Bittert comeback eller anstrengt fortrengelse av glis?

Jeg har fått litt kjeft i det siste (ok, et par kommentarer her og der) fordi jeg ikke har blogget så mye ondskap på en stund. Bare glede og dansende alver overalt, og det kan vi ikke ha noe av. Men det har ikke vært lett. Det har vært en vanskelig tid – jeg har rett og slett hatt så mye medgang i det siste at det har vært vanskelig å være sint. Det er ikke så lett å kalle frem raseriet når det meste går din vei.

Heldigvis har man fiender som ikke svikter.

Neida, de har nok sannsynligvis ikke noe utpreget fiendskap til meg. Men jeg hater dem som pesten. Og i bilen på vei fra en lang installasjon i dag, møtte de opp i radioen for å fyre opp under hatet og få blodet til å koke.

Noregs Mållag. Det klør i nevene bare jeg hører navnet.

Til de av dere som har et nogenlunde positivt forhold til nynorsk: Dere kan godt slutte å lese nå. Dette kommer ikke til å bli sakelig eller noe du får noen glede av. Uansett hvor gode og riktige argumenter du måtte ha, vil jeg bare fnyse og ignorere dem. Det gjør jeg jo alltid allikevel, men spesielt i dette tilfellet.

Tilbake til radioen. En eller annen gurk i mållaget har fått det for seg at det bør vurderes å fjerne momsfritaket for aviser som ikke har en viss andel nynorsk innhold.

Allerede her fniser vi i fellesskap og rister på hodet - “Ha ha, de snåle utkantsnissene, har noen puttet syre i narkotikaen deres igjen?” spør vi oss mens vi instinktivt gjør klar til å overse dem igjen. Alltid er det noen her i landet som skal tvinge noen til å slutte med noe de ikke selv liker. Avholdsfolket er mestre i det, de spilleavhengige også. Hva blir det neste? Skal Blindeforbundet kreve at vi andre slutter å se for å redusere forskjellene? Må vi gjemme armene våre når vi skal på fest sammen med folk fra Amputertes Landsforbund?

Målnissen mente at momsfritaket i aviser er en indirekte statsstøtte til disse avisene. Og det kan nok stemme – for aviser vil vi jo gjerne ha. Selv om ikke alle leser dem. Jeg for eksempel. Jeg foretrekker å være ignorant og ha sterke meninger på instinkt, hold de jævla faktaene deres for dere selv. Anyway, så mener han videre at aviser som nekter sine ansatte å skrive på nynorsk (noe visstnok få gjør i praksis, selv om de ofte har sterke preferanser for bokmål) i praksis er språk-rasister, og at dette summerer seg opp til å bli statsstøttet diskriminering.

Kjære herr forvirrede språknisse – hei hei til deg! Verden her! Du husker oss? Synes du ikke det er pinlig at vi lever i et knøttlite land med to offisielle skriftspråk (tre hvis vi teller med reinsdyrpulerne som løper rundt i klovnedrakt oppi nord, men hvem bryr seg vel om dem?), der det ene er en konstruert sammensetning av masse forskjellige dialekter som aldri har eksistert som et eget språk på egen hånd? Hvorfor insisterer dere så instendig på å forsøke å tvinge driten deres ned i halsen på oss andre? Ikke gi meg mer dritt om språkrikhet og vakre lydmalende ord. Vi trenger språket for å gjøre oss forstått – bokmål fungerer i massevis! De fleste av oss forholder oss faktisk til det allerede. Det er forholdsvis moderne, og selv om det til tider kan virke litt fattig sammenlignet med de store verdensspråkene, får vi det som regel til. Nynorsk er den stygge, halvtomsete tvillingbroren som familien holder gjemt på loftet, fulle av skam og i et evig håp om at ingen skal avsløre deres livsløgn. Nynorsk er han som ingen inviterte på festen men som tvingte seg på likevel, drakk opp all alkoholen, voldtok damene og urinerte triumferende på arrangøren før han svimte av i en pytt av sitt eget spy midt på dansegulvet. Nynorsk er mutant-kjærlighetsbarnet til Per Inge Torkelsen og Tommy Steine etter het, radioaktiv man-love. Deilig mentalt bilde? Det er sånn jeg føler det for nynorsk.

Jeg boikottet nynorsk i alle nivåer det dukket opp i min skolekarriere, og fikk karakterer deretter. Da som nå dreit jeg i det meste og tok ikke det så tungt. I en periode hvor jeg forsøkte å lære nyansene i et allerede komplisert nok språk som norsk er (og noe jeg på ingen måte regner meg som utlært i), var nynorsk kun en forvirrende irritasjon. Det var likt nok til at det ble vanskelig. Jeg har ikke tall på hvor mange femtilapper jeg har rettet til “Norge” – du vet, egennavnet på vår nasjon. Hvor “Noreg” kommer inn i bildet vet ikke jeg, men det er noe LATTERLIG PISS som dere kan trekke tilbake inn i den mørke ræva dere dro det ut av.

