Dørselgeren

Jeg har alltid hatt et litt anstrengt forhold til selgere. Ikke som mennesker – noen av mine beste venner jobber med salg. Bare når de er i selger-modus. Det har nok noe med at jeg er en innadvendt type uten spesielt gode kommunikasjonsevner. Når jeg da prater med noen som er utadvendt, pågående og som har øvd inn salgspitchen sin til fingerspissene, blir det fort monolog og en ukomfortabel følelse av å bli dominert brer seg.

Hvis man da kombinerer dette med oppsøkende salg, blir det enda litt verre. Telefonsalg, dørsalg, folk som står på kjøpesenteret og prøver å prakke på meg kredittkort, mobilabonnementer og aviser. Jeg har øvd inn forsvarsmekanismene etter beste evne. “Ikke interessert”, sier jeg, og går litt fortere enn normalt, med blikket stivt fremover. “Mobilen betales av jobben”. “I gave at the office”. Denslags.

Det ble derfor spennende når en dørselger fra Get ringte på for noen uker siden. En velkledd herre i siste halvdel av førtiårene. Svart dress, skallet med krans, stresskoffert. Han lurte på om jeg hadde tid til en liten prat. Det hadde jeg ikke, da det kun var minutter før vi skulle ha barnebursdag for Heidi.

Klart, hvis historien sluttet der ville dette vært et mer meningsløst blogginnlegg enn det jeg vanligvis presterer.

Av ren høflighet sa jeg “Du får heller komme igjen en annen dag”. Som den intense typen han viste seg å være, hoppet han på muligheten. “I morgen? Klokka 17?” kontret han. “Ugh”, tenkte jeg, siden jeg allerede visste at svaret kom til å være “Ikke interessert”. Men hva kunne jeg si? “Jeg er redd for mennesker, gå vekk og kom aldri tilbake”? Kan ikke være så svak på egen eiendom. Jeg sa “Går sikkert bra” og stresset inn igjen for å se på at Siv gjøre absolutt alt.

Dagen etter - sånn ca. 16:48 – så jeg ham igjen. Get-bilen hadde stått der siden jeg kom hjem, og han satt urørlig der inne. Han var ikke død. Han øvde sikkert på argumentene sine. Tenkte at jeg var et lett bytte. En konfliktsky, utilpass type som ikke vil klare å forsvare sitt slott.

Han hadde mye rett, men han kjente ikke til de andre sidene av min personlighet. Hevngjerrigheten, staheten, den komplette mangelen på evnen til å høre på andre når jeg vet jeg har rett.

Noen minutter før kl. 17 steg han ut av bilen. High noon, tid for handling. Heidi og Siv var ute for å sykle på sykkelen som førstnevnte hadde fått til bursdagen sin. Jeg var alene med Elin. Nesten 3 måneder gammel og klar til bruk som menneskelig skjold. Hvis han fikk overtaket kunne jeg alltids klype henne og bruke henne som unnskyldning for å krype inn igjen og gjemme meg.

På dette tidspunktet ønsker jeg å sitere fra “Forbrukerombudets retningslinjer for stands- og dørsalg”:


4.2 Oppførsel
Standsalg og spesielt dørsalg er en påtrengende salgsform, hvilket medfører at det bør vises varsomhet ved disse salgsmetodene. En for aggressiv og pågående oppførsel kan i seg selv være lovstridig.
 
Selgeren skal straks respektere et ønske fra forbrukeren om ikke å innlede eller å avslutte salgssamtalen. Det bør vises særskilt varsomhet ved salg til grupper som kan være særlig sårbare.

Det hele startet hyggelig, men ble fort surrealistisk. Det jeg mangler i sosiale evner, forbigikk han i evner til å prate annet enn jobb. Jeg gjengir utdrag av dialogen her for å illustrere:

Get: “Ja, dere hadde bursdagsselskap her i går?”
Meg: “Yep, eldstemann hadde bursdag”.
Get: “Hvor mange barn har dere?”
Meg: “Bare to, denne her og bursdagsbarnet”
Get: “Hvor gammel ble hun da?”
Meg: “Hun ble tre”
Get: “Og hvor gammel er denne da?” *peker på Elin* “To”?

Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere. Hadde han aldri sett et barn før? Er det virkelig mulig å tro at en nesten tre måneder gammel jente er 2 år?

Meg: “Neida, hun er nesten tre måneder”.
Get: “Jaja. BLAAAAAAAAAAAAABLABLABLABLABLA…”

Jeg vet ikke hva tanken var her. “Avvæpne ham med interesse for barna hans, og så BAM!” eller noe sånt. Han hoppet ihvertfall med hodet først inn i en brutal tale om hvorfor Get er best og Altibox (som vi har i dag) gir deg kreft og spiser barna. Ikke så ille, men det var sånn passe ensidig.

Nå er jo jeg litt teknisk anlagt – jeg mistenker at jeg kjøpte de evnene med de sosiale gavene på et tidlig tidspunkt i livet – og har tilbragt noen timer foran TV. Jeg vet litt om hvordan det virker, og når det gjelder internet-linje (som også var en del av det han snakket om), så vil jeg påstå at jeg er i øvre halvdel av befolkningen når det gjelder kunnskap. Yep, jeg er selvgod også. En samling av fantastiske egenskaper.
Men når jeg kommenterte det han sa, var det nesten komisk å se hvordan han ble forstyrret av alt som ikke passet inn i propagandaen hans, og bare kjørte på med ting som ikke hadde noen relevans til det jeg hadde sagt.

Jeg kom så med det jeg tenkte ville være mitt stjerneargument – hvorfor jeg er skeptisk til Get og det punktet hvor den tidligere nevnte hevngjerrigheten kommer inn i historien. I den gamle leiligheten min var jeg nemlig Get-kunde i en årrekke. Problemene vi hadde med det var ikke utelukkende Get sin feil, men jeg ble etterhvert grundig lei. Joda, tv-signalene kunne være stabile i flere minutter av gangen, men når man ikke har noe liv kan man ikke leve med at skjermen ikke er der for å underholde deg. Toppen kom når fjernkontrollen min en dag sluttet å fungere for annet enn å slå driten (Get-boksen) av og på.

Etter å ha prøvd litt av hvert (bl.a. sjekket at batteriene funket og at den faktisk sendte IR-signaler), ringte jeg dem. Etter en god stund kom jeg igjennom til et kvinnemenneske som var bråkjekk og andpusten. Jeg forklarte problemet og min vitenskapelige fremgangsmåte for å forsøke å løse det. Hun snøftet “Åh!” og ble borte litt. Så kom hun tilbake og sa “Prøv nå”. Jeg prøvde, og fikk forandret kanal på første forsøk. “Ok”, sa hun og ventet litt, “nå da?”. Jeg prøvde igjen. Virket ikke. Jeg spurte hva løsningen var. Sitatet er ikke ordrett presist (dette er en stund siden), men innholdet stemmer: “Det er fordi du har grunnpakka med kanaler. Vi har hatt det problemet hos en del kunder. Når jeg skrudde på den utvidede pakka, fungerte det. Du må ha den.”

Kjenner du følelsen når hjernen eksploderer fordi ingenting gir mening i det hele tatt? Dekoderen fra Get klarte ikke å skifte kanal (eller noe annet utenom å skrus av eller på) fordi jeg ikke hadde den utvidede kanalpakken. Hvorfor i alle DAGER er det en sammenheng der? Hvilken teknisk grunn kunne det på NOE plan finnes for at det var en logisk sammenheng!?

