Akkurat når du trodde media i Norge ikke kunne bli dårligere..

Ok, det er fredag, og vi er snart på vei inn i agurksesongen, men alvorlig talt…

Er det feil å bli trist og kaste opp litt i munnen sin? Greit at ikke VG er den store litterære og intellektuelle bastionen her i landet, men likevel. Jeg bryr meg ikke mye om Facebook-aksjer, men er det SÅ viktig å fordumme absolutt alt?

En himmel full av ufullstendig gjennomtenkte folkebevegelser

Jøss, hva skjer? Måtte blåse litt støv av bloggen. Har noen lange innlegg som jeg ikke helt får ferdig pga. manglende tid, inspirasjon eller andre tilfeldigheter. Men av og til må man jo skrive noen ord. F.eks. når man blir irritert på noe. Og det er jeg jo stadig vekk.

En liten disclaimer helt til å begynne med, bare for at alle som måtte lese dette får det med seg: Som sterk motstander av organisert religion i alle sine former, er det en viss overlap mellom mine meninger og massemorderen Anders Behring Breivik sine. La det bare være klart at jeg på ingen måte har noen sympati for det han har gjort. Jeg synes også at han bedre blir beskrevet som massemorder enn terrorist, men det er en annen diskusjon. Jeg har tidligere argumentert for at hans handlinger i mine øyne ville vært mer enn nok for dødsstraff, dersom det var praksis i Norge. Dette bare for å ha det helt klart at dette på ingen måte er noen forsvarstale for ham.

Men jeg må virkelig lure på hva vi driver med noen ganger. Nå som rettssaken er i gang så er det en endeløs rekke av oss Bedre Mennesker (du vet, vi nordmenn som ikke er ABB) som kjemper om å komme frem i avisen for å omtale ham som lite smart osv. Jepp, det er nok oppskriften for alle de andre einstøingene som øver seg på massedrap. Steng dem ute. Si at de ikke er like gode som oss. Da blir alt bra.

Men det var heller ikke poenget, i den grad det finnes et poeng her. Jeg hørte noe på radioen i bilen i dag tidlig som fikk meg til å kope skikkelig. I forbindelse med at ABB for en stund tilbake hadde sagt noe om at sangen “Barn av Regnbuen” (Lillebjørn Nilsen) var “marxistisk hjernevasking” eller noe sånt, var det noen indignerte sjeler av typen som kanskje føler litt for mye som følte at de måtte aksjonere. En ondskapens fyrste som dette skal ikke få lov til å trampe på den vakre sangen vår! Vi er nordmenn, vi vil ikke at sånt skal skje. Fysj! VI MÅ TA SANGEN TILBAKE!

La meg bare si med en gang at jeg hater denne sangen som pesten, og at det er noe som har vært tilfelle veldig lenge. Å høre denne sangen er like behagelig som jeg ser for meg det er å drille seg selv i begge ørene med 15 cm lange murbor. Det eneste jeg vet om som er verre i samme genre, er “Turistens Klagan” av og med Cornelis Vreeswijk. Hvis jeg hører den på radioen i bilen, får jeg lyst til å kjøre full fart inn nærmeste flokk med unger. En liten overdrivelse der altså.

Men tilbake til “Barn av Regnbuen”. Jeg skal selvfølgelig ikke gå like langt som ABB, men hvis man hører på teksten, kan det ikke være særlig mye tvil om at budskapet hører hjemme i den sosialistiske delen av vestlig filosofi og politikk. Det er selvfølgelig nok av muligheter for å tolke, men jeg fyller meg trygg på å kunne forsvare at dette ikke er en sang som går til kamp for kapitalismen og markedskreftene. I tillegg har jeg en svakhet som gjør at jeg kaldsvetter av barn som synger i kor, og særlig når man legger litt politiske budskap halvveis i bakgrunnen. Hjernevask? Jeg vil nok ikke gå så langt. Men hvor får barna sine impulser, inntrykk og meninger fra? Sier du “Ihvertfall ikke fra sanger de blir tvunget til å synge 20.000 ganger i løpet av oppveksten”, kan det hende vi to ser litt forskjellig på ting. Og da er ikke veien til å kunne definere det til hjernevasking så FRYKTELIG lang som Gode Nordmenn som må vite at de er veldig forskjellige fra ABB for å være i komfortsonen ønsker seg.

Ingen bryr seg selvfølgelig om hva jeg mener, så Facebook-grupper blir startet og avisartikler skrives. 5000 melder seg på i Oslo og skal møte opp en torsdag kl. 12 for å synge sangen, og så gå i rosetog til Tinghuset. Jeg sitter igjen i det nyhetssaken er ferdig og vet ikke om jeg skal le eller grine. 40000 ender opp med å møte opp i Oslo, og det er mange andre steder i landet også. Jeg lurer på hvor dette skal ende. Som en kommentator på en nettavis sa, og jeg siterer direkte: “Så hvis breivik sier ikke ronk, så har vi snart tusenvis av folk som står å onanerer foran tinghuset?”

