Luksusfellen

Jeg liker i utgangspunktet ikke å se så mye på TV-programmer av denne sorten, med utbretting av privatliv på høyeste nivå. Det er rett og slett ikke noe for meg. Sier han som ser på programmer med krepse-nekrofili og apehorer.

Derfor må jeg med en litt flau smak i munnen innrømme at Luksusfellen har blitt en slags “guilty pleasure”, nærmest et slags mørkt rituale, på onsdagskveldene. En tilsynelatende endeløs rekke hjernedøde og uheldige mennesker stiller opp for å ramse opp sine dårlige avgjørelser. Her snakker vi om folk i bunnløs kredittkortgjeld, med skobudsjetter som lett når fire ganger deres månedlige inntekt. Folk som griner når de kun får lov til å bruke 500 kroner på klær i måneden. Jeg kommer ikke på sist jeg brukte 500 kroner på et år en gang, men så skal det sies at jeg er en slask også.

Kveldens episode handlet om en dame som bl.a. sleit litt med huslånet sitt. Lånet sto på henne og eks-samboeren, og selv om hun betalte alt, fikk hun ikke lånet på seg alene, noe som ville bety trøbbel dersom eksen skulle kjøpe seg noe nytt. Hun hadde også skiftet fil underveis, og var nå sammen med en skikkelig cowgirl. Dette førte dessverre til at jeg kom med kommentarer som inneholdt ordet “strap-on” to ganger, som er én mer enn månedskvota Siv tillater meg (hun teller også det jeg skriver på bloggen, så jeg er i Slitevik uten årer nå). Episoden inneholdt alt som gjør en Luksusfellen-episode til en så stor glede.

Stjerna i programmet er utvilsomt Hallgeir, en knallgod økonom som lett kan virke litt deppa og trist på de som ikke ser hans sanne natur. Med seg som programleder har han enten Magne Gundersen eller Christian Vennerød – hvem av dem betyr ikke så mye, de bare surrer rundt og lager uro uansett. Det er Hallgeir som på edruelig vis går gjennom regningsbunkene, innkassokravene, månedsbudsjettene og den generelle tilstanden. Han kommer med de harde sannhetene, gjerne til pianomusikk eller en dyp undertone, avhengig av hvor dramatisk det er, og så er det han som kommer med Fullmakten.

Fullmakten er viktig. Den gir TV-økonomene fullmakt (see?) til å ta økonomiske avgjørelser på vegne av kveldens mehe. Dette innebærer som regel å finne det de aller minst har lyst til å kvitte seg med, og så bygge opp historien rundt dette. Typisk vil dette været huset, bilen eller noe annet dyrt. Dette representerer dramatikken – for noen uker siden var det noen stakkarslige vestkantfyrer som holdt på å dø av tanken på å måtte flytte til Grorud. God latter.

Hallgeir og hans varierende partner jobber så med forskjellige løsninger. Det handler ofte om å selge noe, eller å ha møter med banken. Innimellom får vi innslag av naturlig samtale og godt skuespill når Hallgeir og Han Andre står ved Luksusfellen-bilen og slår av en prat om tingenes tilstand. Det er som om man skulle tro at kameraet ikke var til stede! Men det er det, hvis ikke kunne ikke vi ha sett det som foregår! Ha!

Kveldens episode inneholdt et langt møte med banken, noe det var mye dramatikk rundt – hovedpersonen var bl.a. redd for å parkere foran banken, i tilfelle de skulle se henne…! Dette er på linje med tidligere deltagere som har lagt inkassokrav i en pose og gjemt den i et skap så den ikke skal bite. Mot slutten av programmet tar Hallgeir en telefon til banken, og når han kommer inn igjen, er spenningen til å ta og føle på. I sin sedvanlige lav-energi-stil forteller han om alle hindringene og alt det de har forsøkt å gjøre… og så kommer go’ing-smilet og han kan fortelle at banken gikk med på å ordne opp! Ha! Han er en luring, han Hallgeir! Det er så man får lyst til å gi ham litt kokos, men han er skalla som faen, så det går ikke.

Høydepunktet i hver episode er når Hallgeir skal rive istykker Fullmakten. Det gjør han med glede og et smil som kunne vinne over enhver ikke-økonom. Dette høydepunktet blir som regel etterfulgt av at Siv og jeg prøver å gjette hva gaven er. Finansgeniet som det handler om får nemlig en gave. Det kan være alt fra en sykkel om de bor i byen og måtte selge bilen, til en varmepumpe dersom de har høye strømutgifter. Vakkert!

Det er ikke alt over som utelukkende er skrevet ironisk. Jeg er nok på vei til å bli en bløtfis, men når Hallgeir smiler og river Fullmakten i to nøyaktig like store deler blir jeg litt yr. Jeg kan se for meg en Luksusfellen-fornøyelsespark, hvor man kan sette penger på budsjett-tavla, telle hvor mye man bruker på sko, og se videosnutter av tidligere Fullmakten-istykkerrivinger. Det hadde vært bra om de hadde en greie hvor man kunne rive istykker fullmakter selv, men ingen kan gjøre dette like bra som Hallgeir, så det er best å la være. Man kan dog drømme…

Jeg skrev dette bare fordi Siv synes jeg er så sint når jeg blogger. Jeg prøvde å la være denne gangen, kjære. Flink gutt? Kjeks?