Hjernen hoppet så ett nivå opp og spurte “Så jeg må betale for utvidet kanalpakke for å ha en fjernkontroll som fungerer?”

Svaret var ja. De var klar over problemet, men de kom ikke til å fikse det. Det berørte for få og de visste ikke hva det skyldtes, og siden de hadde en kjent fiks (utvidet kanalpakke) så var det slutten på visa.
Mitt kundeforhold med GET opphørte ca. 3 dager senere. Jeg betalte det som skulle til for å avslutte forholdet, og sverget på at jeg aldri mer skulle tilbake.

Jeg fortalte dette til dørselgeren. Han hoppet over i den mest velpolerte delen av talen hans – “GET var fæle før men nå er vi helt annerledes, For Realz™” – og fortalte villig om hvor grusomt alt hadde vært, men at nå var det bare snille og vakre mennesker som jobbet der og høy moral og kort ventetid på support.

På dette tidspunktet (ca. 10 minutter siden han ringte på) begynte jeg å bli litt lei, og fant ut at det var på tide å avslutte samtalen. “Jeg snakket med samboeren min om dette i går, og vi sier nei takk”. Haha! Trumfkortet! Paragraf 4.2! Jeg sa nei, han må gå! Bwahaha!

Han kjørte på. “Det er ikke tilfeldig at alle borettslagene velger GET. Vi gir de beste avtalene”. ALL OF MY WHAT!? Jeg er ikke noe borettslag! Paragraf 4.2! Gå vekk! Jeg vil ikke ha deg her!

“Det er greit”, svarer jeg, “men dette er ikke interessant for oss. Vi sier nei takk”.
“Supporten kom nylig på førsteplass på blabla kundebarometer som målte kundetilfredshet”

What the hell?! Nå må han vel gi seg? Jeg har sagt klart nei to ganger!

“Jeg forstår det, men vi har bestemt oss. Det er ingenting du kan si som får oss til å skifte mening”. Litt strengere i tonen nå. Jeg kan når jeg må. Har vært i militæret, for ikke nevne 3 år som pappa.

På dette tidspunktet kommer en hylende Heidi løpende. Hun hadde trynet på sykkelen og blødde på minst et sted. Siv kom rett bak og ga meg et blikk som sa “Hvorfor står du å prater med ham? Få ham vekk.” Jeg prøvde meg på et blikk tilbake som sa “Tro meg, jeg prøver. Kan jeg få is etterpå?”

Upåvirket av dramaet som foregikk rundt ham dronet han videre. “Vi har en veldig bra iPad-app hvis du liker å ta med deg tv’n rundt”.

Jeg kastet et blikk inn på operasjonsstua (badet) der Siv var igang med livredning i form av trøst og vasking, etterfulgt av plaster. Snudde mot ham og brukte øynene til å si “Nei. Nei! NEI! Gå vekk! NÅ!”

Mr. Sosiale Antenner valgte å ta en ny runde på at alle borettslagene velger GET.

Det var her at ønsket om å ikke være frekk eller uhøflig forsvant helt. Tenk på når Hulk mister besinnelen og blir stor, grønn og slem. Der var jeg med mine følsomme sosiale angster i alle deres former. Nok nå.

“Som du sikkert skjønner må jeg inn og bidra. Som sagt sier vi nei takk, vi blir hos Altibox” sier jeg i min mest påtatt høflige tone.

GET-mannen åpner kofferten sin og tar frem en brosjyre. Han åpner den og begynner å peke og forklare.

Jeg tar brosjyra fra ham, går inn og lukker døra.

Han forsvinner etterhvert fra området, etter sikkert å ha kjørt samme rutine med flere andre.

La meg gjøre det helt klart. Jeg var ikke redd for ham. Jeg synes bare det fryktelig ubehagelig å bli oppsøkt i mitt eget hjem på den måten. Særlig når han ikke ville gi seg sånn som paragraf 4.2 sier han må.

Jeg gidder selvfølgelig ikke å gjøre noe med det. Så ille var det ikke. Bare nok til å spy opp et lite blogginnlegg. Kjære GET-mann, du er sikkert en hyggelig fyr, men dette her er grunnen til at sånne som meg krysser gata for å slippe å snakke med sånne som deg.

Jeg er i utgangspunktet ikke mot markedsføring, men skal jeg kjøpe noe, så fikser jeg det selv. Jeg gjør research på nettet. Sjekker hva andre mener om produkter og tjenester. Ser på variasjoner i priser, forskjellige modeller, vurderer hva jeg virkelig trenger og hva jeg bare har lyst på.

Kommer det et chat-vindu med et menneske som vil prate om hva jeg er ute etter, stikker jeg.

Sånn liker jeg det, og sånn kommer det til å fortsette.

Jeg tror jeg skal kjøpe meg et skilt.

November-dingsen: Logitech Harmony 900

Oi oi, et år siden sist, har nerden holdt seg så lenge uten dings? Selvfølgelig er den andre muligheten den riktige – jeg er like treig som vanlig. Vi snakker her om november for et år siden. Så lenge hadde jeg aldri klart å gå uten noe nytt teknisk vidunder å leke med.

Denne gangen var det en ting som ikke bare var til glede for meg. Blandt gadget-nerder snakker man ofte om Wife Acceptance Factor – WAF – og selv om jeg ikke er gift (enda?), benytter jeg meg ofte av dette som parameter når jeg bestemmer meg for hva jeg skal – og ikke skal – kjøpe. Denne gangen vil jeg mene at WAFen var meget høy.

Når man har så mye drit som vi (altså, jeg) har, ender man fort opp med en del fjernkontroller. I stua er det TV, surround-anlegg, dekoder, PlayStation 3, DVD-spiller (for sonefri moro, ev. for å unngå suset fra PS3en), SqueezeBox, MediaCenter PC og i fremtiden kanskje enda mer. 7 fjernkontroller er ikke nødvendigvis det som skal til for å score hos damene. Nå har jeg kun én dame jeg skal score hos, men verken størrelsen eller mengden fjernkontroller ser ut til å tenne henne nevneverdig.

Logitech Harmony 900 er noe så genialt enkelt som en alt-i-én-fjernkontroll. Man kan koble den til PCen, fortelle programvaren hva man har av utstyr, og så vet den hvordan den skal styre det. Mange tusen dingser har kodene forhåndsscannet, så det er bare å velge og vrake – har du noe fra nogenlunde kjent utstyr, så er sjansen god for at det allerede ligger klart. Skulle det derimot ikke være støttet – eller man har behov for litt selvmekking – så har også fjernkontrollen en IR-leser i stumpen, sånn at man kan scanne kodene fra eksisterende fjernkontroller. Lett som en plett!

Når man skal styre så mange ting med én fjernkontroll, er det selvfølgelig noen utfordringer. Både TV, dekoder, receiver, SqueezeBox m.fler har f.eks. volumkontroll. Hvordan ordner man dette? Blir det kaos i stua? Nei, dette er løst veldig greit. Man har såkalte aktiviteter, f.eks. “Se TV”, “MediaCenter” eller “PlayStation3”. Fjernkontrollen vet at hvis jeg skal ha på PlayStation, så må TVen på, surround-anlegget må på og settes til riktig kanal, og PlayStation må på. Dette fikser den for deg, og den holder også styr på hva som er av og på til enhver tid. Når man så er inne på en aktivitet, så vet den hvilke knapper som styrer hva. Når jeg er på “Se TV”-aktiviteten min, så vil volumkontroll-knappen styre surround-anlegget, mens “Guide”-knappen vil gå til dekoderen. Den ålreite touch-skjermen (se bilde til høyre) vil da typisk vise logoene til de mest bruke TV-kanalene våre.
Man kan også når som helst hoppe ut av aktiviteten for å styre ett enkelt komponent, dersom noe går galt, eller man har spesielle behov som ikke dekkes av aktivitetene. Det er sjelden vi trenger å gjøre dette, men det hender.

