Vanligvis når jeg blogger, gjør jeg et minimum av research for å prøve å ha noen fakta på bordet. Ikke i dag. Dette er bare en “brain fart” – eller “stream of consciousness” som det heter på fint. Ikke dermed sagt at det ikke er med noen fakta her. Det hender at det er sammenfall mellom mine meninger og fakta. Det skjer bare ikke så ofte at jeg legger noe særlig merke til det.
Alkohol vekker sterke følelser. Enten man prater om det eller drikker det. Selv drikker jeg egentlig ganske lite. Jeg drikker veldig sjelden hvis jeg ikke skulle befinne meg på noe som ligner en fest. Selv en rolig fredagskveld hjemme når jeg bare kan slappe av og drite i alt, er det ikke så veldig ofte jeg drikker. Hvorfor det? Har jeg noe imot det, kanskje? Å neida. Litt av det er kanskje at jeg ikke har noe spesielt behov for å bli full – så viktig er det ikke for meg. En annen side av samme sak er at jeg ihvertfall til en viss grad er en kontrollfrik – ikke helt komfortabel med å slippe kontrollen og ikke ha “stenkoll” på hva jeg gjør, sier og husker. Og så er det det dessverre sånn at det ikke skal så mye til før hjelmen strammer hos meg. Jeg kan få skallebank mens jeg står og drikker min 4. øl. Eller ikke. Det er avhengig av mange faktorer jeg tydeligvis ikke har oversikt over. Jeg ville bare ha det på det rene – jeg drikker svært lite, men å kalle meg en avholdsmann ville vært en fornærmelse.
Det er ikke det at jeg har noe imot avholdsmenn generelt. Eller totalavholdsmenn. Forskjellen der er jeg ikke helt sikker på – hvor mye drikker en avholdsmann som ikke er totalavholdsmann? Jeg forstår den språklige nyanseforskjellen, men som programmerer er jeg nok litt for opphengt i strikt logikk. Det er som når matematikere sier “hvis og bare hvis” – fordi “hvis” ikke er godt nok. What the hell? Hvis jeg har et krav om at x skal være lik 10, hvilke situasjoner finnes da i universet hvor “Hvis x er 10” ikke eliminerer absolutt alle andre muligheter enn at x = 10 på lik linje med “Hvis og bare hvis x er 10”? Er det noe i ordet “hvis” som tilsier at det ikke er sterkt nok? Hvis jeg sier “Hvis x er 10”, betyr det da for en matematiker “Hvis x er 10, eller noe annet, jeg bryr meg ikke”? Yes, jeg babler igjen. Men jeg sliter altså med å se hva en totalavholdsmann gjør som ikke en avholdsmann gjør, eller omvendt. Jeg skjønner at en totalavholdsmann ikke drikker noe, ever. Men er ikke det egentlig også definisjonen på en avholdsmann? Betyr “total” i denne sammen bare rett og slett “En som faktisk mener det”?
Men som sagt før jeg sporet av, jeg har ikke noe imot avholdsmenn, verken av den ene eller andre sorten. De drikker bare litt mindre enn meg. Problemet kommer når de skal dytte sitt syn på andre. Akkurat det er mitt problem med mange ting, både stat og religion f.eks. “Dette mener jeg er riktig for mitt liv, og dermed skal alle andre også gjøre som meg”. Uh, nei takk. Vil velge selv, jeg.
Må selvfølgelig her få skyte inn at man selvfølgelig ikke skal drikke før man kjører bil. Jeg tar en akevitt til jul av tradisjonshensyn, men synes barn fortjener nogenlunde edru foreldre i en sånn sammenheng. Bare så det er sagt.
Men her slutter også min forståelse av hvorfor alkoholen har fått rollen som en folkefiende.
Jeg er av den oppfatning av at det ikke er pistolen sin skyld at noen blir skutt – det er personen som står med fingeren på avtrekkeren. Likeledes har alkohol i seg selv ingen egen vilje – det er først når den kjemiske reaksjonen mellom giftstoffet og personligheten til den som får det i seg inntreffer at ting skjer. Jeg har flere ganger drukket meg stupfull, spydd i alle vinkler og vært skikkelig på bærtur. Men jeg har aldri vært i nærheten av å hoppe i elva, slå ned eller voldta noen, eller sette meg i en bil. Jeg har aldri vært så langt borte at jeg har tenkt at det er gode idéer. Det handler litt hva man tar med seg inn i fylla også. Kunne jeg drukket så mye at jeg hadde drept og plyndret, voldtatt og fyllekjørt? Teknisk sett, helt sikkert, men jeg hadde spydd, gått i koma og måtte pumpes lenge før jeg kom dit. Jeg tåler rett og slett ikke så mye.
Selvfølgelig finnes det alkoholikere og folk med issues som ikke har godt av alkohol. Enten fordi de ikke klarer å slutte, eller fordi alkoholen fjerner filtrene som er siste hindring for at de iverksetter dævelskapen de har inne i seg.
Men er det riktig at vi andre skal straffes for det? Skal alle lide fordi noen enten ikke kan kontrollere sitt forhold til alkohol, eller fordi noen er lei av alt og bare har lyst til å drikke seg ihjel?
For disse stakkarene må selvfølgelig få hjelp, det er ikke det. Hvis vi har en måte å hjelpe dem og/eller de pårørende på, så er jeg for.
Det jeg ikke er for, er det som skjedde sist fredag når Siv og jeg akkurat hadde sendt Heidi på Oslo-langhelg, og skulle innom butikken på veien hjem. I vår nærbutikk har de begynt å selge et ølmerke som tilfeldigvis heter det samme som mitt etternavn. Det fikk jeg lyst til å teste. Ikke noe verre enn det – en liten flaske som jeg f.eks. kunne ha med meg på festen vi skulle på dagen etter.