Målfolkets favorittargument er at bokmål er dansk. So fucking what? Vi var underlagt Danmark en liten stund, det er en del av vår historie og har faktisk bidratt til den naturlige evolusjonen av språket vårt. Skal vi fornekte historien? Hvis du ikke hører forskjell på dansk og bokmål i 2009 er det kanskje ikke alle oss andre det er noe galt med.

Enkel oppsummering: Bokmål er det eneste naturlige skriftspråket vi har her i landet. Sossene kan få beholde riksmål som en kuriositet, men nynorsken må brenne så fort som mulig.

Merk: Dette er ikke et angrep på dialekter. De digger jeg. Men det er forskjell på en dialekt og et konstruert skriftspråk. Måtte Ivar Aasen brenne til evig tid, skadene han har påført det norske samfunn er ubetalelige og kan aldri tilgis.

Og til dere utkants-gurker som trosset advarselen og leste helt ned hit: Nå er det slutt for denne gang. Grip hardingfela, sett deg på fjordingen og ri inn i solnedgangen med roser i kinna og et friskt eple i hånda. Som premie for din utholdenhet skal du få Runes Ironipris: Analsex med Den evige Toer, Tone Damli Aaberget. Tell her I sent you.

‘Jeg har en god og en dårlig nyhet…’

Hvordan man reagerer når man blir presentert med dette varierer selvfølgelig. Hadde man hatt noen idé om forholdet mellom den gode og den dårlige hadde det kanskje vært lettere.. hvis de er sånn nogenlunde like, kan det være greit å få den dårlige først. Hvis den dårlige er MYE verre enn den gode er god, er det greit å gjøre unna den gode og så fokusere på smellen som kommer.

I mitt tilfelle er den gode såpass mye bedre enn den dårlige er slem, så vi åpner med den triste nyheten at TexBurger – en av mine trofaste leverandører av valker og kilo – gikk opp i flammer i natt. Alle som kjører en del mellom Oslo og Drammen kjenner til burgersjappa på Maritim i Oslo hvor det stort sett alltid er kø. Jeg har ikke tall på hvor mange “Big Tex Cheese” jeg har spist her gjennom årene, og det ble umiddelbart trykket stemning på kontoret når nyheten kom i dag. Man kan også lese at horder av brannmenn stormet til for å slukke – som så mange arbeidsgrupper har nok også de tilbragt mang en lunsj med godsaker her. Eierne av plassen har nok tjent godt med kroner, og vi vet jo ikke om det var en frityrkokerbrann eller pensjonering gjennom forsikringssvindel som har foregått, men savnet vil de bli. Og kommer de evt. tilbake skal de nok få satt diabetes på enda en generasjon eller to. Uansett, inntil videre – takk for alt! Jeg er et større menneske på grunn av dere, men så lenge jeg kan se tissen min uten å bruke speil er jeg happy.

Kommer de ikke tilbake forventer jeg en symbolsk begravelse i regnvær med sekkepipe og 21 BigTexCheese-salutt. Respekt!

Så over til den gode nyheten. Det vil si – den er god for meg. For dere andre betyr det nok ikke så veldig mye. De som har fulgt med på Facebook utover dagen har fått med seg at den gamle leiligheten min har blitt lagt ut for salg. Siv var aldri spesielt glad i den, så når vi ble samboere ble den lett ofret. Jeg har beholdt den en stund i håp om å få brukt litt tid på å pusse opp litt mer og gjøre meg ferdig med noen prosjekter (sånn som kjøkkenet som denne bloggen opprinnelig handlet om), men jeg er en lat jævel og alt tok mye lenger tid enn antatt. Nå som det er baby på gang er det vel lite sannsynlig at jeg får MER tid til leiligheten, så da var det på tide å selge.