For det første, og dette er det som bekymrer meg minst av alt dette. Har ikke alle disse menneskene en jobb!? Hvis jeg hadde sagt til sjefen min at jeg måtte stikke fra jobben en times tid for å synge “Barn av Regnbuen” og gå og veive med en rose, hadde han ledd hele veien til skriveren der han hentet oppsigelsen min, som han så hadde brettet på en måte som gjorde ham i stand til å slå meg ihjel med den.

For det andre – 40000 mennesker står med tårevåte øyne og synger en fantastisk vakker – i deres øyne – sang. VI TOK DEN TILBAKE! Sårene gror! Sorgen bearbeides! De utenlandske nyhetskanalene kommer til å gå over lik (oops, kanskje dårlig valgt metafor i denne saken?) for å begeistrert rapportere om annerledeslandet som reagerer på en fik i trynet med å ikke bare vende det andre kinnet til, men omfavnelse, kjærlighet på hippie-nivå, allsang og roser! Roser! Symbolet på Arbeiderpartiet og dermed ofrene på Utøya! For et fantastisk folk vi er! Vi er ikke som Anders Behring Breivik i det HELE tatt! Han kunne ikke ha tatt mer feil når han kalte dette marxistisk hjernevasking.

Noe som får meg til å tenke litt. Tenk du også. Dersom verden var så kynisk, så fæl som det verdensbildet han representerer, og dette var hjernevasking. Tenk om ABB hadde rett. Hva ville ha skjedd da? Ville et hjernevasket folk ha møtt opp til allsang av en sopete hippievise og så gått i rosetog etterpå?

Yep. Vi kan le av ABB om vi vil, vi kan si at alt han tror og står for er feil, men det dere virkelig burde bekymre dere for er at han er veldig nær å ha rett på en del skumle områder. Vi er en nasjon av sauer, og når vi ser hvordan så mange av oss reagerer på piss som dette, så burde det være klart for alle at fokuset i media nå med å latterliggjøre tidenes massemorder (regnet i utført arbeid på egen hånd) er FRYKTELIG lite gjennomtenkt.

De får bare synge for meg. Jeg kommer til å holde meg langt unna alt som heter nyheter for å slippe å høre og se det. Dere som var med på dette, gå litt i dere selv og undersøk motivene, og spør deg om hvem du egentlig prøver å overbevise, og om hva. Tror du Breivik gjør NOE som helst annet enn å fnyse og le av dette? Tror du han imponert og tårevåt innser sine feil og angrer og bruker resten av sitt usle liv på å spise bæsjen til alle etterlatte etter de han har voldet skade?

Naiviteten i dette landet er faen meg grenseløs.

Good night, sweet prince – del III

(Første variant, Andre variant)

Innlegg i denne “serien” har stort sett handlet om de som ikke lenger er blant oss. De vi (dvs. jeg) savner, selv om jeg ikke nødvendigvis har noe seriøst forhold til den eller det som forsvinner. I dette tilfellet var jeg ikke klar over personen før han var død. Likevel føler jeg et slags ekte savn nå. Ikke dyp sorg, men definitivt en form for anger på at noe er over som jeg ikke fikk ta del i før det var for sent.

Dette er nok ikke noen nyhet for de fleste av dere – det skjedde for over en måned siden, og jeg ble ikke klar over det før noen uker senere. Sjokket har selvfølgelig gjort at jeg ikke har vært i stand til å skrive om det før nå.

Det var den respektable nyhetsformidleren Sunday Sport som kom med det først. Dette er en publikasjon som får “Se & Hør” til å fremstå som Financial Times i forhold til seriøsitet. Det nyhetsspeilet.no er for gale konspirasjonsfriker, er Sunday Sport for ufattelig irrelevante saker med eneste fellestrekk at de har negativ effekt på din IQ når de leser om dem. Som et eksempel, se artikkelen om Storbritannias dårligste transe-Cheryl Cole-lookalike.

De som var gamle nok husker hvor de var når Brå brakk staven. Dette kan fort bli et sånt øyeblikk for deg. Hold deg fast.

Den 26. August rapporterte Sunday Sport altså at Gordon Ramsays pornodverg-lookalike var funnet delvis spist i et grevling-hi. Det er en overskrift med såpass slagkraft at vi nesten må bryte den ned litt for å fordøye den.

Gordon Ramsay er såpass kjent at selv jeg vet hvem han er. En hissig kokk med minst ett reality-tv-program. Helt greit.

Pornodverg. Tygg litt på det ordet. For noen av oss er det dagligdags (ikke spør), for andre er det et konsept som kan få hjernen til å eksplodere. Dverger vet selvfølgelig de fleste hva er – de er som mennesker, bare mindre. Jeg har selv lenge latt meg fascinere og underholde av disse hva-man-nå-skal-kalle-dem. Jeg bryr meg åpenbart ikke om å være politisk korrekt, men hva er de? En egen rase? En mutasjon? En defekt? Samme det. Man kjenner stort sett igjen dverger på utseendet.

