Jeg – en elter

I helga var det visst fastelaven – og når man har en gravid i huset, er det ofte motivasjon nok til å følge opp alle søte (i betydning digge) tradisjoner. Jeg er ikke Mr. Initiativ på kjøkkenet, men Siv lurte på om jeg ville elte litt. Så det gjorde jeg. Og da ble det bokstavelig talt andre boller.

Etter hard innsats på kna-fronten, overleverte jeg deigen til dronninga som kjørte løpet ut. Hun sa etterpå at eltingen sørget for at dette ble topp-boller. Jeg vet ikke helt, men ble såpass inspirert at jeg gjerne melder meg til tjeneste igjen.

Hvem vet hva som blir det neste? Pizzadeig? Samme det, fortsetter det sånn skal jeg bli nordlending og sitte på bussen og fortelle tilfeldige medpassasjerer at “Æ kainn bake!”

Godt nytt år!

Litt forsinket i gang med bloggingen i år – der røk det nesten-forsettet.. Neida, skal prøve å skrive litt jevnere, stadig mye på hjertet..

Jula var veldig ålreit – Siv og jeg debuterte som verter, og det gikk helt ålreit. Måtte nødgrille ribba litt for å få svoren skikkelig sprø, og bortsett fra at det nesten førte til mordbrann, ble resultatet bra. Alle sa ihvertfall det. Vet ikke om de mente det, men jeg spiste meg ihvertfall såpass mett at jeg sov dårlig natt til første juledag.

De neste dagene gikk kjapt, får vi tredje juledag fløy opp til trøndelag (både sør og nord) for turbobesøk i supertempo. Det var familieselskaper og vennebesøk, stort sett lagt opp til ett om dagen og ett om kvelden. Vi hadde ikke bil så skyss-løypene ble lagt opp fortløpende og det er vel et under at det gikk så bra som det gjorde. Veldig hyggelig var det, og vi var konstant såpass mette at bare det å tenke på mat gjorde fysisk vondt.

Jeg la merke til en ting – i alle selskaper på hele trøndelagsturnéen var det to ord som ble nevnt i HVERT selskap, hus eller sted vi var - “Spekulere” og “Farrang”. Det var stort sett dyr og barn som ble omtalt som spekulerende, mens farrang (trøndersk omgangssyke av høyeste kvalitet) var noe de fleste vi møtte på hadde vært utsatt for i nær fortid. Uansett litt spesielt at ALLE nevnte disse to ordene. Jeg gjorde Siv oppmerksom på det halvveis, og det ble en kilde til mye bra fnis etterhvert som det dukket opp i den ene sammenhengen etter den andre.

Vi tok med oss trønderbakteriene hjem og blandet dem med seriøs østlandskulde (jepp, jeg går alltid i t-skjorte, men –10 er for kaldt), så Siv har vært ganske syk noen dager, mens jeg har vært heldig og sluppet unna.

Sånn, det var en kjapp oppsummering – skal som sagt prøve å skrive mer, har mye vondt å komme med så heng på!

Fengselskjøtt

Hørte på radioen i dag at Abid Raja tar til orde for at norske fengsler skal begynne å servere halal-kjøtt ekslusivt, da det er så mange muslimer bak murene og det visstnok stadig skjer at man lurer i dem svinekjøtt.

Det er selvfølgelig mye artig å ta tak i her, men jeg skal begrense meg. Jeg mener at det er viktigere å få bukt med den inhumane slaktemetoden som blir brukt her enn å hylle prehistorisk ørkenidioti basert på overtro og ignoranse (som det meste av religion). Med andre ord, jeg synes dyrenes rettigheter går foran fanatikernes overtro.

Men viktigere enn det – hva faen skjedde med vann og brød!? Får innsatte KJØTT!? Kjøtt er dyrt! De skal straffes, ikke belønnes! MAKS havrevelling på lørdag, tørt brød ellers! Så lenge eldre på pleiehjem får servert kvae og purkesvulst burde fengselsgutta komme helt sist i køen i alle sammenhenger!

Heinz sukkerfri ketchup

Som diabetiker har jeg endret en del på kostholdet – greit å ikke bli blind og få nyresvikt før det er absolutt nødvendig. Jeg burde selvfølgelig også trene mer og være mindre slask sånn generelt, men alt til sin tid.

