Kompenserar ni lite?

Jeg er ikke en av de som har et altoverskyggende behov for å disse svensker – de er helt ålreite folk som regel, og har ingenting å skamme seg for. Sånn sett er de like nordmenn. Dessuten så kan man jo ikke kjøpe mat på restaurant i Oslo uten å bli servert av en vennlig, blond svensk pike, så da må man jo nesten bare like dem.

Men under en harrytur her for noen uker siden, kjøpte vi en tube tannkrem som var preget av litt oljekomplekser. Ikke bare har de behov for å være større – de må nøye seg med å dominere med tannkrem.. Hihi!

 

Seigmen i Operaen, 22/6-2008

Jeg har aldri vært det mest musikalske mennesket i verden, og selv om interessen for musikk er der, blir jeg til tider kalt Drillo – som hadde vært et kompliment hvis jeg var fotballtrener, men ikke når det gjelder å høre på musikk.

Jeg synes dog en del musikk er ganske digg – jeg kan høre på alt fra klassisk til Rammstein, men ikke rap. Og Norge har de siste 20-30 årene hatt mye bra innen rock og alternativ musikk – fremst blandt disse (for meg) er Seigmen.

Gleden var derfor stor når vi fikk tak i billetter til ekstrakonserten som ble satt opp i operaen som et resultat av at den første ble utsolgt på et tusendels sekund. Vi dro tidlig innover for å få med oss middag på Fridays – jeg hadde med meg Siv, og vi dro sammen med kollega Kjetil og kona Vibeke (bloggløs så vidt jeg vet). Maten var som alltid god, og selv om jeg likte de “nye” Texas BBQ ribs’a jeg bestilte, kommer jeg nok ikke til å bytte ut min “faste” livrett, Jack Daniels Glazed Ribs, sånn helt uten videre.

Vi fikk vandret en tur på operaen også, og det var jo ålreit nok – diskuterte opptil flere potensielt fatale Jackass-stunts man kunne arrangere der.

Selve salen virket mindre enn den sikkert er, men sånn er det vel alltid med studioer og saler som man har sett på TV. Mannskoret sto for oppvarmingen, og det var en fornøyelig affære – de sang bra, lyden i salen var overbevisende, og det ble moro når de bl.a. skulle synge nasjonalsangene til nedlagte stater, samt at de opplyste om at det gikk an å sette seg på liste for å ligge med koret.

Men med all respekt å melde – det var ikke for dem vi var der. Det var Seigmen som gjaldt, og det ble klart fra første sekund; De eide scenen og fylte operaen med rå, slem og alternativ lyd. Greit at de ikke har flammekastere eller tygger huet av flaggermus, men her snakker vi hypnotisk totalopplevelse – lys, røyk, scene-rallemikk av en annen verden, og flere av de deiligste sangene planeten har hørt på rullende bånd; De viste virkelig hvor multi-talentfulle de var, og vi fikk passende nok også et skikkelig opera-nummer som det sto respekt av.

Det tok derimot ikke helt av (for meg) før min norske favorittsang gjennom tidene dukket opp – deres monsterutgave av Lillo-sangen Hjernen er Alene – og jeg må si at når 1500 sto og hoppet og brølte i et lysshow som så ut som en mordbrann, var stemningen uvirkelig bra. Konserten ellers var glimrende, men denne sangen alene hadde vært nok for meg. Perfekt gjennomføring.

Selv om det kjentes ut som jeg hadde et ullpledd i hvert øre i timene etter konserten, var dette en utrolig bra opplevelse. Dagbladet er enige, uten at det betyr så mye for min del. Man kan alltid drømme om at Seigmen fortsetter, men gjør de ikke det, er jeg enig med avisen; Dette var en sinnsykt bra og verdig exit!

Good night, sweet prince - may your final journey be peaceful

Jeg har en personlighet som preges av mye rart. Jeg er vanligvis ganske tålmodig, men hvis jeg bestemmer meg for det, kan jeg hisse meg opp på en måte som gjør at jeg blir skeptisk selv. Jeg er allergisk mot å lære ting, med mindre det er et snev av interesse tilstede – da kan jeg sluke fagbøker i et tempo som banker lesing av skjønnlitteratur med en faktor på 100.