Og så er det selvfølgelig noen som må ta det litt videre og lage porno av det. Man lager jo porno av alt. Da kan ikke dvergene være noe dårligere. Vi mennesker har jo alltid brukt dverger som underholdning. I følge en turistguide for noen år tilbake, var det sånn at når Colosseum i Roma i gamle dager tidvis sto under vann, satt de sinte dverger ut på primitive flåter og fikk dem til å sloss med krokodiller og annet surr. Dette var før ville dyr begynte å synge og danse i Disney-filmer, så publikum elsket det. På bursdagen min i 2005 (muligens til ære for meg, vet ikke) ble 28 dverger drept og 14 hardt skadd i en arrangert slosskamp med en løve. Dverg-wrestling er stadig populært. Tucker Max hadde seg med en dverg. Dvergkasting er fortsatt en greie rundt omkring selv om siviliserte land har vært innom tanken om at det kan være feil. Dvergporno må vi nok dermed anse som en naturlig evolusjon slik verden har blitt.

Man skulle kanskje tro at små, stygge mennesker som har seg var nok, men neida. Det er nemlig enda bedre hvis de små, stygge menneskene ligner på ekte, kjente mennesker. Percy Foster (35) – han hadde et navn utover “Gordon Ramsay’s pornodverg-lookalike” – hadde sånn sett kanskje flaks med oppsynet sitt. Ikke nok med at han hadde tatt steget fra mening dverg til pornodverg, men han hadde altså status som lookalike-pornodverg for et relativt kjent menneske. I dvergsamfunnet er dette det øverste statusnivået ved siden av Fangene på Fortet-dverg.

Det er verdt å bruke en tanke på et samfunn som har utviklet seg dit vårt har kommet. Vi har porno. Folk betaler penger for å se andre ha seg, gjerne på en falsk og tilgjort måte. Folk betaler også penger for å se små friker gjøre det samme. Og av en eller annen grunn så har hjernene bak dvergpornobransjen funnet ut at dersom dvergene ligner på ekte mennesker, så er det enda bedre!

Jeg må innrømme at jeg sliter litt med logikken. Jeg skal gjerne innrømme at jeg aldri har vært noen forbruker av porno. Jeg vet hva det er og har sett det, for all del, men for det meste synes jeg at det er helt omvendt av sport: Det er bedre å delta selv enn å se på. Men greit nok, noen liker porno. Jeg dømmer ikke. Jeg forstår ikke at dvergporno skal være opphissende for andre enn dverger, men den største bristen for meg kommer da i det jeg er ment å tenke “Men vent! Han har enkle milde fellestrekk med et kjent menneske! DA koker blodet!” – det funker ikke for meg. Det er selvfølgelig en mulighet for at det er jeg som er spesiell.

Til slutt kommer vi til den tragiske vendingen, avslutningen av setningen som setter krona på en allerede fantastisk story – det “faktum” at han visstnok ble drept og spist av en grevling.

Wow.

Dette ble oppdaget når myndighetene skulle gjennomføre et grevlings-gassings-opplegg. Det tror jeg ikke vi har her. Hadde vi gasset grevlinger, ser jeg for meg at det hadde vært en del av den offentlige debatten. I alle tilfeller tviler jeg på at kommunens grevlinggasser er mentalt forberedt på å komme over halvspiste pornodverg-lookalike-lik. Eller reflekterer det bare mine fordommer?

Percy, som var stjerne i “Hi-Ho Hi-Ho, It’s Up Your Arse We Go”, var visstnok under en del press, og man har ikke utelukket selvmord. Det er selvfølgelig tragisk at vi nå kanskje aldri får se “Midget MasterChef: Assbasters 7”, men det får eventuelt bare gå.

Jeg skal innrømme at dette stadig kommer tilbake til hjernen min. Litt fordi jeg synes det er morsomt, litt fordi jeg lurer på hva fremtidige generasjoner kommer til å tenke om oss. Kommer mine tipp-tipp-tipp-osv.-oldebarn om 500 år til å drive med slektsforskning, og finne ut at de hadde en fjern forfar som het Rune, som levde på den tiden da pornodvergene herjet på jorda? Jeg vet ikke, men jeg skulle ønske jeg kunne finne svar. Her sitter jeg kun igjen med spørsmål.

Den moderne kongefamilien

Ah, Märtha Louie. Prinsesse, kongeparets førstefødte. En søt og jordnær jente, folkelig etter våre tradisjoner, lett å identifisere seg med for alle. Så åpnet hun kjeften.

I mine yngre dager var jeg for kongehuset. Det handlet om tradisjoner. Jeg var i HMKG i noen måneder som befal på slutten av min militære karriere. Håndhilste på kongen selv. Var klar til å ta en kule for ham og/eller familien hans. Så var det tilbake ut i det sivile liv, og virkeligheten var brått en faktor igjen. Etterhvert har jeg havnet på det synspunktet at selv om en del tradisjoner er verdt å ta vare på, er ikke kongehuset en av dem. Det er et altfor kostbart tiltak i forhold til symbolverdien. Sånn jeg ser det er det ingen automatikk i at et demokrati som avskaffer monarkiet er nødt til å bli en republikk, dvs. ha en president. Men synes det tross alt hadde vært bedre med noen som var valgt til jobben.