Logitech har også mindre modeller, men det som gjorde at jeg gikk for akkurat denne, er at den i tillegg til den tradisjonelle IR-kontrollen (infrarød – signaler som er usynlige for mennesker, men som f.eks. plukkes opp av mobilkameraer), også kan sende ut signaler via radiofrekvenser. Hvorfor er det bra? To grunner som direkte påvirker meg; For det første, så betyr det at man ikke trenger “Line of sight” til det man skal styre for å styre det; Man kan gjemme ting i skap og vegger, og så koble til en såkalt “repeater” som tar imot radiosignaler og videreformidler dem som IR. Også bra for WAFen! Jeg bruker dette for å styre en MediaCenter-PC som står i et annet rom enn der vi bruker fjernkontrollen.

Den andre grunnen til at dette er bra, er at det finnes en spesiell type repeater som tar radiosignalet og gjør om til BlueTooth, spesifikt for PlayStation. PS3 bruker nemlig ikke IR for fjernstyring – der er det bluetooth hele veien. Med denne repeateren gjemt i et skap kan man likevel styre den sammen med alt det andre utstyret.

Så til det store aberet – prisen. Denne koster rundt 2500,- veiledende, men man kan finne den for nesten en tusenlapp mindre hvis man bruker en tjeneste som prisjakt.no – noe jeg gjør i de aller fleste sammenhenger. For min del endte jeg vel opp med rundt 1850,- inkl. frakt for ca. et år siden, og det vil jeg påstå det var verdt.

Fjernkontrollen leveres med en “seng” den kan ligge og lade batteriet i når den ikke er i bruk. Det eneste jeg egentlig savner er at den også fungerer som lyssabel. Da hadde alt vært perfekt.

DLD–Høyre svarer, da kan ikke jeg være dårligere

Høyre – partiet, ikke stortingsgruppa – svarte på min mail med følgende lite imponerende sammenkok:

Hei og takk for e-posten som gir mulighet til å utdype litt i en sak som engasjerer.

Høyre og Arbeiderpartiet inngikk i går inngått avtale som styrker personvernet og legger til rette for mer effektiv kriminalitetsbekjempelse. Avtalen sikrer et nasjonalt lovverk om lagring og sletting av elektroniske trafikkdata som er innenfor rammene av EUs datalagringsdirektiv.

Avtalen ivaretar og styrker personvernet på en rekke viktige samfunnsområder. Blant annet gjennom at plikt til logging og retten til innsyn i egen logg skal være et bærende prinsipp for alle større offentlige og private registre.
Endringene som følger av avtalen er viktige bidrag for å ivareta personvernet bedre enn i dag. Samtidig sikrer det at norsk politi får nødvendige verktøy for å etterforske, oppklare og straffeforfølge alvorlige straffbare forhold, som terrorhandlinger og organisert kriminalitet. Trafikkdata som sier noe om hvem som har kommunisert med hvem, hvor kommunikasjonen har funnet sted, når og hvordan skal heretter lagres. Det er viktig å understreke at innholdet i kommunikasjonen ikke lagres.

Det nye lovverket vil skjerpe plikten til å slette trafikkdata, når lagringsperioden er utløpt. Partene er enige om at det er ekomtilbyderne selv som skal ha ansvar for lagringen, og innfører en rekke krav for å styrke sikkerheten ved lagring av data. Det innføres blant annet konsesjonsplikt for tilbydere av elektronisk kommunikasjon, og det stilles krav til autorisering av personell som skal håndtere data som faller under lagringsplikten. Det innføres lukket lagring og det skal utarbeides forskriftsbestemmelser for kryptering.

Den enkeltes trygghet, rettssikkerhet og personvern blir også sikret gjennom innføring av nye og strenge regler for behandling av trafikkdata. Lagringstiden blir 6 måneder og det stilles krav om at utlevering av trafikkdata avgjøres av domstolen i hvert enkelt tilfelle. Strafferammekrav -normalt 4 års strafferamme- sikrer at innhenting av data bare kan skje i forbindelse med etterforskning av alvorlig kriminalitet.

Det kreves at enhver bruk av trafikkdata skal kunne spores Det er også enighet om behovet for at Datatilsynet styrker sitt tilsyn med ekomtilbydere og justissektoren, særlig med hensyn til overholdelse av sletteplikt, lagringstid og sikring av lagrede data. Gjennom endringer i straffeprosessloven styrkes pressens kildevern. I tillegg skjerpes taushetsplikten for alle ansatte ved advokatkontor

I dag lagres trafikkdata i enkelte tilfeller uten lovhjemmel, ofte i for kort tid og i blant lengre enn tillatt. Trafikkdata fra elektronisk kommunikasjon vil heretter gå fra å bli lagret kun av kommersielle hensyn (fakturering) til også å lagres av samfunnsmessige hensyn (kriminalitetsbekjempelse).

Avtalen mellom Arbeiderpartiet og Høyre styrker den enkeltes personvern og rettssikkerhet. Samtidig får Norge et lovverk som vil være et viktig bidrag i kampen mot alvorlig kriminalitet.

Du kan lese mer utførlig om dette på nettsidene våre her: http://www.hoyre.no/www/aktuelt/nyheter_fra_hoyre/H%C3%B8yre+har+f%C3%A5tt+betydelig+gjennomslag+i+forhandlingene+om+DLD.d25-TwtbS00.ips

Dette ble kanskje litt langt og ikke helt hva du ønsket, men i allefall litt utdypende håper jeg.

mvh
Rune A Hansen

Selveste Rune A Hansen er sikkert en ærlig sliter som mener det godt. Å få servert det som i praksis er en pressemelding med de samme slitne, tilbakeviste påstandene på nytt er dessverre særdeles lite imponerende. Siden de ser ut til å ha svaret på alt bestemte jeg meg derfor til å komme med noen av de spørsmålene jeg virkelig lurer på. De tingene de åpenbart overser og ignorerer for å få gjennomslag for tullet. Sakelighetsnivået ble ikke noe særlig bedre totalt sett, men jeg mener fortsatt at de fortjener hvert ord:

(Mail begynner)

Takk for svar.

Du har rett i en ting – selv om dette var utdypende, var det ikke noe nytt, og langt fra hva jeg håpet på. Jeg vil kalle det lite tilfredsstillende i forhold til de grove feilene dere her gjør. For all del, jeg har ingen illusjoner om at dere kommer til å forandre noe som helst på grunn av meg. Jeg ønsker kun å dokumentere at det dere gjør er feil, sånn at dere har et grunnlag for å forstå hvorfor mange av deres mest lojale medlemmer nå melder seg ut av partiet, og hvorfor dere mister mange stemmer ved valg og meningsmålinger. Når jeg kaller dette for et svik og stortingsgruppa for en skam, er det ikke for å være flåsete og hysterisk – hadde det vært sterkere ord jeg kunne ha brukt uten å bli helt useriøs ville jeg ha brukt dem.

Jeg forstår selvfølgelig at dere lever i en annen verden enn meg. I min verden har fakta en egen verdi. Prinsipper er ikke noe man overser når de ikke måtte passe inn. Det finnes noen absolutte sannheter som ikke kan forhandles bort, og det finnes en grense for hva man kan akseptere av feighet og forkastelig oppførsel. Alle disse punktene strider dere med her.