Og så har jeg en sinnsyk kjærlighet for snåle, uvesentlige og meningsløse bakgrunnsfigurer som dukker opp flere ganger. Hæ? I Family Guy har vi den onde apen som bor på rommet til Chris. Man ser den én gang, i 3-4 sekunder, og så går det bokstavelig talt 3 år i serien før man ser den igjen. Siden dukker den opp med ujevne mellomrom. Samme med kjempekyllingen Ernie som Peter har et anstrengt forhold til. En gang tidligere i livet sloss de to så fjærene føyk; Plutselig, mange år senere, dukket kyllingen opp igjen og fortsatte kampen. I Simpsons og Futurama har vi de fattige og sultne barna/robotene. Det er mange eksempler på sånne bakgrunnselementer som går igjen og gir mye glede for sånne som meg som synes det er bra å følge med.

Jeg leser en del tegneserier på web – det er mye moro her, og det er også en del fryktelig dårlig. En av favorittene mine er Cyanide & Happiness. En dårlig tegnet, primitiv greie med mye ondskapsfull, svart, dyster og mørk humor.

En av figurene som har gått igjen her og gitt meg mye glede er The Purple-Shirted Eye Stabber (PSES). En figur som ikke har noen andre karaktertrekk enn fargen på skjorta og det faktum at han stadig stikker folk i øyet med en kniv, men som likevel har blitt utrolig populær til tross for at han bare har dukket opp i 6 striper av nesten 1000.

Hans første opptreden var ganske typisk for C&H – helt off the wall dukker han plutselig opp og gjør sin greie. Under en uke senere dukker han opp igjen – her begynte mange av oss å virkelig sette pris på hans særegne stil og spennende eventyr. Over et halvt år går så før han gjør sitt tredje stunt, nok en gang med et sjokkerende utfall. En måned senere snakker vi om et seriøst triumferende comeback – nesten så jeg fikk gåsehud igjen, bare ved å tenke tilbake på det. Ett år etter sin debut, dukket PSES igjen opp i denne reklamen for C&H’s nye nettbutikk. Så, 31. juli 2006, fikk vi det foreløpig siste innslaget fra hans liv, i det C&H kaster et selvkritisk blikk på sine egne svakheter.

Siden den gang har vi ikke sett noe til ham, og jeg må innrømme at det har vært tungt. Jeg vet ikke hvor mange netter jeg har ligget våken og tenkt på hvordan det går med ham, bekymret og spent, men uten å få svar – fortvilelsen ble kun avløst av søvn når jeg var utslitt av hikstingen og tårekanalene var helt tomme.

Så, tidligere i dag, var jeg innom for å sjekke dagens episode, og allerede i første rute, møter vi vår gamle venn. Årene har ikke vært snille mot ham, og karen til venstre fungerer som en surrogat for leseren der han påpeker alle feil og mangler ved vår kjære PSES. Du ser hvor sliten han er, du ser år med bitterhet i ansiktet hans. Og så forandrer verden seg. Hans tid er kommet. Øyeblikket han ble født for. Grunnen til at han lever. Han trodde det ikke var noen mening med livet for ham. At han var en frik, et utskudd, en som aldri ville få oppfylt sine drømmer.

Mens jeg fortsatt satt og kjempet med tårene, kom annonseringen som alle skjønte ville komme – det var slutt. Som dere kan se i kommentarene på diskusjonsforumet, er det mye sorg; PSES er allerede savnet. Noen tror han vil komme tilbake én dag – og mer enn en har sammenlignet ham med Jesus. Det gikk heller ikke lang tid før noen hadde satt sammen følgende vakre hyllest:

Det finnes ikke ord jeg kan skrive som får frem sorgen på en vakrere måte enn det.

Cyanide & Happiness har også en del andre figurer som stadig går igjen – den vanligste er kanskje han som klemmer på pupper på upassende tidspunkter (han er ikke like morsom, men han gir seg aldri).

I tillegg til dette så har de en del bra som du må ha virkelig ondskapsfull humor for å like. Depressing Comic Week var helt genial (trykk Next over stripa for å se alle 6) – samtidig som den jo drar frem virkelige situasjoner som helt sikkert er fryktelig å oppleve. Gleden var stor i April når det så var tid for Depressing Comic Week 2 (trykk Next for å se alle her også). Som sagt – dårlig humor, dårlige tegninger, og seriøst absurd til tider.

Enda har det skjedd bra ting der også – en ivrig leser fridde til kjæresten sin via tegneserien, og fikk ja!

Ellers har serien dekket fantastisk mange temaer på sin teite og ondskapsfulle måte; 11. September, familiegjenforening, homofili, klønete sosiale situasjoner, meningen med livet, mer mening, det fantastisk absurde, statusjag, funksjonshemmede, døden, slosskamper, superhelter, homofile ekteskap, motivasjon, flere superhelter, flaks, kule triks, barneporno, tvilsomme kamerater, argumentasjonsteknikk, online rollespill, parodier på populærkultur (?), erotikk, onani, moralsk forfall, pedofili, metahumor, drømmer, falske forventninger, overraskelser, å endelig oppnå sine mål, sine egne mønstre, gyneokologer, overnaturlige evner, etikk, downs syndrom, vinnerinstinkt, mordetterforskning, konemishandling og narkotikaavhengighet. Dette er selvfølgelig bare et bittelite utvalg.