Jeg bodde der fra 1996 til for litt over ett år siden, og har mange gode minner derfra. Mange egner seg ikke på trykk selvfølgelig – særlig ikke nå som jeg er på vei til å bli en ansvarsfull og respektabel familiefar. Knis. ;)

Men noe moro har jo skjedd der. Mang en kveld ble tilbragt med kollega Kjetil når vi begge var single, der vi satt i narkofylla og så på sinnsykt sære skrekk- og tegnefilmer. Her fant vi opp vodkamilkshaken som vi stort sett spydde av hver eneste gang vi drakk den – og vi drakk den ofte. Her sto jeg i sofaen og strigråt når Rosenborg slo AC Milan på bortebane i Champions League i 1996, og igjen når Norge slo Brasil i fotball-VM to år senere. I denne leiligheten ble Sloth født, og mange planter døde her. I løpet av mine år som eier av leiligheten har Drammen gått fra å bli sett på som Norges analåpning til… vel.. å bli en litt mer ålreit by. Jeg har fått pusset opp badet. Jeg har lekt litt håndtverker og nesten pusset opp kjøkkenet ferdig. Jeg tok til og med oppvasken 4-5 ganger. En gang pyntet jeg til jul også. Når flere av oss på jobben ble bedt i forlovelsesfest til noen vi kjenner i England gjennom firmaet, og vi ikke kunne, arrangerte vi like godt forlovelsesfest for dem i Drammen, med blinkskyting og fyllekjøring (på PC-spill). Ingen ble skadet, men bare så vidt.

Minnene er like mange som de er tvilsomme. Og nå er det altså slutt. Det var visning i går (søndag) og jeg ble overrasket over hvor mange som dukket opp. Megleren hadde sagt det var stor interesse (det er tross alt ikke SÅ mange leiligheter man får tak i med prisantydning på 820.000), men jeg hadde ikke trodd på slik respons. Det var kanskje 25-30 enkeltpersoner/par innom på den timen som var satt av. Både megleren, Siv og jeg svarte på spørsmål så godt vi kunne, og selv om alle kunne se at dette var en slitt leilighet med behov for å pusses opp i flere rom, så virket det som det var oppriktig interesse fra 4-5 av de som var der. Og jeg må få sagt at dersom Siv etterhvert velger å vende ryggen til læreryrket, så kan selger eller megler absolutt være et alternativ; Hun sto på og hjalp til på en imponerende måte. Stor takk, jenta mi!

I dag tidlig var da selvfølgelig spenningen stor. Jeg hadde på forhånd håpet å klare å komme opp i 800k for leiligheten, og ville helst ikke akseptere bud under prisantydning på 820k – men ville muligens være fleksibel hvis det betød at jeg slapp en andre visning. Hjertet slo et par ekstra slag når megleren ringte et par minutter over ti – han hadde gladnyheten om at to stykker uavhengig av hverandre hadde budt 820k. Yay! Prisantydning! Senkede skuldre, rolige nerver. Herlig! Leiligheten var i praksis solgt, og om ikke noe mer skjedde så var det helt greit.

Lunsjen kom og gikk, og det tok en liten stund før jeg hørte noe mer. Så kunne megleren opplyse om at noen hadde lagt inn bud på 850k. Oi! 30k over prisantydning, helt suverent! Jeg blir oppriktig glad. Informerer Siv via MSN, og hun blir så glad at hun går i et møte.

Plutselig kommer telefonene fra megler ganske tett. 860k, 870k. Dæven! Dette hadde jeg ikke trodd, bortsett fra i mine villeste fantasier der Obama fløy inn med helikopter og bød 4.5millioner og et jagerfly. Så brått var det noen som slo knockout på alle andre. 900k! Hallo! Dette er jo helt sinnsykt! Utagerende vietnamesisk horedans på pulten på kontoret begynte å bli en reell mulighet. Det var vanskelig å skjule gliset. Akseptfristene på budene ble kortere og kortere, og spenningen steg. Jeg hadde selvfølgelig sagt til megleren at han hadde blankofullmakt fra meg til å akseptere alt over 820k fortløpende, så nå ringte han bare rundt for å høre om noen fler var interessert. Og det var de. 930k! Jaaaaaa! Det er over 100k mer enn antydning! Er dette en forsinket aprilspøk!? Mens jeg satt på telefonen med megleren, ringte hun som hadde forsøkt å knocke ut de andre med 900k tilbake en siste gang. Hun hadde tenkt seg om. Han satt meg på vent, og sekundene begynte å gå sakte. Etter et par uendeligheter var han tilbake. Nihundreogførtifemtusenblankenorskekroner. 945.000,- - 125k over prisantydning. BOOYAAH! Her skal man kanskje si at man ikke er kapitalist og bryr seg om sånt og at det viktigste er at dyrene har det bra og at skogen er grønn og at alle gir hverandre en klem, men fuck that! 125k over prisantydning! Det hadde jeg ALDRI trodd! Fuck finanskrise, her ble det salg! Overtagelse blir ikke før 20. juni, men jeg skal klare å overleve til det. Må bare tømme leiligheten for verktøy og få den vasket, og det skal jeg klare til da.