Min holdning til kongehuset ville muligens vært noe annerledes om ikke folkeligheten hadde blitt tatt til nåværende høyder. Dere vet hva jeg prater om. Fortiden til vår fremtidige dronning på den ene siden og Ari Behn på den andre. De skal få lov til å være akkurat som de vil, altså, det er ikke det. Ari er Ari og Mette Berit er Mette Berit. Men de mangler noe som jeg forbinder med kongefamilie. Ikke nødvendigvis verdighet, men noe beslektet. De skal være over oss vanlige folk? Okey.. ellers takk.

Men kaka tar jo selvfølgelig vår fintfølende og spirituelle Märtha. Det var en gang jeg var overbevist om at hun ble sammen med Ari bare for å ta fokuset vekk fra Haakons valg av parringspartner. Men det har jo blitt klart etterhvert at de fortjener hverandre. Ari har personlighet, og det har kona hans også.

Alle vet vel at dette skrives på grunn av det siste stuntet om at hun kan prate med de døde. Dette som en utvidet greie i forhold til engleskolen hun holder på med. Når hun for en del år tilbake gikk independent, var greia hennes at hun fortalte eventyr. Ting tyder på at hun har fortsatt med det.

For de som er ukjente med kritisk tenkning, lær litt om Occam’s razor. Det er et prinsipp som litt forenklet sier at den enkleste forklaringen (i form av færrest ville, idiotiske antagelser) som regel er den riktige. Som skeptiker og ateist bruker jeg den til det meste. Gud, spøkelser og Snåsamannen er ikke svar på noe som helst. Det er antagelser fra de som VIL tro på noe. Kombinér gjerne med et annet prinsipp – ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis. La oss ta et eksempel.

Hvis jeg påstår at jeg kan fly (sånn som fugler og Supermann, ikke med rutefly), vil de fleste se det som en ekstraordninær påstand. Kan du bevise at jeg IKKE kan fly? Nei, det er logisk umulig å bevise en negativ påstand (kverulér om du vil, jeg gidder ikke å utrede alt jeg sier matematisk). Kanskje jeg bare ikke velger å fly i nærheten av deg fordi jeg vil holde det hemmelig. Kanskje jeg kun gjør det i ytterste nødvendighet, når andres liv står på spill. Du kan dokumentere usannsynligheter så mye du vil, men du kan ikke logisk bevise at jeg ikke kan fly.

Men det er en liten brist i logikken her.

Det er ikke DU som har bevisbyrden.

Hvis jeg påstår at jeg kan fly, må JEG bevise min ekstraordinære påstand. Det samme gjelder Snåsamannens påståtte evner, virkninger av homeopatiske medisiner (også kjent som vann), og Gud. Jeg tror ikke på Gud fordi ingen noensinne har bevist at han eksisterer. Og nei, da snakker jeg ikke om “Kunne solnedgangen vært så vakker uten Gud?” liksom-bevis. Nei, det er en litt annen standard for bevis som kreves. Noe som ikke burde være vanskelig å oppfylle for en allmektig skapning, men det er en annen rant.. Og ja, vitenskapen kan forklare hver del av solnedgangen helt fint, ellers takk.

Så da er jeg en sånn arrogant ateist/skeptiker som uansett aldri vil skifte mening om noe som helst? Nei, beklager, da har du misforstått. Som vitenskapen baserer jeg meg på bevis. Ekte bevis som viser bortenfor enhver tvil hva som skjer. Som sagt, det er ikke mulig å bevise at Gud ikke finnes. Jeg har ikke lett over hele universet, fysisk, metafysisk og spirituelt. Men den ekstraordninære påstanden om at det finnes en allvitende skapning som kan alt og er i stand til alt, og som skifter mening basert på smisk (bønn), er så usannsynlig at den strider greit mot Occam’s razor, og ekstraordinære bevis må til for at jeg skal tro på det.

Hvis noen kommer med reelle, målbare bevis som kan kontrolleres for svindel og som bortenfor enhver tvil viser at det finnes en Gud, så skal jeg kjøpe bibler og preke for alle som vil høre på.

Jeg ser jo selvfølgelig det som lite sannsynlig. Akkurat som engleprat og snakking med de døde. At snåsamannen blir tatt frem som fornuftens advokat her er jo bra latterlig, men stemmer bra med hans metodikk om å kun stikke seg frem hver gang det skal selges en ny bok om ham. Problemet her er hvem Märtha er. Hun er prinsessen. Vår lille kjæledegge som vokste opp og fikk barn med rare navn. Den koselige jenta som KUNNE være hvem som helst av oss, bare bedre. Hun som leser eventyr og ser på oss med et blikk som sier at alt kommer til å bli bra.