Jeg anbefaler alle å ta en titt – les deg gjerne igjennom hele. Får du deg en god latter er det bra. Blir du bare sinna, har ikke vi samme type ondskapsfulle humor! :)

Rundtom - Norges dårligste veikryss?

En av tingene jeg ikke kommer til å savne når jeg flytter til Konnerud, er Rundtom, veikrysset like ved der jeg bor. Joda, Rundtom-nissen finnes og det er masse slitne, ubrukelige folk som har jobbet på Statoil-stasjonen der, men bortsett fra det er det lite å snakke om. Selv om jeg sikkert kommer til å tilbringe ett og annet minutt her i fremtiden også, skal det bli en sann glede å få dette ut av hverdagsrutinene!

Bildet er stjålet fra Google Maps og er i relativt laber kvalitet, men det er det beste jeg fant.

For de som er delvis - men ikke helt - kjent i området, ligger Statoil Rundtom midt mellom pkt. A og D i bildet.

Vei A går sørøst ut av bildet mot Kobbervikdalen, Vestfold og sørlandet.

Vei B går inn mot sentrum av Drammen, Drammenshallen o.l.

Vei C er Tollbugata, vår nitidig fremstilte ghetto, som på diverse måter snirkler seg mot togstasjonen.

Vei D går til bl.a. Tangen og Kobbervikhagen der jeg bor.

Min arbeidsplass ligger sørøst for bildet - normalt ville man ta vei A for å komme dit, mens jeg vanligvis kjører en enveiskjørt vei lenger sørøst for D som sparer meg for en tur innom Rundtom. På vei hjem, derimot kommer jeg fra A og nordvestover, kjører inn til høyre, og tar D tilbake til der jeg bor. Helt konge - alle i hele verden har vikeplikt for meg, så jeg er fus.

Noen ganger kjører jeg folk til byen ved å kjøre fra A til C - da har jeg kun vikeplikt for D, noe som er greit nok, med mindre det er stor trafikk fra A til B, som gjør at folket fra D og C blir stående og stange i krysset og mer enn gjerne sperrer for de som skal fra A/B til C.

Legg også merke til at alle som er i krysset har vikeplikt for de som kjører fra A mot B - dette er forkjørsvei sånn at det gjerne blir stående mest mulig folk inne i krysset.

I rushtrafikken om ettermiddagen er det som regel lett trafikk fra D og A, og tung trafikk fra B og C. De som skal fra B til A har det stort sett ganske greit, mens de som skal fra B til C/D har vikeplikt for de som kommer fra A. Dermed blir det stort sett alltid en opphopning her. De som kommer fra D og skal mot C, koser seg. De som skal fra D til B, blir stående og vente på alle A'ene som skal mot B, samt det generelle kaoset. De som kommer fra C blir stående i flere hundre meter med kø, fordi de er fucked uansett hvor de skal - men ikke så ille som for C eller D som skal mot A! De er nemlig bitchen til absolutt ALLE! Spesielt hvis man kommer fra C og skal mot A, er sjansen gedigen for at man blir manisk depressiv, rett og slett fordi man har vikeplikt både inn i og ut av krysset.

Dette fører selvfølgelig til at folk blir aggressive og gjør dumme ting. Stadig vekk kjører C/D'ere som har fått nok hardt ut i retning A, som gjør at det blir skrik og hyl og tut og bråbrems fra de som kjører fra B til A. Man ser også ofte folk som skal fra C til D klikke og hive seg ut i det - det er nemlig sånn at når man har fått nok, får man automatisk forkjørsrett, og da vil alle andre automatisk skjønne at du kommer kjørende fra siden. Denslags blir det harmoni av.

For kun et par dager siden skulle jeg kjøre fra D til B, på et tidspunkt hvor det var lite trafikk. Dette er da en av de "banene" man kan kjøre uten å ha vikeplikt for noen andre enn de som kjører A til B. Omtrent samtidig som jeg kom kjørende, kom det en fra B som skulle mot D, og en vrakkjørt hvit møkkabil med en somalier i fra C som skulle mot D. Det korrekte da er at jeg og B->D skal kjøre først, mens C skal vente på oss begge og så kjøre til D. Men uansett hvor mange av C's kjære forgjengere som har vært taxisjåfører og kanskje til og med forstod skiltene som står overalt, tok han initiativ og kjørte midt ut i krysset. Neida, ikke fort. Han kjørte sakte ut i krysset, og stoppet der, sånn at jeg og han som kom andre veien måtte bråbremse. Instinktivt kastet jeg blikket mot ham for å prøve å skjønne hva han dreiv med, og i det vi fikk øyekontakt, var det nesten som om det var et glimt av noe der inne. Ikke akkurat som at han forsto at han hadde gjort noe feil.. Mer som at han tenkte "Ooops.. Best å være klar til å anklage noen for rasisme!"