Det ble en aldri så liten feiring på madamen og meg i dag, og jeg tror gleden vil vare en stund. Nå blir økonomien litt mer oversiktelig også, noe som sikkert ikke er så teit med ny verdensborger på gang. Så får det gå at det ble én verdensburger mindre samme dag!

Party on!

Der hvor omsorgen slutter og idiotien begynner

I går kom det frem en nyhet som for noen var lettere oppsiktsvekkende. Av overfallsvoldtekter (en liten andel, men langt fra alle voldtekter som foregår) anmeldt i Oslo de tre siste årene, var alle begått av ikke-vestlige innvandrere. Nei, ikke “Noen”. Ikke “Mange”. Ikke en gang “De fleste”. Alle. Hver eneste en. Skal det være overfallsvoldtekt, må det en utlending til, og han skal være ikke-vestlig!

Det hadde selvfølgelig vært lett å mene noe om dette. Det gjør jeg vel forsåvidt også, men det blir for enkelt. Vanligvis lar jeg ikke det stoppe meg, men det er et annet poeng jeg har planer om å komme til med tid og stunder.

Greit, at alle overfallsvoldtekter er utført av ikke-vestlige innvandrere betyr IKKE at alle ikke-vestlige innvandrere utfører overfallsvoldtekter. Det forstår alle. Akkurat som at det faktum at så godt som alle terrorhandlinger utført utenfor eget hjemland utføres av muslimer ikke nødvendigvis betyr at alle muslimer er terrorister. Vi forstår dette. Som er relativt sivilisert samfunn ser vi slike poenger. Hurra for oss.

Det som blir for idiotisk, er når Antirasistisk senter og SOS Rasisme går ut og mener at politiet skaper rasisme i Norge ved å gå ut med denne statistikken. De mener altså (slik jeg kan vurdere det) at sannheten må skjules sånn at vi bleikfeite, blåøyde nordmenn skal være lykkelig uvitende om det som faktisk skjer.

Jeg har et motforslag: Hva om de ikke-vestlige innvandrerne som er ansvarlige for dette slutter med overfallsvoldtekter? Ikke vet jeg, men kanskje det hadde vært et ENDA bedre tiltak mot rasisme? Helt greit at disse 41 overfallsvoldtektene (av ca. 16 000 totale voldtekter i samme periode) ikke skal blåses opp til å utgjøre hele smørja, men hemmelighold av slike statistikker er IKKE veien til å få oss til å ta imot de som er annerledes med åpne armer.

Det pipes også om at disse svina kommer fra traumatiske kår og kulturer med annet kvinnesyn enn vårt.

Aha.

Så hvite norske kvinne, når du blir overfalt og voldtatt, skal du vite at det er meget gode grunner til at dette skjer. Prøv å smile og gjør deg så tilgjengelig som mulig for din overgrepsmann. Husk å løfte litt på ryggen så han ikke blir kald på ballene hvis det trekker, og husk å fortelle hvor stor og sterk han er sånn at han ikke får vondt i selvtilliten sin, helst på hans eget morsmål.

Sorry, rasismejegere, her bommer dere stygt. Slutt å komme med unnskyldninger og bortforklaringer. Jag svina til de er fanget, hogg av dem kølla og send dem tilbake til jungelen der de kom fra. Fremst i køen for å arrangere dette burde innvandrere fra ikke-vestlige land stå, som tross alt er de som får lide nest mest for dette.

Ettersom vi bor i et samfunn hvor demokrati og talefrihet kun gjelder for de politisk korrekte, er det ikke akseptert å ha upopulære meninger. Nei, jeg mener ikke at vi burde hatt “SOS Antirasisme” og “Rasistisk senter” som sørget for å balansere debatten, men slik antirasistene sliter ut rasisme-uttrykket kommer det snart til å bli oppfattet som et hedersbegrep. Et rasshøl er et rasshøl, uansett hudfarge og andre variabler. Du trenger ikke å være rasist for å mene det, og det er det en del folk som trenger å få tvunget inn i den fargeblinde skallen sin.

Når hjernen fusker

Det er litt kult å observere hva som skjer inne i eget hode når man er på vei til å sovne, eller på vei til å våkne; Hjernen er ikke HELT på nett, og en del ting man automatisk ville ha forkastet som surr blir plutselig helt relevant. For min egen del kommer kanskje de mest kreative oppstøtene når jeg er i ferd med å sovne om kvelden.