Sånn gikk det selvfølgelig ikke, da klokka var 20:45. Det hadde ikke slått meg i det hele tatt, og det slo ikke kassadama heller. Hun prøvde å scanne den, og fikk pip. Prøvde igjen, og fikk pip igjen. Det tok noen sekunder før noen av oss kom på at vi bor i den siste sovjetstaten, der myndighetene har behov for å styre livene våre ned på detaljnivå. Fordi det var etter et visst klokkeslett, kunne jeg ikke kjøpe den lille flaska med en tredjedels liter kosevann som besto av usle 4% alkohol eller deromkring. Hadde jeg fått kjøpe den, hadde vi nok skapt et monster. Ting ville ha forløpt vesentlig annerledes enn om jeg hadde møtt opp noen timer tidligere og kjøpt den samme flaska!
For å strø salt i rettferdighetssansen, kunne den stakkars butikkansatte opplyse om at hun kom til å få en anmerkning for dette. Kassa hadde registrert vårt kriminelle samarbeid, og selv om jeg var mesterhjernen bak, vil hun måtte stå til rette for sjefen sin som forklarer rettferdigheten i dette. Sjansen er god for at han synes det er like latterlig, selvfølgelig. Jeg kunne ikke annet enn å beklage for at jeg ikke hadde tenkt meg om, men hun tok det ikke SÅ tungt.
Er dette virkelig nødvendig? Er det øl kjøpt etter kl. 20 som er forskjellen på perfekte Norge - der alle løper på blomsterenger og sover med bildet av Jonas Gahr-Støre under puta - og slitne, rusknekte alkis-Norge som minner mer om en kina-restaurant skalert opp til nasjonalt nivå? Jeg forstår at vi vil alkisene som ikke klarer å stå opp før kl. 20 og ikke klarer å planlegge noen timer frem i tiden til livs, men hvilket problem løser dette EGENTLIG? Jeg lurer oppriktig, kan noen gi meg et svar på det?
En annen ting som er veldig nært beslektet og plassert omtrent likt på idiotiskalaen, er det faktum at man ikke kan gå i butikken og kjøpe alkohol på valgdagen. Neida, da er det valg, og ved valg trenger vi verdighet. En øl representerer da mangel på verdighet, mens desperate politikere med stive smil og løgner på samlebånd er vår idé av verdighet. Flott. Jeg ser poenget i at fulle folk er lette å overtale til å gjøre ting de kanskje ikke ellers ville ha gjort. Så det å nekte ølsalg i butikkene løser det problemet og redder demokratiet. Right?
Kanskje ikke. De kriminelle mesterhjernene som ønsker å benytte sin personlige frihet til å kose seg med en øl har funnet ut at det er ett og annet smutthull og noen logisk glipper i tankegangen her.
- Man kan kjøpe øl DAGEN FØR! GISP! Å NEI! At vi ikke tenkte på det!
- Barer og serveringssteder kan operere som før. De kan til og med selge brennevin.
- Sitat fra denne artikkelen: “Valgloven ikke har ingen bestemmelser om at du må være klink edru for å avgi stemme, men berusede personer som forstyrrer andre velgere kan bortvises fra valglokalet.”
Au da, det var et skudd for baugen. Heldigvis er det ikke så mange som leser denne bloggen, for hvis massene som gråter blod når de blir avvist av butikken på valgdagen finner ut at de kan rusle inn i nærmeste vannhul, drikke seg hårete full og enda stemme akkurat så riktig eller galt de vil, ryker vårt perfekte samfunn på en kjempesmell.
Mer idioti? Sure. Alkoholreklame. Neida, jeg vil heller ikke ha whiskey-reklame på barne-tv. Men vi må komme oss vekk fra den håpløse tilstanden vi har nå. Tidligere i år ble det klart at Aass bryggeri måtte fjerne bilder av sine egne produkter fra sine egne websider, da dette tydeligvis ble omfattet av en eller annen hjernedød lov. Her snakker vi altså om en webside man selv må oppsøke, der en produsent ønsker å fortelle og vise hva de driver med. Jeg vet ikke hvem som sto for denne loven i sin tid, men de må ha huet så lang oppi sin egen bakside at det ikke kan være særlig håp for å få det ut.
Jeg kan selvfølgelig nevne mye annet i samme gate – som måten man blir straffet hvis man som bedrift ønsker å ta en gjest med ut på middag med et glass vin eller lignende til. Dette er fy-fy. I mer eller mindre alle andre land er alkohol kultur, noe man koser seg med. I Norge er det noe bare de slemme drikker. Enda er det her hos oss at vi har folk som drikker seg blinde på smuglersprit, eller har ungdom som kjører helgefylla så langt at når de våkner opp søndag ettermiddag, er de døde. Er det bare jeg som synes noe skurrer her?
Jeg antar at hvis rette menneske leser dette her, så blir jeg slått ihjel med statistikker som sier både det ene og det andre om alkoholens ondskap. Jeg skulle da veldig gjerne sett statistikkene som tilsier at tiltakene over her faktisk påvirker noe som helst. Forskjellen på å stenge ølsalget kl. 20 og 21. Grunnen til at en Long Island Ice Tea på bar på valgdagen ikke er sammenlignbart med en øl kjøpt i butikk.
Det er ingen tvil om at enkelte individer må holdes unna alkoholen. Jeg synes bare at det er urettferdig at alle vi andre skal straffes med idioti fordi enkelte ikke har kontroll.