Heldigvis løste han situasjonen på den mest mulige elegante måten - han stoppet helt opp, sånn at ingen av oss kom noen vei, og gliste et fårete glis som jeg tror kun er mulig å få til med liberal og rutinemessig misbruk av khat. Så la han merke til at ingen kom noen vei så lenge han sto der han sto, så han brummet avgårde i Postman Pat-tempo. Så fort han var borte kom jeg meg videre, men jeg kan tenke meg at B->A måtte kjempe innbitt for å ikke bli til Hulk.

Hvorfor gidder jeg å hisse meg opp over noe så trivielt? Fordi jeg betaler en uhyggelig sum penger hvert år i veiavgifter, skatt og andre ting som jeg sjelden får en dritt igjen for. Uavhengig av hvem som er i regjering og hvor mange somaliere taxisjåfører vi skal ha i trafikken, er det på tide å slutte å være idiot, og fikse opp litt på den tragiske standarden vi har på veinettet her i landet - både i de store byene, og mellom dem. De kan godt begynne med å lage en stor rundkjøring av Rundtom - da har alle ihvertfall en viss sjanse til å komme seg avgårde, og vi slipper kanskje folk som skal fra C til A som plutselig hopper ut av bilen og lager massakre med maskingevær og kjepper.

Trenger vi begge?

Min bror Lars fikk meg til å tenke på noe her for en god stund tilbake - hvorfor finnes både Meg Ryan og Melanie Griffith? Hadde vi ikke klart oss fint med bare én? Greit at de er søte nok begge to, og greie nok til det de gjør, men det er jo stort sett det samme! De er litt like, de spiller ofte i samme type filmer, og ingen av dem har egentlig noe å by på som ikke den andre også har. Jeg foreslår egentlig at de blir slått sammen til én, så blir det lettere for alle.

Grunnen til at jeg tenkte på dette igjen, var at et programm om Norgesvenner plutselig sto på på NRK1. Her viste de noen klipp med både Lill Lindfors og Lill-Babs. Kan noen med hånda på  hjertet forsvare at vi har begge to? Hva er det den ene bidrar med som den andre ikke kan ordne? Hadde du møtt en av dem på gata – hadde du virkelig visst hvilken som var hvilken? Jeg trodde ikke det.

Det som selvfølgelig er sjokkerende, er at vi (den vestlige sivilisasjonen) kan ta oss råd til å duplisere denne typen folk, men å ta noen prosent av oljefondet til å sikre verdig eldreomsorg, et næringsliv med flere bein å stå på eller landsomfattende kirkebrann, nei det lager inflasjon!

Neida, jeg beskylder ikke den norske regjeringen for å stå bak disse – her er det to amerikanere og to svensker. Fair enough.

Men kom ikke og fortell meg at ikke denslags skjer her på berget også. Finn Schjøll og Esben Esther Pirelli Benestad sier jeg bare. Det holder med én!! Espen Skjønberg og Nils Ole Oftebro? Ca. 20 års aldersforskjell er alt de har å vise til. Sandra Lyng Haugen og Tone Damli Aaberge? Dere vet jeg har rett. De går for akkurat det samme, ikke prøv å påstå noe annet.

Noen som har noen andre eksempler?

Heinz sukkerfri ketchup

Som diabetiker har jeg endret en del på kostholdet – greit å ikke bli blind og få nyresvikt før det er absolutt nødvendig. Jeg burde selvfølgelig også trene mer og være mindre slask sånn generelt, men alt til sin tid.

Én av tingene som kommer som en selvfølge når man skal tilpasse kostholdet til sukkersyke, er å redusere inntaket av sukker. Her hadde jeg et massivt forbedringspotensiale, og jeg kan med hånda på Snickersen si at jeg spiser mye mindre sukker nå enn før.

Noe annet som tilsynelatende ikke er like åpenbart, er at familien til sukkeret, karbohydratene, kan være minst like viktige å redusere eller kutte ut. Mat som på ett eller annet vis inneholder hvete har en ganske drastisk effekt på mitt blodsukker – ved å kutte ut brød og pasta har det stabilisert seg der nede hvor vanlige mennesker med effektivt insulin ligger.