Arbeiderpartiet og Høyre er stadig frempå og forsøker å mate oss løgnen om at innføring av dette direktivet vil styrke vårt personvern. Ettersom dette beviselig er feil, har jeg noen konkrete spørsmål som jeg lurer på om partiet Høyre er i stand til å svare ærlig på. Jeg forventer ikke Ja/Nei-svar, men jeg ønsker meg heller ikke politiker-svar som legger ut om alt annet enn det jeg faktisk spør om. Hvis dere har tenkt til å svare meg på denne forespørselen, ber jeg om at dere gjør det punktvis, konkret, og holder dere til poenget. Dere er tydeligvis ikke i stand til å se forbi deres egne pressemeldinger og propaganda, og da må man gå detaljert til verks for å avklare hva dere virkelig står for, om noe.

1. I partiet Høyres prinsipprogram, vedtatt på landsmøtet i Oslo i April 2008 (Ref 1), åpner prinsippene som følger:

“Høyre vil bygge samfunnet på tillit til enkeltmennesket. Hver enkelt skal ha størst mulig frihet til og ansvar for å forme sitt eget liv og sin egen fremtid basert på respekt for andre og for fellesskapet”

Samtidig vet vi at rettsstaten Norge bygger på prinsippet om at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Å lagre hvor man befinner seg (mobiltelefon) og hvem man kommuniserer med (mobil og internet) snur begge prinsipper på hodet. Her skal man lagre informasjon om alle i tilfelle noen skulle komme til å begå en kriminell handling. Potensielt meget sensitiv informasjon om hver eneste borger i landet skal lagres. Uansett hvordan dere prøver å vri dere unna dette, er det et ubestridelig faktum at direktivet er diametralt motsatt disse prinsippene. Hvordan kan dere forsvare at dere svikter to så viktige prinsipper?

2. Høyre slår seg på brystet og skryter av hvor fantastisk umulig det skal være å få tak i informasjonen som blir logget om den enkelte. I forrige mail kom jeg med et høyst aktuelt eksempel som viste at dette kan stå om liv. Dere er veldig stolte av kravet om autorisering av personell som skal ha tilgang til disse dataene. Når dagen kommer da en høyt betrodd, ærlig, pliktoppfyllende og autorisert ansatt hos en ekom-tilbyder får en telefon fra kona om at det står 4 stk 2 meter lange øst-europeere i stua med et jernrør og ønsker litt harmløs informasjon om et par utvalgte borgere – kommer Høyre da til å ta ansvar for at dere feilaktig trodde at man kunne sikre et slikt system mot menneskelig svikt og det ubestridelige faktum at hvis NOEN, NOENSINNE skal kunne få tilgang til informasjonen, så vil det også være en høyst reell mulighet for at informasjonen også kan komme på avveie?

3. Høyre har tradisjon for moderasjon når det gjelder skatter og avgifter, og har alltid vært særdeles flinke til å ta til orde mot urimelig press på enkeltpersoner i forhold til hva hver av oss må betale for. Dette hårreisende direktivet vil kreve store ressurser i form av penger, utstyr og tidsbruk hos tilbyderne som blir pålagt å overvåke statens tjenere. Uavhengig av om dette finansieres av statlige innskudd eller at ekom-tilbyderne må betale for det selv, krever det lite tankegang for å komme til konklusjonen at det er vi selv som betaler for privilegiet det er å få bli overvåket. Synes Høyre dette er rimelig og forenelig med deres øvrige skatte- og avgiftspolitikk?

4. Tyskland har historisk sett mye å skamme seg for, men i moderne tid er de et foregangsland på mange områder. Som et meget sentralt land i EU innførte også Tyskland direktivet, men det er senere blitt kjent grunnlovsstridig av en grunnlovsdomstol, nettopp på grunn av personvernet (Ref 2). Det samme her skjedd i Romania (Ref 3). Vi har selvfølgelig en annen grunnlov her i Norge, men mange jurister har påpekt at akkurat det samme er tilfelle her. Er Høyres holdning her at Høyre har rett og at juristene tar feil?

5. Advokatforeningen påpeker (Ref 4) noe av det samme som Romania var inne på – innføring av direktivet er sannsynligvis i strid med Menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8 og 10 (Ref 5). Er partiet Høyre av den oppfatning at behovet for overvåkning av presumptivt uskyldige er av høyere viktighet enn menneskerettskonvensjonen?

6. I April 2010 presenterte vår største nasjonale ekom-tilbyder Telenor sitt høringssvar til Samferdselsdepartementet (Ref 6). Blant mange knusende argumenter understreker de også det som var mitt hovedpoeng i forrige mail – det faktum at dette er trivielt å omgå. Det kreves så godt som ingen innsats fra en som ønsker å skjule sine spor for å sørge for at ingenting blir logget. Anerkjenner partiet Høyre at det er trivielt å omgå direktivet og sørge for at ingenting av kommunikasjonen man deltar i på internet blir logget?

7. Telenor viser også til (Ref 6) at det er trivielt å bryte seg inn på trådløse nettverk i løpet av minutter, og dermed misbruke andres nettverk, eller enda verre, plante falske bevis mot noen. Dette er et ubestridelig teknisk faktum. Anerkjenner partiet Høyre dette?

8. I Tyskland viser all mulig statistikk at man får minimal effekt av dette direktivet – godt innenfor det man kan se bort fra som statistiske avvik hvis det hele tatt går i positiv retning (Ref 7). Anerkjenner partiet Høyre at alle reelle data viser at direktivet ikke har noen effekt?

9. Gitt punkt 3, 6 og 7, kan dere svare et klart ja på at dere mener at dette er en forsvarlig bruk av våre skattepenger?

10. Noen av de beste fagmiljøene vi har på dette i landet – Telenor (ref 6 som over), Datatilsynet (Ref 8) og IKT-Norge (Ref 9) (blant mange andre) fraråder implementering av direktivet. Jeg har foreløpig ikke kommet over fagmiljøer som har uttalt seg positivt til dette, men vet ikke dette med sikkerhet. Kan dere bekrefte at partiet Høyre mener å vite bedre enn disse fagmiljøene?

11. Deres eget ungdomsparti går historisk nok sammen med ALLE de andre ungdomspartiene ut mot innføring av direktivet. Kjenner partiet Høyre til hemmelig informasjon om direktivet som ingen i ungdomspartiet vet om, slik at dere har grunnlag for å ignorere dem?

12. Dette direktivet er i stor grad et misfoster unnfanget i panikk etter terrorangrep i New York, Madrid og London. Til tross for at en samlet demokratisk verden var forferdet over at noe sånt kunne skje, var kritikken stor mot USA under Bush når de begynte å innføre skremmende tiltak for overvåkning og behandling av mistenkte uten siktelse eller hjemmel i loven for å arrestere både egne og andres borgere. Kamerat Jagland sørget for oppmerksomhet rundt Kinas totalitære metoder i forbindelse med utdelingen av den stadig mer surrealistiske fredsprisen. Ved å gi staten den makten dette direktivet innebærer, frykter mange at vi tar vårt første skritt mot en slik virkelighet. Kan partiet Høyre garantere at dette direktivet ikke vil utvides i fremtiden, og at borgerne kan føle seg trygge på at staten ALDRI vil bruke dataene på noen annen måte enn det som er forespeilet?