En eller annen avis hadde statistikk på at 1/5 av norges befolkning tror på hennes påstander om at man kan snakke med de døde. Jeg har tidligere henvist til James Randi’s utfordring som gir en million dollar til folk som kan bevise denslags i kontrollerte former. Prinsesse har ikke behov for 1 million dollar, sier du? Hun vet sikkert om et verdig veldedig formål hun kan donere dem til. Kreftsyke engler eller noe sånt.

Men når man kommer med sånne innspill, da er man den arrogante vitenskapsmannen. “Det finnes mer mellom himmel og jord..” er favorittstarten på setninger fra folk som helt ukritisk tror på alt de blir presentert for av snåsamenn, alternative medisinere og annet rask. Det burde være lett for Märtha å bevise sine påstander. Finn en riking som daua uten arvinger og spør hvor han gjemte gullet. Hennes kvalifikasjoner for å drive med dette stikker nok ikke dypere enn at hun har sett “Ghost” etter en treliter med rødvin. Det finnes INGEN grunn til å tro på noe av det hun sier. Folk kan ikke spå fremtiden, eller snakke med døde, eller engler, eller heale deg over telefonen. De jukser, de bruker cold reading, støtter seg til placebo og anekdotiske bevis som lett overtaler ukritiske sinn. Nei, jeg mener ikke at jeg er så mye smartere enn folk som tror på sånt. Jeg mener dog at ting KAN bevises, og at påstander som de som blir diskutert her ikke fortjener å bli tatt på alvor uten bevis.

Og helt sikkert ikke for siste gang - “Nevøen til en nabo av onkelen til katta mi så homeopat-Elvis i en UFO og dagen etter var blodkreften hans borte” er IKKE det vi skeptikere snakker om når vi krever bevis! Hvis du lurer på hvorfor subjektive anekdoter ikke funker, begynn med å se dette.

Så er det bare å begynne å tenke kritisk og lære om hvordan verden funker. For å sitere en av mine favorittforfattere, Douglas Adams:

Isn't it enough to see that a garden is beautiful without having to believe that there are fairies at the bottom of it too?

Det er av sine egne man skal ha det..

Det er ikke så ofte jeg får kommentarer her på bloggen, men det skjer jo; En av de som det virker som om folk mener noe om, er denne artikkelen som feirer Erik Schjenkens seier over det hysteriske media-Norge og dets evige jakt på å ta over og utgjøre alle fire statsmakter.

Jeg svarer på tiltale i form av en ny artikkel – ikke for å henge ut noen, men fordi

1) ikke alle leser kommentarer og deltar aktivt der.

2) skal man bli en kverulant av verdensklasse må man ta utfordringer med et smil.

La meg også med en gang presisere at jeg (som i de fleste tilfeller når jeg blogger om noe) er klar over at min mening ikke er den eneste som eksisterer, og at jeg sannsynligvis i visse kretser ville utgjort et suverent mindretall. Helt greit. Har aldri hatt noe behov for å være som alle andre, og koser meg med upopulære meninger.

Når det er sagt, er det mye usakelig som er sagt i denne debatten, først og fremst andre steder enn denne bloggen. Jeg velger dog å holde meg til kommentarene til forrige innlegg.

SinteLars: Men saken setter altså en relativt hårreisende presedens i norsk rettsapparat. Nå er det altså slik at dersom man blir utsatt for (grov) vold i Oslo, så er det opp til ambulansepersonal å vurdere hvorvidt du "fortjener" transport til sykehus.

Dette har vel alltid vært tilfelle, og ikke noe nytt – med mindre du mener Norge skal ta seg råd til en kirurg i hver ambulanse, er det faktisk mandatet vi gir dem – det er ikke vanskelig å tenke seg et eksempel på en ulykke hvor de ikke har plass til alle i ambulansen, og må prioritere. Hvem tar de med, og hvem lar de ligge igjen? Som Martin påpeker i sin kommentar, det er ikke en hvilken som helst budbilsjåfør som setter seg i en ambulanse og frakter kropper rundt. De skal tåle å se en god del sjuke ting, flere ganger om dagen. De er første linje med livreddende hjelp, og det er strenge krav til kunnskaper, kompetanse og fremferd.

Hvis du snakker om presedens, så kan du jo vurdere hva slags presedens denne saken setter utenfor rettsapparatet; Ikke ÉN ambulansesjåfør kommer til å tørre å gjøre noe annet enn å adlyde blindt når de blir utkalt til potensielt følsomme saker; Det faktum at de skal utøve skjønn for å se an hvem som trenger å komme til akutt behandling på legevakten kommer til å viskes ut, og de vil frakte alt av fyll og spetakkel til allerede overbelastede akuttmottak i frykt for å henges ut offentlig og miste enhver mulighet til å leve et normalt liv for all fremtid, akkurat som Erik Schjenken.

SinteLars: Det er viktig å legge til her at ambulansepersonell ikke har noen formell utdannelse innenfor medisin, akutt behandling etc. Dette er altså transportarbeidere, som skal frakte en syk/fornærmet til behandling.