Anyway, for å gjøre et allerede alt for langt innlegg noe kortere, la oss komme til saken; Heinz har kommet med en sukkerfri (eller sukker-redusert, som det heter så fint) ketchup. Dette er gode nyheter for oss som liker det – jeg har alltid spist en del pølser og annen søppel (hallo, det er da en grunn til at jeg fikk diabetes) som gjør seg godt med ketchup. Er denne så noe å spare på?

Det er ingen hemmelighet at jeg er av de som alltid har synes Heinz ligger langt foran Idun (som også har sukkerfri varianter av sine ting) når det gjelder smak. Det er derfor med glede jeg registrerer at dette er like godt som vanlig Heinz-ketchup. Det funker på pølse, det funker på burger, og da funker det helt sikkert på det meste annet jeg også kunne tenke meg å dynke med rød glede.

Men en ting er litt irriterende. Det er forsåvidt greit nok at flaska er i en sånn opp-ned variant sånn at den står på lokket. Men den er laget sånn at selv om du klemmer ekstremt løst på den – som om du gir en forsiktig klem til en knott du egentlig ikke er så glad for å se igjen – så står ketchupstrålen som ut av en Kärcher K 855 HS plus – det blir lett til et 1:1-forhold mellom pølse og tomatsaus. Kan det være nødvendig? Det hadde ikke holdt med f.eks. 1kg ketchup pr. pølse?

Bortsett fra dette kan jeg anbefale denne til alle som liker pølser og trenger å få litt mindre sukker i kroppen!

I can has house?

(Tittelen er bare en vennlig referanse til LOLcats, som vi selvfølgelig aldri kan få nok av)

Da er det hermed offisielt – Siv og jeg blir samboere, i et hus vi har kjøpt på Konnerud. Huset er fra 1981, er på to etasjer, er digert, har peis, vaskerom, vindfang, veranda på to sider, og i det hele tatt – det er et hus!

For to uker siden var jeg på cruise med jobben, og underholdningen under middagen besto av sang fra Jonas Fjeld og Ole Paus. De som kjenner meg godt vet at jeg var en stor fan av Paus i “gamle dager” når han sang slemme, samfunnskritiske sanger om litt av hvert. Uansett, her åpnet de ironisk nok med en sang som handler om at dersom man havner på Konnerud, så har man kjørt seg bort. Hurra?

Noen vil muligens påpeke at dette skjer tidlig. Og ja, sånn teknisk sett har man kanskje rett i det. Men i motsetning til alle andre som har hoppet i ting før, tror vi at det kommer til å gå bra! ;) Neida, vi ser jo at ting har gått fort. Samtidig tror vi at vi skal klare å få til dette her. Og går det på trynet, har vi ihvertfall bunnløs gjeld sammen resten av livet. :D

Det er nå offisielt at vi tar over huset 15/7-2008 kl. 12:00:00.000 – du kan banne på at jeg skal inn og bæsje kun kort tid senere! I det minste er det planen, så får vi bare satse på at det ikke blir noen flere skogbranner i nabolaget med det aller første..

Kun et par hus bortenfor oss bor en kamerat/kollega/sjef som jeg har jobbet sammen med i 11 år. Som en annen kollega har påpekt - vi blir sikkert enkle å ha med å gjøre på jobben etterhvert. Her skal det schemes og diskrimineres mot alle! Bare vi i Konnerud-mafiaen skal herske.

Så fort vi flytter inn og får på plass alle de viktige møblene (som i praksis betyr seng og subwoofer) er det fare for at det blir en innflyttingsfest eller fem. Stay tuned!

Bruk stemmeretten… på internet?

For de av oss som har en nerdeside, er internet et sted hvor man kan få utløp for det meste, og oppdage en hel verden av folk som er like syke eller sykere enn deg selv. Diverse internet-fenomener herjer stadig kloden; Kjedelige saker som Hampster Dance har måttet vike plassen for fenomener som “Ate my balls”-epidemien, modifiserte tegneserier, rickrolling, dramatic chipmunk, All your base are belong to us, Bert is Evil, Goatse.cx, Chuck Norris facts, 2 Girls 1 Cup, Tourist Guy, Star Wars kid og mye mer. Her er det timesvis med god underholdning hvis man har dårlig sans for humor. Men for det meste er dette passiv underholdning – hva med oss som liker å late som om vi er litt mer aktive?