13. I forbindelse med WikiLeaks-problematikken er det blitt kjent at grupper som Anonymous (Ref 10) – store mengder med løst organiserte, kunnskapsrike aktivister på internet – jobber hardt og ulovlig for å kjempe mot bl.a. den typen overgrep fra myndighetene som dette direktivet representerer. Dersom dette i fremtiden skulle føre til at de bryter seg inn i disse fantastiske systemene dere krever men som er ganske urealistisk i virkeligheten og lekker informasjon som fører til at liv går tapt, karrierer blir avsluttet, hemmeligheter avslørt eller andre meget uønskede situasjoner, vil partiet Høyre ta ansvar for at dere tok feil når dere mente at dere hadde sikret data godt nok gjennom spillet for galleriet som dere nå refererer til som forhandlinger?

14. Når dere innser hva for en grov feil dere har gjort, og at uopprettelig skade allerede er skjedd på menneskeliv og eiendom, vil dere ta ansvar for deres handlinger, trekke dere fra stortinget og partiet, og la historiebøkene huske dere med skam? Eller vil dere fortsatt prøve å overbevise oss om at dere trodde dere gjorde det rette, og at dere ikke forsto at de massive protestene fra de som faktisk har satt seg inn i saken og har grunnlag for å uttale seg faktisk var mer enn bare grunnløst hysteri?

15. En kommentar på bloggen til en av deres representanter (Arve Kambe, Ref 11) foreslår (sarkastisk/humoristisk) sitat: “Jeg synes det er vel så viktig at vi har kameraer i alle rom i Arve Kambes hjem, slik at når det skjer en forbrytelse der, så kan politiet raskt finne ut hvem det er. Bare politiet og en håndfull andre utnevnt av Staten vil kunne ha tilgang til materialet, så det er ingen grunn til å frykte personvernet i denne saken.” Anerkjenner partiet Høyre at problemstillingen med overvåkning lett kan utvides dersom feil krefter gradvis innfører verre og verre tiltak? Mener partiet Høyre å kjenne til en absolutt moralsk grense for hvor langt dette skal kunne gå, og kan dere garantere at vi ikke kommer til å krysse denne grensa i fremtiden?

16. I det øyeblikket AP bestemmer seg for at det ikke bare er straffesaker med strafferamme på 4+ år som skal kunne føre til oppslag i databasen, men også mistanke om svart arbeid, trygdesvindel, ulovlig fildeling, illojalitet mot Partiet og/eller LO eller andre ting, kan partiet Høyre garantere at dere vil være i en posisjon til å forhindre dette? Eller mener dere kanskje å vite at Arbeiderpartiet aldri kunne finne på å gjøre noe sånt?

17. Historien har vist at det er skjedd justismord i Norge opptil flere ganger, sannsynligvis flere enn vi er klar over. Et system bygget av mennesker vil alltid ha et potensiale for menneskelig svikt. Selv om man skulle få til et utopisk system der kun de som skulle ha tilgang til dataene fikk det, så kommer også dataene fra et sted. Teknisk personell hos ekom-leverandørene vil nødvendigvis ha tilgang til epost-servere og lignende, og være i en posisjon til å plante falske bevis eller endre informasjon på et punkt i nettverket som fører til at denne feilaktige informasjonen så havner i de krypterte loggene. Jeg vil ikke ta stilling til eksempelvis Treholt-saken, men der er det mange som mener å kunne påvise bevisforfalskning. Å gjøre denne typen forfalskning elektronisk/digitalt er enklere enn man skulle tro, og skremmende lett for kyndige personer med tilgang på feil sted i nettverket. Som i punkt 2 trenger vi ikke engang å vurdere utro tjenere – alt man trenger er litt god, gammeldags utpressing for å få det som man vil. Er partiet Høyre komfortable med hvor lett det er å forfalske informasjonen som blir loggført i henhold til direktivet?

18. Er dere i det hele tatt i stand til å innrømme at det finnes negative sider med dette direktivet, og at dere kan gjøre en feilvurdering når dere velger å overse disse?

19. Det er velkjent at dette direktivet ER blitt misbrukt i flere land (Ref 12). Kan partiet Høyre garantere at dette ikke kan skje i Norge?

20. Anerkjenner partiet Høyre at for eksempel en advokat med uærlige hensikter kan prioritere egen agenda foran taushetsplikten? Er dere innforstått med konsekvensene dette kan ha for den som blir overvåket?

21. Alle problemene med direktivet har ført til at EU skal ha en ny evaluering i ikke altfor fjern fremtid. Sverige og England har utsatt innføringen av direktivet som følge av dette. Kan partiet Høyre komme med argumenter (gode eller de dere vanligvis bruker i denne saken) for at ikke også Norge kan vente med å innføre dette til vi ser resultatene av EUs evalueringsprosess?

22. Gitt at politiet ikke har ressurser til å oppklare saker der de f.eks. kommer til et åsted hvor gjerningsmannen sitter ruset i en stjålet bil, klar til å sendes i fengsel, kan partiet Høyre redegjøre for hvorfor denne massive utgiften er den beste måten å gi nasjonens innbyggere troen på at de blir beskyttet og at de skyldige får sin straff? Kan vi ha forventninger om at den automatiske henleggelsen pg.a. “bevisets stilling” noen få uker etter anmeldelse – i saker hvor gjerningsmannen er kjent og beviselig skyldig – vil forsvinne når politiet får tilgang til denne livsviktige informasjonen?

23. Som demonstrert og dokumentert tidligere er det trivielt å omgå dette direktivet, og å kommunisere med andre gjennom for eksempel krypterte VPN-tuneller ut av Europa. Kriminelle er smarte nok til å benytte seg av dette i den grad de i det hele tatt bruker nettet for kommunikasjon og planlegging. De man står igjen med da, er presumptivt lovlydige borgere som det forhåpentlig aldri er grunn til å reise noen sak mot. Hvor går partiet Høyres grense for å mene at dette har vært en suksess i forhold til ressurser brukt, prinsipper brutt og velgere frastøtt?

24. Mange – meg selv inkludert – vil gjøre det vi kan for å informere alle som kan krype og gå her i landet om hvordan man unngår denne overvåkningen med enkle grep. Vi vil sørge for at de som ikke ønsker at staten og politiet skal ha innsikt og tilgang til deres privatliv med enkle midler kan beskytte seg mot overgrepet dette er. Dette kan knapt kalles sivil ulydighet, da det på ingen måte er lovstridig. Hva mener partiet Høyre om denne aktiviteten?

25. Telenor påpeker i sitt høringssvar (Ref 6) at dette vil innebære at brukere som ikke ønsker å bli overvåket for eksempel kan foretrekke å bruke nettjenester som Skype for å ringe, fremfor mobiltelefonen sin. Norske myndigheter kan ikke pålegge utenlandske selskaper å følge norsk lov i forbindelse med maktmisbruket vi snakker om her – de vil bl.a. ikke måtte investere i dyr logging og arkivering. Dette vil føre til et stort konkurransefortrinn for utenlandske selskaper som tilbyr tjenester hvor som helst så lenge man har en internet-forbindelse, og direkte gå utover konkurransemuligheten til norsk næringsliv innenfor ekom-sektoren. Er dette en utvikling Høyre med god samvittighet kan stå for å ha innført?

Det får holde for denne gang – dette er selvfølgelig ikke noen endelig liste over alle argumentene mot DLD, men hvis dere kan komme med konkrete svar på disse spørsmålene, skal jeg i det minste sette pris på at dere står for deres feil.