Rett før påske lå jeg halvveis i drømmeland, og fant det plutselig nødvendig å vekke Siv for å informere om at vi absolutt ikke under noen omstendigheter må dra på fisketur før babyen er født. At vi drar på fisketur er i utgangspunktet kun marginalt mer sannsynlig enn at jeg føler hot man love for Tommy Steine, så hvorfor DET skulle være et tema, kan man jo lure på.

Sikkert drit fornøyd med å bli vekket måtte Siv etterhvert en tur på do, og følgende naturlige dialog utspant seg:

Rune: Jeg er så jævlig tørr!

Siv: Hæh? Er du tørst? Skal jeg ta med et glass vann til deg?

Rune: Nei.. ikke sånn! Det er som når du har dusjet, og så tørket deg SKIKKELIG godt. Det er behagelig!

Siv: …

Jeg må innrømme at jeg egentlig digger det når hjernen tar ferie og lar idiotien herje fritt. Det som kommer ut er ufiltrert, usammenhengende babbel, gir ingen mening og er totalt verdiløst mesteparten av tiden. Men av og til er det jo litt underholdningsverdi i det, ihvertfall for en selv.

Little earthmother - go home!

Jeg har ikke skrevet så mye her på bloggen om det kommende avkommet og alt som skjer rundt det – men nå har vel ikke jeg skrevet så mye på bloggen i det siste i det hele tatt, så det er kanskje ikke så rart. :)

I forrige uke fikk jeg den tvilsomme gleden av å være med Siv til jordmor. Tvilsom ikke fordi jeg ikke liker å involvere meg i det som skjer – jeg har vært med på ultralyd og legebesøk før, og således både sett og hørt avleggeren i aksjon. Og det var ikke bare jeg som var negativ.

Mye surr og snåle ting skjedde når vi skulle møte denne jordmoren, men en ting reagerte jeg spesielt på, og jeg angrer i ettertid på at jeg ikke skallet ned den lille ormen og drakk spinalvesken fra ryggraden hennes både for moro og næringens skyld. Siv har som de fleste andre gravide lagt på seg litt, og en stund så det ut til at vi kom til å få en ganske stor baby (vi har i dag fått bekreftet at den er i rute til å bli helt normal, takket være at Siv har fulgt legens råd om inntak og forbruk av kalorier). Gravide går tydeligvis rundt med et skjema hvor en graf over utviklingen er prominent, samt noen tabeller med vektutviklingen.

Alt dette var nytt for denne jordmora, da vi var der for første gang. Hun hadde aldri møtt noen av oss før. Hun kastet et blikk på skjemaet, og så at vekta var akkurat der den skulle være. Så målte hun en del ting, bl.a. omkretsen på magen. Hun fylte inn på skjemaet, og dette krysset ble satt MYE høyere enn noen utvikling på grafen skulle tilsi – og hun innrømmet at hun og legen sannsynligvis målte fra forskjellige utgangspunkt, slik at denne statistiske usannsynligheten ikke var relevant. Og hadde det vært sant, måtte Siv ha vokst i overmenneskelig fart.

Så gikk det noen minutter med tomt småprat, før hun kastet et nytt blikk på skjemaet, så det alt for høye krysset, og sa noe sånt som “.. og det er klart, du som spiser ALT for mye må jo bli mye flinkere til å trene!” – det var kanskje ikke 100% ordrett, men det er ikke mye om å gjøre. I etterpåklokskapens navn burde jeg her selvfølgelig ha reist meg opp og forsvart min kvinne gjennom å løfte opp dette frekke, ubehøvlede lille mennesket, tatt det med ut i bilen, kjørt ut på motorveien og slipt henne langs asfalten, litt ala Marv i Sin City. HALLO!? Hvordan i heite helvete kan du prate sånn til en gravid som er full av hormoner og usikkerhet fordi hun er redd for å ha lagt på seg for mye, basert på et skjema som du selv vedgår det er alle muligheter for at du har fylt ut feil, hvor vekt og blodtrykk og alt annet er 100% der det skal være!? Jeg forstår at leger trenger å være ærlige og si ting som de er uten å pakke det inn for mye, men at en jordmor skal være så frekk i kjeften på feil grunnlag overfor en du aldri har møtt før er slemt, ubehøvlet og kostet deg akkurat en “kunde”. Vi går ikke tilbake til deg, din forpulte lille dritt. Greit at du er gammel og inntørket og den giftige lille livmora di ikke kan bringe frem mere yngel, men du trenger ikke å være bitter og la det gå utover noen som ikke fortjener det på den måten!

Jeg på min side har lært meg litt om min rolle som kommende far. Jeg kan kanskje ikke amme og masse annet, men jeg kan knivstikke enhver som er slemme mot mine i ansiktet, gjentatte ganger, med glede og entusiasme. Og det ser jeg frem til!