En tidvis forstyrrende trend er muligheten til å stemme på forskjellige ting – det har jo til tider blitt omtalt som et samfunnsproblem at unge mennesker legger seg ut på deiligst.no eller hotornot.com for å bli stemt på. Men hallo – dette er internet! Her har vi vesentlig sjukere ting å finne på! OBS, det finnes ting her som kan gjøre deg kvalm og rasende!

Du kan rangere hva du vil: Tattiser, turbaner, mustanger, lunch, bæsj, PCer, akvarier, mullets, nettverksdiagrammer, fjes, dverger (nede ser det ut til), downs, camel toes, spy, gassmasker (bare én, men likevel), parkeringer, likmaling i trynet, fiser og aper!

Men dette er selvfølgelig bare et lite utvalg av hva man kan kose seg med på nettet – har du noen websider, fenomener eller lignende som gjør at du ler så du raller? Legg igjen en kommentar!

What the hell?

Denne saken har tydeligvis gått meg hus forbi inntil jeg kom over den i DT. Så de får henvendelser som krever eksorsismer, men de er helt udramatiske og så må likevel han som gjør det holdes anonym?

Hva er dette for noe bortsett fra ren overtro? Skal de forsøke å helbrede homofile, eller kanskje slenge noen hekser på bålet?

Nei, man skal kanskje ikke forvente at den katolske kirke kommer ut av middelalderen med det første. Det tok dem jo bare 360 år å frikjenne Galileo Galilei for kjetteri – han ble jo pælmet i fengsel og torturert fordi han hevdet at jorda gikk rundt sola, og dette frikjente de ham for i 1993! Er det rart man flirer?

Ut på tur, alltid .. eh .. retur?

Kjapp tur ned til Aalborg i Danmark og opp igjen i dag. Eller - kjapp og kjapp - måtte stå opp kl. 0400 i natt for å rekke flyet. Må innrømme at kombinasjonen av FlyToget fra Asker og innsjekking på nett før avreise (tok det i går kveld) gjør livet noe lettere. Man lærer seg etterhvert å bli litt minimalist på sånne turer også - kun det aller mest nødvendige får være med. Det gjør det lettere å bære, raskere gjennom sikkerhetssjekken, og er til mindre irritasjon for andre passasjerer.

Og andre passasjerer kommer man ikke utenom uansett. På denne typen fly - mandag morgen kl. 0705 til København - kommer man ikke unna at de fleste er business-typer. Som meg sitter de der i skjorte og forsøker å få i seg flyfrokosten innenfor sin allokerte verden på 200 kubikkcentimeter uten å søle utover hele seg. I motsetning til meg leser de aviser og får med seg hva som har skjedd i verden. Jeg bare sitter i koma og prøver å holde munnen igjen. Det blir litt som et lite samfunn på et fly, eller en stor familie. En stor familie som spiser frokost sammen og helst vil ha minst mulig med hverandre å gjøre. Dama som sitter ved siden av meg er forsåvidt relativt pen der hun sitter og sover, men baklyset fra vinduet understreker hvor mye hår hun har i trynet. Det er forsåvidt greit det, sånn er det vel med de fleste, det synes bare vanligvis ikke så godt.

En av fordelene ved å sjekke inn på forhånd, er at jeg får midtgang på alle fire flyturene, samt nødutgang på tre av dem. Ettersom jeg er litt større (både i høyde og bredde) enn et gjennomsnittsmenneske, er det veldig ålreit med en mulighet for å strekke litt på bena. Dessuten gir det meg en stor fordel når den mest aggressive delen av ritualet setter igang - landing og rullebane-taxi blir etterfulgt av at setebeltelyset skrus av - plutselig er det hver mann for seg selv, dog eat dog, og folk går over lik for å komme først ut av flyet. Det de mindre rutinerte ikke er klar over, er selvfølgelig det at man i det øyeblikket man IKKE sitter i midtgangen, er bitchen til alle rundt deg. Du skal ikke noen steder før de er borte! Ha! Det er også mange som synder mot den uskrevne (men universiellt observerte) regelen om at man lar de på raden foran gå ut før man selv presser seg frem. Her ser vi da den positive delen av min størrelse - å presse seg frem forbi meg i en trang flygang koster mer enn det smaker. Og jeg kjemper innbitt. Han som sitter i det andre midtgangsetet på samme rad som deg, er din verste fiende. Han (eller hun) må knuses. De går ut av setet likt som deg, vanskelig å få en fordel der. Trikset ligger i forberedelsene. Hvis man enten har alt man skal ha med seg klart i det setebeltelyset slukkes, eller har det liggende lett tilgjengelig i bagasjehyllen over seg, er det en smal sak å vri et bein ut i midtgangen slik at man teknisk sett er foran. Og det er alt som skal til. Uansett hvor ivrig han måtte være, har man først beinet foran ham, er kampen over - han vet bare ikke at han har tapt enda. Gradvis sklir man inn foran ham ved hjelp av friksjonsfri rotasjon, før det til slutt er ugjenkallelig over og han innser at han vil gå ut som nr. 2 fra denne raden.