Vi vet alle at riksklovn Storberget og politiet vil bruke første anledning til å erklære dette som en suksess. De vil finne en sak der noen blir dømt for noe halvalvorlig, grave frem litt kommunikasjonsdata, og fremstille det som at vi aldri hadde fått tatt svinet om det ikke var for datalagringsdirektivet. Alle vi som er opptatt av dette vil selvfølgelig se rett igjennom det, men det vil ikke hjelpe, for de eneste som kunne ha hjulpet oss – partiet Høyre – dro ned buksa vår og bøyde oss over bordet og viste oss hva de mener om våre og sine egne prinsipper.

For å unngå ev. misforståelser – den noe roligere tonen i denne henvendelsen betyr ikke at jeg på noe som helst nivå aksepterer deres svik. Erna Solberg – du er en Quisling mot ditt parti, dine velgere, din nasjon og demokratiet som institusjon. Stortingsgruppa – dere er en gjeng med svikere som ikke fortjener å tjenestegjøre i vårt lands nasjonalforsamling etter det dere er i ferd med å gjøre. Torbjørn Røe Isaksen og de andre som kjempet mot skal ha ære for at de forsøkte, men når han blir stablet opp for å forsvare dette overgrepet mot et fritt samfunn minner det mest om dominanse-konsepter fra syk, syk porno som de fleste av oss vil holde oss langt unna. Jeg gjentar – dere er en skam for partiet, deres velgere og nasjonen. Jeg gråter blod for meg selv og alle andre dere har dolket i ryggen. Dette er sånt vi har blitt vant til fra AP og Stalins utenomekteskapelige sønn Martin Kolberg, men når Høyre hopper til sengs med dem istedenfor å fungere som et skinnende fyrtårn som lyser opp når det er som mørkest, minner det mest om en skikkelig dårlig skrekkfilm. Fy skam, Høyres stortingsgruppe. Vi er mange som aldri vil glemme. Vi er mange som aldri vil tilgi. Dere kan lese om det i den private eposten vår om noen år når dette har gått helt ut av kontroll.

Jeg håper virkelig dere får smake alle vonde konsekvenser av den astronomiske feilen dere er i ferd med å begå. Det hadde vært nærliggende å be dere brenne i helvete, men som ateist tror jeg ikke på den slags.

Rune Jacobsen

Referanser:

1: http://www.hoyre.no/www/politikk/hoyres_programmer/H%C3%B8yres+prinsipprogram.d25-TwdrWW3.ips

2: http://www.abcnyheter.no/nyheter/teknologi/100302/datalagringsdirektiv-avvist-av-tysk-domstol

3: http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3241.aspx

4: http://www.advokatforeningen.no/Aktuelt/Nyheter/DLD-direktivet-strider-mot-EMK/

5: http://www.uhuru.biz/?p=25

6: http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Telenor.pdf

7: http://www.nationen.no/2011/02/08/nyheter/eu/datalagring/datalagringsdirektivet/eu-direktiv/6436931/

8: http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3376.aspx

9: http://www.digi.no/866258/hvem-skal-betale-for-dld-lagringen

10: http://en.wikipedia.org/wiki/Anonymous_(group)

11: http://arvekambe.blogspot.com/2011/03/hvorfor-ja-til-datalagringsdirektivet.html

12: http://www.lmd.no/index.php?article=12347

Datalagringsdirektivet

Det er ikke nødvendigvis sånn at justisminister Knut Storberget er idiot. Det blir bare lett å misforstå når det meste han sier og gjør er idiotisk. Han har vært med på å legge frem noen håpløse stunt i sin tid som regjeringsmedlem, men nå er han på gang med det som etter min mening er det verste – det såkalte datalagringsdirektivet.

Hvem er det som er for dette? Arbeiderpartiet (bare de voksne) og snuten. Høyre oppfører seg som om de er litt på gli – utrolig skuffende. Så godt som alle andre er imot. Du vet, folk med peiling og sånt. Datatilsynet. Tyskland. Denslags.

For de som ikke gidder å lese min dårlig skjulte bitterhet: Jepp, jeg er imot dette, da det er et håpløst overtramp mot alle privatpersoner, prinsippene rettsstaten Norge er bygget på, og det aller meste vi forbinder med frihet og demokrati.

“Hva er dette å pipe for da?”, spør du kanskje, “De skal jo bare stoppe terrorister og krig og fred og sånn! Hvis du ikke gjør som Arbeiderpartiet sier, har terroristene allerede vunnet!”

Skeptisk.

La oss gå igjennom dette litt systematisk. La oss veie fordelene ved Datalagringsdirektivet opp mot ulempene.

Fordelene

- Hvis noen blir mistenkt eller arrestert for terrorisme eller kriminelle handlinger, kan vi gå inn i loggen og se hvem de pratet og planla med, og nøste opp og stoppe mye mer og mange fler.

Ulempene

- Alle – absolutt alle – overvåkes 24/7 og er default mistenkte til det motsatte er bevist. Alt vi gjør skal logges fordi det kan HENDE at vi har tenkt til å gjøre noe skummelt.

- Ettersom alle er klare over at denne overvåkningen finner sted, vil de utføre enkle tiltak for å sørge for at den er verdiløs.

• Kun bruke mobiltelefon med kontantkort, på falsk navn etc.
• La være å sende terrorplaner som ukryptert epost
• Skaffe seg et VPN-system
• Bevege seg rundt på offentlig tilgjengelige/hacke seg inn på andres nettverk
• Plante “bevis” fra falske kontoer for å hive politiet av sporet

- WikiLeaks har nylig vist oss at selv strengt bevoktet diplomatisk informasjon kommer på avveie. Hvem skal garantere at en haug med ulike ISPer vil være i stand til å sørge for at denne informasjonen ikke havner i feil hender? Akkurat som at offentliggjøring av skattelistene funker som en TODO-liste for kriminelle, vil dette være en fest for identitetstyver og andre som gjerne vil ha tilgang på informasjon man ikke vil at andre skal ha. Husker du alt du har gjort på nettet det siste året? Er du HELT sikker på at du er komfortabel med at hvem som helst får tilgang på enhver detalj?

Konklusjon

Det ene positive dette direktivet har gående for seg, blir effektivt nullet ut av at det er så lett å omgå. Enhver som ikke er totalt analfabet kan skaffe verktøy for å sørge for at politiet sitter igjen med noen gigabyte med verdiløs data. Bruker du https-kobling mot en webmail-tilbyder? Oisann, der var visst all loggingen til ingen nytte. Og her har vi ikke engang vært innom properitære protokoller, tyngre kryptering og en uendelig rekke med tiltak som de slemme enkelt gjør for å pisse triumferende på Storberget og hans lallende lag med idioter.

For å ta en litt uteknisk sammenligning: Dette blir like nyttig som å kreve at alle terrorister skal annonsere sine planer med ropert utenfor stortinget i god tid før de skal utføre udåden. Og så står de forbauset tilbake og kan ikke forstå hva som gikk galt når det smeller.

Gikk Arbeiderpartiet til valg på dette? Nei, selvfølgelig ikke. De upopulære greiene sparer de stort sett til årene det ikke er valg. Dette idiotiet her dro de opp i stortinget samme dag som fredsprisutdelingen. Kjenn etter i hodet og hjertet ditt – tror du virkelig det er tilfeldig? Du tror ikke det var med vilje for å få minimal medieoppmerksomhet om det? For en gangs skyld kan man kanskje sette litt pris på SP og SV som tok dissens og gikk ut mot egen regjeringspartner. Noe som selvfølgelig bare understreker hva for en parodi på en regjering dette har vært.

Som nevnt ser det ut som om Høyre flørter litt med AP på denne saken. De fisker med “Maks 6 måneder lagring!” – som om ikke AP har gått ut med 12 bare sånn at disse to kan forhandle litt for syns skyld. Sorry Høyre, hvis dere selger sjela deres her, blir dere lagt til en etterhvert ganske lang liste over partier som ikke får min stemme. Alternativene begynner å bli forsvinnende få.