Én av tingene som kommer som en selvfølge når man skal tilpasse kostholdet til sukkersyke, er å redusere inntaket av sukker. Her hadde jeg et massivt forbedringspotensiale, og jeg kan med hånda på Snickersen si at jeg spiser mye mindre sukker nå enn før.

Noe annet som tilsynelatende ikke er like åpenbart, er at familien til sukkeret, karbohydratene, kan være minst like viktige å redusere eller kutte ut. Mat som på ett eller annet vis inneholder hvete har en ganske drastisk effekt på mitt blodsukker – ved å kutte ut brød og pasta har det stabilisert seg der nede hvor vanlige mennesker med effektivt insulin ligger.

Anyway, for å gjøre et allerede alt for langt innlegg noe kortere, la oss komme til saken; Heinz har kommet med en sukkerfri (eller sukker-redusert, som det heter så fint) ketchup. Dette er gode nyheter for oss som liker det – jeg har alltid spist en del pølser og annen søppel (hallo, det er da en grunn til at jeg fikk diabetes) som gjør seg godt med ketchup. Er denne så noe å spare på?

Det er ingen hemmelighet at jeg er av de som alltid har synes Heinz ligger langt foran Idun (som også har sukkerfri varianter av sine ting) når det gjelder smak. Det er derfor med glede jeg registrerer at dette er like godt som vanlig Heinz-ketchup. Det funker på pølse, det funker på burger, og da funker det helt sikkert på det meste annet jeg også kunne tenke meg å dynke med rød glede.

Men en ting er litt irriterende. Det er forsåvidt greit nok at flaska er i en sånn opp-ned variant sånn at den står på lokket. Men den er laget sånn at selv om du klemmer ekstremt løst på den – som om du gir en forsiktig klem til en knott du egentlig ikke er så glad for å se igjen – så står ketchupstrålen som ut av en Kärcher K 855 HS plus – det blir lett til et 1:1-forhold mellom pølse og tomatsaus. Kan det være nødvendig? Det hadde ikke holdt med f.eks. 1kg ketchup pr. pølse?

Bortsett fra dette kan jeg anbefale denne til alle som liker pølser og trenger å få litt mindre sukker i kroppen!

Ut på tur, stadig overrasket

Jeg er nok ikke i de jobbreisendes øverste divisjon - det blir med rundt to flyturer i måneden i jobbsammenheng, sånn i snitt. Det finnes de som reiser vesentlig mer, og de som reiser vesentlig mindre. I dag (dagen jeg skriver dette, 13/5-08) har jeg nådd en milepæl som jeg ser for meg at mange går et helt liv uten å oppleve.

Den første kofferten som kom på samlebåndet ved baggasjeutleveringen, var min.

Dette er enda større enn første gang jeg var førstemann til å gå av flyet (bokstavelig talt førstemann ut etter at de åpnet døra, ble litt sånn "We come in peace!" når jeg fikk øyekontakt med dørknekten på andre siden), første gang jeg ble oppgradert til første klasse på et amerikansk innenriksfly (flyvertinnene gikk fra å se på deg som et skadedyr til å oppføre seg om det var like før de skulle til å ha sex med deg, hele tiden), og første gang de mistet bagasjen min.

På den andre siden var det litt kult første gang jeg ble stoppet for ekstra nøye sikkerhetssjekk fordi jeg ser ut som en boms/nazist/terrorist. Nå skjer det ca. annenhver gang jeg flyr, så mye av luften er sluppet ut av DEN ballongen.

Hvis vi tar med at jeg har vært i tredjegradsforhør i fylla (Israel), fornærmet en sikkerhetsvakt pga. en t-skjorte (Gardermoen), vært etterlatt på et lagerrom i underbuksa uten pass og mobiltelefon (Israel igjen) føler jeg at jeg kan si jeg har vært med på de vanligste greiene på en flyplass.

Forresten så spiste jeg en seriøst digg burger som besto av 50% bjørn og 50% reinsdyr her. Ville, ville burger. Anbefales hvis noen skulle stoppe innom Paul's Bistro i hotell Sello, Espoo.