Dette faller på sin egen urimelighet og er allerede grundig tilbakevist av linken Martin la ut.

SinteLars: Så må man spørre seg om hvorfor de valgte å ikke frakte Farah. I lydloggen til aktuelle ambulansjesjafører kommer det frem at grunnlaget for at Farah ikke ble tatt hånd om er fordi han bla. urinerte på seg selv.

Bl.a.? Det å putte sentrale fakta inn i en “bl.a.” er vel i beste fall uærlig. Han urinerte på ambulansesjåførene og ambulansen, og var i hasjrus. Dette ble påpekt som et sentralt argument for hvorfor de dro sin vei – hvor mange ganger i løpet av en busy sommerdag i Oslo tror du ambulansjesjåfører støter på rusa idioter som blør neseblod og oppfører seg som drittsekker? Sannsynligvis ikke få. Det skulle ha tatt seg ut om de måtte ta med seg alt og alle – da burde Morten Berre samle bonuspoeng så lett som han tryner. Alle er enige om at det var feil at Farah ikke fikk være med i ambulansen, men konsekvensene av denne feilen er helt ute av proporsjoner – det er som å få hodet kuttet av fordi man låner naboens viskelær uten å spørre. De rapporterte at en rusa klyse sto og pissa på dem, og dro videre. De gjorde en feil. Mediahysteriet i ettertid har med vilje fjernet fokus fra det faktum at Farah var oppe og gikk av egen kraft med sekken på ryggen og pisset på folk i hasjrus, og forsøkt å få dette til å utelukkende handle om rasisme. Arne Treholt, dømt for landsforræderi av høyeste orden, opplevde aldri noe i nærheten av den urettferdige heksejakten som Schjenken og partner fikk etter seg.

SinteLars: Uansett, dette burde ikke være ett argument for å ikke frakte Farah -snarere tvert i mot.

Kapasiteten på ambulanser i Oslo tilsier at enhver rusa idiot som går og pisser på folk automatisk skal gå foran alt og alle? Da blir det spennende å se prioriteringene fremover. Jepp, Farah var en feilvurdering, men det var også alt. Skulle man tro det velregisserte mediekjøret fra Kooihor e.l. (som forøvrig har nær slekt i høye stillinger i nasjonal media), var det så vidt sjåførene ikke rygget over Farah når de så han var neger. Det store poenget mitt med denne og forrige artikkel var at DEN VIRKELIGHETEN VI FIKK PRESENTERT OM HVA SOM SKJEDDE ER SERIØST FORVRENGT. Det skjedde ikke slik som Farah, kona og flere hysteriske tilstedeværende påsto! Lederen for Pressens Faglige Utvalg har gått ut og sterkt kritisert den ensidige dekningen av saken og hvordan redaksjoner systematisk har utelatt kritisk informasjon for å svartmale oppførselen til ambulansesjåførene.

SinteLars: Ser også at du viser til at Farah hadde røykt hasj. Jeg undres virkelig hvordan dette kan sies å påvirke saken i noen som helst retning.

Igjen, hvis du mener det er helsevesenet i Norge sin oppgave å frakte enhver rusa idiot med litt blod i trynet i ambulanse, så bør du sette deg ned med kalkulator og regne litt på kostnadene. Sånne saker er man NØDT til å vurdere fra tilfelle til tilfelle. Feilvurderinger vil skje – dette er menneskelig. Hvis du mener at kun folk som ikke kan gjøre menneskelige feil skal få lov til å jobbe som ambulansesjåfører, tror jeg ikke ditt nirvana – hver mann sin ambulanse – blir så fryktelig lett å oppnå.

SinteLars: Heroinister må vel sies å være ambulansesjåførers beste venner sånn sett. Heroin er et så til de grader sterkere narkotikum enn hasj -hvorfor skal tungt narkomane behandles bedre enn en som tok en mildere form for narkotika.

Hvordan i alle dager er dette relevant til denne saken? Folk som oppfører seg tragisk kan risikere at andre mennesker ikke vil ha noe med dem å gjøre, uansett. Hvis noen ligger og spreller med en kniv i panna tviler jeg på at noen spør om hva slags dop de har i kroppen. Når noen går rundt i åpenbar rus og pisser på alt og alle, derimot, kan det hende at folk reagerer negativt. Bare en følelse.

SinteLars: Er det sånn på jobben din at du kan velge hvilke kunder du vil behandle utifra dine egne verdier, eller må du ta hensyn til selskapets retningslinjer? Dersom julebordet deres tok litt vel av, burde ambulansen bare frakte de som brukte heroin til grøten, eller burde de også behandle de som er alkoholdforgiftet? Eller er det sånn at de burde behandle alle likt?

Jeg hadde aldri trodd at JEG skulle formane om å holde oss til virkeligheten på min egen blogg, men dette begynner å bli litt far out, selv for en science fiction-fan. Hvorfor det er interessant å sammenligne min jobb som teknisk ansvarlig for en liten bedrift med jobben til en ambulansesjåfør ser jeg overhodet ikke. Men joda, det finnes sammenhenger hvor vi i praksis har bedt kunder om å suge seg selv. “Kunden har alltid rett” fungerer sikkert fint i salg og markedsføring, men i datateknisk sammenheng er det heller en vits som er umulig å fremføre uten mengder med ironi. Hva beviser det så i denne sammenhengen? Ikke en dritt. Ikke sammenlignbart i det hele tatt.