Hva vinner man så på dette?

Kanskje 3 sekunder på vei ut av flyet. Det viktige er selvfølgelig ikke tiden man vinner, men det å vinne i seg selv. Og mens man drikker seierens søte nektar, vet man at trynet som kommer tuslende bak deg har fått en dårlig start på dagen. "Jeg har tapt", tenker han. Selvtilliten har fått en trøkk. Hvorfor er det så viktig for meg å slå ham? Det er ikke det. Men det er viktig for ham. Han prøver seg. Det koster.

Det er stort sett ganske vanlige mennesker som sitter på disse flyene, sånn utseendemessig. Ganske mange er bleikfeite sånn som meg, noen har fremgangshjelm (korrekt hår), mens andre er skalla. En som sitter tre rader foran meg har noen sinnsyke øyenbryn, de går minst fire cm ut og opp fra skallen hans. Det er befriende få Gillette-typer her. Noen suits er det jo, men de har helt vanlige haker og lever fint med det.

Møtet går forsåvidt helt greit. Jeg skal bare være rådgiver for et firma som jobber med de samme tingene som oss i Danmark. Et spennende prosjekt, og jeg tror løsningen jeg kommer opp med vil være bra for kunden. Når det er sagt, blir jeg under min egen presentasjon klar over hvor nasal og monoton min egen stemme er. Ikke det at jeg ikke vet dette fra før, det er bare slitsomt å høre på det. Men det går vel greit. Vi slapp de helt store språkproblemene også.

Neste på timeplanen var et par timer med venting på Aalborg flyplass. Får ikke lov til å gå gjennom sikkerhetssjekken før en halvtime før boarding, og utenfor er det fint lite å finne på. Jeg kjøper meg et dansk Illustrert Vitenskap og en is, og setter meg ned og leser i halvkoma. Tiden går i teorien, i praksis ser jeg ikke mye til det.

Når jeg endelig kommer meg inn på flyet til København, sovner jeg umiddelbart. Herlig evne å ha.

Under dagens siste flytur er jeg derimot mer våken. Sitter og koser meg med Aftenposten, mens de to digre, danske hooligansene jeg sitter ved siden av tar god plass. Jaja, jeg har midtgang, jeg henger litt utenfor. Fikk kjøpt meg noen bøker på Kastrup også - de pleier å ha bra utvalg i den kiosken som er like ved B-gatene.

Går rett ut av flyet og inn på FlyToget - klarer heldigvis å presse meg gjennom stimen med TaxFree-ville nordmenn uten stor dramatikk. Får programmert litt på toget også. Hurra for 2008! Ved å skru av wifi og kjøre HPen i strømsparingsmodus holder batteriet i praksis nesten i 4 timer. Det er nok til å glede en gammel nerd. Litt mer RAM nå..

Hvis jeg skal klage på noe som helst, så er det det trådløse nettverket ombord på FlyToget. Denne PCen har vært ekstremt snill når det gjelder å koble seg til utstyr og nett av ymse kvalitet, men her er det ikke snakk om. Jeg har glimrende signalstyrke hele veien også. Kanskje i 2009..?

Hvorfor skriver jeg forresten alt dette? Jeg vet ikke, ihvertfall ikke fordi jeg tror at noen gidder å lese det. Alle bloggere er vel til en viss grad selvopptatte og PR-kåte, og ønsker at folk skal synes de forteller om interessante ting, men alt jeg i praksis kan håpe på er en billig latter ut av de max. 3-4 som leser dette, hvorav én er min egen mor. Hei hei til deg, forresten.

Jaja, da var turen slutt, på tide å gjøre noe helt annet! Et langt døgn er omsider over, på tide å sove litt før jobben venter igjen!

Paven - en tilrettelegger for pedofile

En av favorittløgnene til de religiøse er at vi ateister ikke har moral; De har derimot tilgang til selve kilden, i form av en selvmotsigende tekst funnet opp av ignorante ørkenbønder for 2000 år siden og stadig redigert av maktsyke opportunister siden den gang.

Det artige med moral er selvfølgelig hvor lett det er å kjefte på andre folk, mens man selv lever etter helt forskjellige regler.