Dette ble skrevet ned kjapt og litt etter at ting har skjedd. Jeg har ikke brukt lang tid på dette. Men det er VIKTIG. Gå ut og gjør folk bevisste på dette. Historien har vist at veien til en totalitær politistat kan være ganske kort og rask når man begynner å gi fra seg grunnleggende friheter i små doser. Bruk stemmen (både vokalt og ved valg) og si fra at tull som dette godtar vi ikke!

Oktober-dingsen: iPod Touch (4G)

Jeg har aldri vært noen Apple-hore, men har eid ett og annet produkt derfra også. En iPod Shuffle for treningsbruk som jeg effektivt svetta ihjel, og sikkert noen andre ting. Har aldri hatt sterke meninger for eller mot, men nå har jeg da donert litt av lønna mi til Steve Jobs jeg også. Som takk fikk jeg en skinnende ny fjerde generasjons iPod touch.

Årsaken til kjøpet var ikke kun materialistisk denne gangen. Fotballsesongen gikk mot slutten, jeg var litt lei av et evig skadet kne, og “Stygg tjukkas”-shticken begynner å bli gammel. Jeg må rett og slett komme i bedre form før jeg blir for gammel til å orke å gjøre noe med det. Historien har vist at jeg funker dårlig med indre motivasjon – her må det eksterne midler til for å få fart på sakene. Jeg kjøpte meg for en stund siden en pulsklokke, men den har så langt bare klart å slå fast at jeg har dårlig kondis. Jeg vil nok fortsette å bruke den, men den var ikke nok til å få meg forbi dørstokkmila. Da kom en kollega – vesentlig bedre trent og som veier ca. 1/7 av meg – slepende med en link til en ny iPhone/iPod-app fra Nike. Denne skulle måle hvor langt du løp, hvor ofte, hvor fort, og motivere deg underveis. Med iPhone bruker den innebygget GPS for å holde styr på deg, mens en iPod touch kan du enten bruke en fotsensor eller den innebygde bevegelsessensoren. Dette virket interessant for meg – Nike-siden skrøt jo av litt av hvert, bl.a. grafer som viste utviklingen. Grafer er flott! Jeg lar meg motivere av grafer. Jeg er bitchen til grafer, rett og slett.

Uten at jeg var klar over det, holdt Apple en pressekonferanse omtrent samme dag for å annonsere den nye generasjonen iPod. Det ble ikke jeg klar over før noen dager senere, når det viste seg at Humac ikke ville få inn det jeg hadde lest så mye om på nettet før om flere uker. Skandale. Jeg fikk bestille på nettet. Da får man gratis gravering. Og så tok det noen uker. Jaja.

For de som kjenner til den – iPod Touch er veldig lik iPhone. Samme operativsystem, samme applikasjoner (stort sett), samme brukergrensesnitt. Det er mer som er likt enn ulikt. Og jeg må innrømme at jeg liker det. Sammenlignet med min nåværende katastrofe av en mobiltelefon (HTC HD2 – største driten jeg noensinne har eid, unngå for enhver pris!) er Apple-godsaken en drøm å bruke. En responsiv touch-skjerm med “retina” display, som vil si såpass mye høyere oppløsning at du ikke kan se individuelle pixler lenger (nesten samme som iPhone 4) gjør det til en nytelse å lese på den lille skjermen. Applikasjoner for alt man kan tenke seg er superdigg – her skal det sies at Apple har et stort forsprang på konkurrentene (red.anm.: Har ikke prøvd meg på Android, og Windows Phone 7 skal gjøre kvantesprang her), og det er ofte veldig god kvalitet på applikasjonene, selv om de er gratis. Jeg har lastet ned litt surr – selvfølgelig Nike+ applikasjonen, en Google Reader-greie, noen spill, og en veldig ålreit fjernkontroll som jeg kan styre SqueezeBox Touch’en med. Oppsett av mail, trådløst nett, twitter, facebook og annet er veldig enkelt og greit. Alt i alt “kjennes” det at Apple har brukervennlighet i fokus. Det skal de ha for.

Det er litt annet styr som Facetime (videotelefon), HD videokamera og ting som jeg knapt har prøvd meg på. De virker. Se om jeg bryr meg.

Oktober startet bra på løpefronten også. Så ble det mørkt, og kaldt, og sauen datt i bekken – dvs. jeg ble seriøst forkjølet midt i og har ikke rørt meg på to uker. Snart tilbake nå for å ta hevn – men jeg rakk nesten en full maraton i oktober, fordelt på 5-6 turer, hvorav to var rundt mila. Merket en viss bedring, men rakk ikke å komme i noe som kunne kalles et sig før jeg måtte ta pause – men jeg løp faktisk noen ganger og motivasjonen fra fine grafer så ut til å funke. Blir spennende å se hvordan det går fremover.

Hvis det er noen tvil, så la meg fjerne den her og nå – dette er en bra dings! Om noe har den gitt meg trua på at iPhone blir min neste mobiltelefon – brukeropplevelsen går langt utenpå noe jeg har sett fra andre dingser i samme klasse. Jeg er fortsatt ikke noen Apple fanboi, men liker denne dingsen veldig, veldig godt. Løp og kjøp!

Forresten, man kan visst spille musikk også med disse. Who knew!

September-dingsen: Kindle DX

Etter å ha fått SqueezeBox Touch i hus for å høre mer på musikk – noe jeg nesten aldri gjør, dårlig menneske – var neste prosjekt å få tak i noe å lese på. Jeg leser en del. Eller.. min styrke ligger kanskje i å kjøpe bøker. Jeg er nesten like god til å lese dem som å kjøpe dem, men ikke helt. Jeg ligger i overkant av 13.8kg bøker pr. år, med en liten overvekt av fagbøker. Programmering, data, denslags.

Jeg har lenge hatt lyst på en Kindle. Siden omtrent halvparten av lønna mi går til Amazon, har jeg vært klar over disse godsakene lenge, men først når de nå har kommet ut i 3. generasjon har jeg fått bestilt meg en. Hva er det så det er snakk om her?

Kall det gjerne et lesebrett. En fjøl. Den er laget for å lese, og det er det. Dette er – i motsetning til f.eks. iPad – laget for ganske statisk innhold. Det finnes en webbrowser, men det går for tregt for det meste utover å lese.

Men så er til gjengjeld lesingen helt suveren. Det brukes noe som kalles elektronisk blekk, og resultatet er en leseopplevelse som er mye nærmere papir enn en dataskjerm. Det er ikke noe flimring, ikke noe lys. Skal du lese i mørket må du ha på lampa. Men hallo så behagelig det er. Øynene blir ikke slitne i det hele tatt sammenlignet med en skjerm som bombarderer øynene dine med lys for å få frem bildet.

I tillegg har den en del funksjoner for å lage bokmerker, søke, skrive notater, organisere bøker osv. Selve Kindle DX sies å ha plass til ca. 3600 bøker i minnet, og man kan ta de ut og inn som man vil hvis det blir trangt. Batteriet varer bokstavelig talt i uker om gangen, særlig hvis man skrur av det trådløse opplegget når man ikke bruker det (noe man stort sett gjør i det man laster ned en ny bok). Jeg har hatt den i snart en måned og har kun ladet den når jeg først fikk den. Jeg har lest ferdig én bok allerede, og vært innom en del PDFer som jeg har sync’et over fra PCen. Opplevelsen med å kjøpe bøker var helt enorm – jeg gikk inn på Amazon sine sider, valgte en bok, la inn kredittkortinfo (siden det var første gang), gikk ut i stua der Kindle lå, og begynte å lese. Den har ikke WiFi, den har innebygget gratis 3G som er mer en raskt nok til det lille som skal sendes og mottas.