SinteLars: Det virkelig skammelige i denne saken er at Ullevaal ikke har gått hardere til verks. De opererer med et særdeles sterkt reglement, noe som kan sies å ha blitt brutt i denne saken på nær sagt alle områder.

Hva vet du som ikke retten har fått med seg? Hvilke konkrete lover og regler ble brutt? De har innrømmet en feilvurdering som fort kunne fått kjipe konsekvenser, helt greit. Det kvalifiserer ikke til riksrett, offentlig uthenging, og et liv der man hver ENESTE dag til man går i grava for mange vil være han rasisten som hater negre og med vilje lar være å ta med folk på sykehuset.

Det VIRKELIG skammelige i denne saken er at det ikke er snakk om en eneste konsekvens for journalister og andre idioter som systematisk har hengt ut Schjenken+partner og tatt fra dem enhver mulighet til rettferdig behandling fra offentligheten – forhåndsdømming av verste slag.

SinteLars: Det siste jeg vil nevne foreløpig er empati.

Ah, empati, som bare eksisterer for én part i enhver sak. I denne saken er det sånn jeg ser det fire parter;

- Ambulansesjåførene

- Farah og hysterisk følge

- Svinet som slo

- Media

I rekkefølge, fra topp til bunn: De som totalt sett har fått lide mest for denne saken.

I rekkefølge, fra bunn til topp: De som fortjener mest kritikk for deres deltagelse i denne saken.

SinteLars: Jeg tviler sterkt på at du ville reagert tilsvarende dersom en du er glad i hadde blitt nektet transport i ambulanse fordi han/hun hadde pissa på seg (…)

Uten at det er så fryktelig relevant, er det artig å se at du – som media – etter beste evne stadig prøver å gjøre Farahs oppførsel i parken irrelevant. Men nok om det.

Hvis noen jeg brydde meg om hadde fått seg en på trynet i hasjrus og gått bort til ambulansen for å pisse på den og sjåførene og de dro avgårde med uforrettet sak, hadde jeg sannsynligvis også blitt sinna. Og så hadde jeg måttet ta ett av to valg:

1) Ta med vedkommende i bilen/taxi og komme oss til sykehuset for egen kraft, og så levert en klage når den akutte situasjonen var avklart

eller

2) Regissere et mediesirkus av dimensjoner, lyve og skjule informasjon, kjøre en heksejakt som nasjonen knapt har sett før eller etter, la meg drive mer av hevnlyst enn et oppriktig ønske om å fikse ting, kreve ambulansesjåførenes hode på et fat og totalt sett gjøre et tonn med høns ut av en halv fjær.

Mulig jeg hadde gått for 1), men hva vet vel jeg.

SinteLars: Først må en person uten noen falig medisinsk bakgrunn vurdere om du er skadet "nok". Betryggende?

Jeg ser frem til at du redgjør for dine glimrende alternativer, særlig mtp. hvem som skal ta disse avgjørelsene iom. at kapasiteten i stort sett alle storbyer stort sett er sprengt.

SinteLars: Så det er nok ikke et argument FOR at de kunne droppe fornærmede, det viser bare at Schjerven brukte egne verdier som målestokk, noe som altså er så feil som det går an å bli.

Hvem Schjerven er vet ikke jeg, men lykke til med å finne disse supermennene som tydeligvis står i kø for å å bli ambulansesjåfør.

SinteLars: Typisk nok jobber du nok med noe der dine tabber hverken koster liv, helse eller andre former for traume. Lættis.

Ingen setter pris på en god fornærmelse mer enn meg, men her går du helt på trynet, etter at du tidligere forsøkte å sammenligne min jobb med ambulansesjåførenes. De settes i helt umenneskelige situasjoner med sjuke forventninger til dem, og ingen av de som leser denne bloggen har jobber som så vidt meg bekjent kan sammenlignes med dette.

Men jeg registrerer da som sum total av dine kommentarer at du mener at dersom man gjør en tabbe (om så en relativt grov en) på ett av ti tusen oppdrag så fortjener man offentlig gapestokk, yrkesforbud, bøter og psykiske problemer for overskuelig fremtid, helt uten at saken blir sett på fra flere sider enn de med det mest hysterisk overdrevne perspektivet.

Med de holdningene der skal de jobbe godt med rekruttering til ambulansesjåfør-yrket.

For min egen del skulle jeg ønske offentligheten gikk til erstatningssøksmål mot media for deres sterkt kritikkverdige behandling av denne saken på ambulansesjåførenes vegne. De fortjener millioner i oppreisning og en offentlig unnskyldning.

Kort oppdatering: Kudos til Aftenposten/A-Magasinet for dette.