Dette dokumentarprogrammet fra BBC forteller om folk som systematisk har blitt misbrukt av ansatte (dvs. prester og oppover) i den katolske kirke i sin barndom, og hvordan disse lovbruddene har blitt dysset ned og holdt hemmelig mens vatikanet har flyttet rundt på de skyldige for å skjule dem fra loven.

Det er få ting i vår verden som er så ille som pedofili - en av de overgrepene hvor jeg helt klart mener at dødsstraff er på sin plass. Men å skjule aktive pedofile fra loven og flytte dem til nye menigheter så de kan fortsette virksomheten sin? Dette er langt mer enn bare medvirkning, og her burde den katolske kirken strippes helt både for sin moralske autoritet og sine enorme rikdommer - som om noen pengesum kunne gjøre godt igjen de horrible handlingene "Guds menn" har utført på uskyldige barn.

Nok et bevis på at det ikke finnes noen som helst sammenheng mellom religion og moral - to konsepter som er helt uavhengige av hverandre!

Indiana Jones og Krystallhodeskallens rike

George Lucas, Steven Spielberg og Harrison Ford har slått hodene sine sammen og laget en fjerde film om action-arkeologen Indiana Jones. For de av oss som liker lettvint underholdning, mysterier, ekle dyr, grotter og lignende er dette selvfølgelig høytid - det er visse ting som bare hører hjemme i en Indiana Jones-film, akkurat som det er lyssabler i Star Wars og robotene blir onde og vender seg mot menneskeheten i sci-fi-filmer hvor de er med.

At Harrison Ford ikke er noen ungsau lenger blir det ikke gjort noen forsøk på å skjule - de gjør det vel heller til et poeng og et tema i historien.

Historien dreier seg rundt en krystallhodeskalle som må returneres til en skjult by i langtvekkistan, og her må jeg komme med en innrømmelse: Hver gang jeg ser lignende historier i Donald, Indiana Jones-filmer eller andre steder hvor man oppdager skjulte byer, synes jeg det er teit at de går inn i en hule, en grotte eller en foss, gjennom masse ganger - og så kommer de ut på et enormt område som bare må være synlig fra et fly. Ok, det er greit at de ikke ankom alle lokasjonene pr. luft her heller, da handlingen foregår på slutten av femtitallet, men likevel..

Realisme i action-sekvensene (eller noe annet sted, for den saks skyld) er ikke noe tema her - bare moro hele veien. En gammel mann som Indy ville jo ha vært dau flere ganger før filmen var halvveis hvis han virkelig gikk igjennom det som skjedde, men det er bare sånn det skal være.

Helt greit tidsfordriv som ikke lever helt opp til forventningene, men verdt å kaste bort litt tid på. Filmen får 7 av 10 skalla feitinger.

Draumspelet

En liten oppdatering på hva som skjer på drømmefronten - siden jeg stort sett kun husker de sjukeste drømmene mine, virker jeg nok som en psykopat, men det er greit.

For en ukes tid siden drømte jeg at noen hadde hengt opp en (et?) grise-anus på en tørkesnor. Ikke hele rumpa, bare huden i selve cornholet og med en diameter på ca. 5 cm, sånn at den ble rund. Den var ganske bleik også. Jeg vet ikke helt hvordan jeg visste at det var en griseanus, men det visste jeg. Mer mening enn det var det ikke i drømmen, tror jeg.

I natt vet jeg ikke hva jeg drømte, men jeg våknet ihvertfall av at jeg grep tak i Siv og utbrøt "HER SKJER DET TING!" - der og da synes jeg hun lå 45 grader bakover (som om det var et stup på hodeenden av senga), og så det som min plikt å prøve å redde henne. Forstår at hun ble litt skeptisk. Jeg husket ikke dette før hun nevnte det for meg til frokost.

Sånn, da er det bare å psykoanalysere og dømme meg. :)

Hvor vanskelig er det egentlig å lure folk?

Nei, jeg snakker ikke om Terje Hauge.

Dette (samt resten av de 8 delene) burde være pensum for folk som tror på alt de ser på TVNorge.

Han er flink, og ikke snakk om at jeg forstår hvordan han gjør det han gjør.. Men han er en annerkjent luring som INNRØMMER at han jukser - da burde det ikke være noe stort sjokk at andre også kan gjøre det samme.

Argh!

Når skal folk slutte å være blåøyde overfor religion og tillate alt så lenge man tror!?

Dette her har skjedd i vår verden, i 2008, men saken får vel ikke noe oppmerksomhet her på berget, da vi er for opptatt med å slikke ræva på idioter som ble fornærmet av noen tegneserier. Religionsfrihet er like ille som pasifisme, det er i praksis en oppfordring til å rettferdiggjøre ræva oppførsel med overtro!