Tastaturet er en vits men helt greit å bruke for å søke eller lage notater. Jeg har brukt det 2-3 ganger. Ellers er navigering enkelt ved hjelp av noen knapper på siden og en liten tapp man kan herje med. Enheten snur det du leser hvis du roterer brettet. Sideoppdateringer tar 0.5-2 sekunder, avhengig av hva det er man leser på. Det kan virke litt tregt, men er ikke noe problem i praksis.

Den tredje generasjonen av Kindle-serien har fått nye farger (nå “Graphite”, tidligere “PC-elfenben”), bedre kontrast i displayet, og er litt kjappere. Det finnes flere utgaver, med og uten WiFi, og “den lille” har en skjerm på 6”. Den er sikkert kjempebra, men som utstyrshore er jeg jo glad i store skjermer, så jeg gikk for storebror DX med 9.7” skjerm. Man kan stille fontstørrelse, ord pr. side osv. sånn at hvem som helst kan lese behagelig med disse godsakene.

Og hvis ikke dette var nok, finnes det programmer som calibre for å konvertere formater, hente nyheter fra web og lage “aviser” som kan sync’es over til Kindle og andre ebook-readers.

Jeg har ikke noe smartere å si enn at jeg er helt hekta på denne dingsen her. Alle som er glade i å lese bør ha en sånn. Utvalget hos Amazon er stort sett på engelsk så langt, men for de som foretrekker det har det visst vaket litt når det gjelder norske bøker i det siste også.

Løp og kjøp! Perfekt dings for flytur, ferie, mørke høstkvelder og togturen. Hvis du har en Kindle og klarer å kjede deg, er det DEG det er noe galt med!

August-dingsen: Squeezebox Touch

Av og til kommer jeg ved en tilfeldighet over en ting jeg får lyst på. Ikke fordi jeg trenger den, men fordi jeg er en eiesyk nerd som av og til bare må ha ting. Dingser. Stæsj. Hvis man følger sånne impulser ukritisk, ender man ofte opp med masse dyrt utstyr som ikke blir brukt. Jeg har derfor en regel om at jeg kun skal kjøpe sånt hvis jeg føler meg rimelig sikker på at jeg kommer til å bruke det flere ganger i uka. Derfor har jeg endt opp med et surround-anlegg som kan jevne huset med jorda, en brutal PC, og masse annet surr som min bedre halvdel kanskje ikke alltid ser nytteverdien av.

Denne gangen falt valget på en Squeezbox Touch. Jeg har alltid vært litt Drillo når det gjelder musikk – ikke hørt mye på det, og når jeg først hører, skal det være sært. Favorittene er tung, brutal metall og psyko-dramatisk klassisk musikk. Pop er ikke min greie. Enda hører jeg på P4. Er nok mer latskap enn det at jeg er en kompleks person med spennende kontraster og nyanser og sånt. Nope, jeg er enkel. Og når jeg da finner ut at jeg kan ha godt av å høre litt mer på ting, må man kjøpe dings. Jeg har hørt flere være fornøyd med forskjellige varianter av Squeezebox, og når det nå har kommet en plugin for å spille musikk fra Spotify synes jeg det var på tide å undersøke litt.

Jeg er en Logitech-hore, det skal innrømmes. Jeg tipper jeg har lagt igjen en DEL titusen-lapper hos dem opp gjennom årene. Et raskt blikk over pulten her viser Logitech-tastatur (med kabel, og riktig konfig på Insert-Home-Page Up-Delete-End-Page Down-rekka. Man har da OCD), to Logitech-mus, en Logitech-mikrofon, Logitech-høyttalere, samt en USB Bluetooth-dings sånn at jeg kan bruke Logitech diNovo Mini-tastaturet fra stua for å styre PCen i MediaCenter-modus. Et G27-ratt for PS3/PC er det også her. Nevnte jeg at jeg er nerd? Og dette er selvfølgelig bare starten. Hele haugen med moro blir forsåvidt i stua styrt av en Logitech Harmony-fjernkontroll som enkelt kan programmeres fra PCen til å styre mange ting på en gang. Kjekt når man har fjernkontroller til TV, receiver, PlayStation, dekoder, DVD-spiller (siden PS3 ikke er sonefri), med mer..

Så ja, at valget falt på noe fra Logitech overrasket ikke meg.

Hva er så dette for noe? Kort fortalt kobler man Touch’en til nettverket (via kabel eller trådløs) og lydanlegget, og så henter den lyd fra diverse steder (iTunes, filserver/pc, nettradio/podcast/Live365/Deezer/Mediafly/Spotify/whatever) og spiller for deg. Den har støtte for spillelister, man kan hive på en haug med plugins for forskjellige ting, og best av alt – så lenge man har kablene i orden, er lydkvaliteten fantastisk. Jeg har kablene i orden. Optisk hele veien, og kvalitetskobber ut til CV’ene. Det kjennes.

Oppsettet av boksen er ganske rett frem – det tok ikke mer enn 10 minutter effektivt arbeid fra den var pakket opp til den lagde lyd, og mesteparten av det var fordi jeg har et ganske omfattende stereobenk-lignende monster som man må tenke før man gjør endringer på.

Touch-skjermen er som på en moderne smarttelefon – helt grei, men ikke noe man skriver en avhandling på. Den gjør det enkelt å koble til forskjellige tjenester og sette opp moroa. Når man skrur den av, fungerer den som en brukbar klokke. Det finnes også plugins som gjør at man kan få værmeldinger o.l., men der var det ting som ikke funka helt på første forsøk. Det er i det hele tatt litt knot – men det meste lar seg løse med litt research.

Ved hjelp av et webinterface og et serverprogram kan man sette opp et ganske fancy opplegg med scanning av MP3-samlinger og å få radiokanaler til å spille musikk du liker basert på hva du merker som favoritter, hva du hopper over osv. Det finnes jo en haug med sånne musikktjenester på nettet, og dette funker bra. Jeg vurderer også seriøst å skaffe meg et Premium-abonnement på Spotify – da kan man høre musikk og deres radiokanaler i 320kbps, som er så bra kvalitet at jeg ihvertfall ikke er kvalifisert til å høre noe feil med ting.

Den medfølgende fjernkontrollen har jeg ikke brukt noe særlig da jeg bare slang denne inn i Harmony-universal-greia. En kul detalj er at Touch’en forandrer størrelse på brukergrensesnittet avhengig av om du bruker fjernkontroll eller trykker rett på den. Da kan man også sitte på litt avstand og bruke den uten kikkert.

Den har ikke blitt misbrukt så veldig enda, det eneste jeg har klart å fastslå er at Siv får nerver av klassisk musikk under frokosten. Men jeg prøver å legge meg til noen bedre vaner. Så får jeg ihvertfall prøve å huske å høre podcastene til Misjonen så ofte som mulig.

Ja, jeg er selvfølgelig klar over at man kan høre på alt det samme på en PC. Og jeg har PCen koblett til stereoanlegget, det er ikke det. Med dette her trenger ikke PCen å være PÅ engang (vår massive MP3-samling ligger på en NAS-disk). Og den spiller lett musikk lagret på USB-disker/minnepinner og en del typer minnekort til telefoner/kameraer.

Basert på det lille jeg har brukt den, kan den absolutt anbefales!