Ønsker for 2009: La medieklovnene dø!

Om litt over en måned står et nytt år foran oss. Et år med muligheter og håp vi aldri har sett maken til – USA får sin første svarte president, SV i regjering blir forhåpentligvis permanent flyttet til historiebøkenes “Største flauser”-seksjon, og vi skal se om vi klarer å komme over en finanskrise som i stor grad drives av våre hjernedøde venner i media.

Et håp jeg personlig har, er at vi også kan spares for en del mediahorer som rett og slett har blitt for slitsomme. Det virker som om TV, radio og aviser tror at vi som er så uheldige å utgjøre folket ikke har noe annet å gjøre enn å sitte hjemme og gape og ta imot alt de serverer oss rått. Dessverre har de i stor grad rett – og derved klarer de å styre hva vi liker og hva vi bruker tiden vår til på en måte som burde gjøre oss veldig, veldig bekymret.

Min personlige topp 3-liste over folk jeg klarer meg fint uten resten av livet toppes av Tommy Steine. Jeg håpet han skulle bli med i dragsuget da hans tilsvarende kvalme kompis Jan Werner tok kvelden, men akkurat som med Wenche Foss (som ikke kommer inn på topp 3) var det for mye å håpe på. Mr. Steine går hardt ut og prøver å fremstå som to personer; På den ene siden er han selve definisjonen av *kul*, konge på byen og fittemagnet av en annen verden. På den andre siden er han Mr. Family Entertainment, med “Allsang på Grensen” som kvalmende høydepunkt. Selv har jeg hatet ham allerede fra han vanhelliget TV-skjermen i “Bot og bedring” midt på nittitallet. Nå er ikke dårlige norske situasjonskomedier noe ukjent fenomen, og selv med fokus på en av landets med rette mest forhatte grupper – parkeringsvakter – klarte Steine å være overraskende irriterende, i motsetning til f.eks. narko-sympatiske Sturla Berg-Johansen. I en verden der man ikke kunne skru av TVen og Tommy Steine stadig var å se i kopekassa, hadde jeg forlengst blitt spist av mitt eget raseri der jeg gremmet meg over hvor kvalm og ufyselig det gikk an å være.

Steget er selvfølgelig ikke langt til nr. 2 på lista. Å erklære seg selv som humorist kan hvem som helst gjøre, men det skal jobbes litt for å være så anstrengt og slitsom som Per Inge Torkildsen er. Sist klarte han å ødelegge Nytt på Nytt for undertegnede med sine uendelige, usammenhengende og totalt umorsomme rablerier som gir like lite mening som de er underholdende. Mannen eier ikke talent, og geniale Espen Eckbo hadde en meget presis parodi i “Tonight med Timothy Dahle” der en Thorkildsen-kopi maste på i loop og nesten klarte å matche originalen når det gjaldt å være bortkastet sendetid. Det er trist at norsk humor fra utenfor hovedstadsområdet så totalt skal domineres av verdiløs møkk som Oluf, Raymond, Mossa (fra “Du skal høre mye”) og vår tragiske Per Inge. De idiotiske meningene hans om politikk og idrett er en ting, men at diverse TV-kanaler fortsetter å dytte denne talentløse åndsamøben inn i stua vår viser hvor lite respekt de faktisk har for det norske folk. Kjære Per Inge, hvis du ønsker at jeg skal le av deg, blir du nødt til å kjøre en brennende bil utfor et stup. Jeg ønsker deg lykke til med det!

Siste nisse ut i denne omgang har en god plass på pallen, men han er likevel et stykke unna å være så irriterende som de to første. Uansett er det vel lite sannsynlig at vi har sett det siste av Tshawe Baqwa helt enda. Jeg får helt mark hver gang han er på skjermen med sine morsomme ablegøyer og artige påfunn (Sarkastisk? Jeg?), og hadde jeg ikke allerede vært på vei til å kvitte meg med Get-abonnementet mitt ifm. flyttingen i sommer, hadde jeg kuttet det på prinsipp når de begynte å bruke ham i reklamene sine. Dette har ingenting å gjøre med det at han er neger (de to hvite over her knuser ham totalt), kun at han er en fryktelig irriterende type. Det hjelper sikkert ikke at han representerer en “kunstform” som for meg er musikkens svar på HIV – i.e. vi burde bruke alle ressurser på å utrydde den så fort som mulig – men han viser i alle sammenhenger at hans talenter for å være plagsom strekker seg langt utover det musikalske.

La oss sammen bruke stemmeretten vår for å slippe å se mer til disse klovnene. Våre barnebarn kommer en dag til å lese om “Mot i brøstet” og “D’ække bare, bare Bernt” i historiebøkene, og se anklagende på oss med blanke øyne. “Hvordan kunne dere?”, vil de spørre, og du vet at du ikke kan gi noe godt svar. La oss ikke gjøre det vanskeligere enn det allerede er, og begrave disse skamplettene sammen med Vidkun Quisling, Arne Treholt og Kristin Halvorsen mens vi enda har en viss selvrespekt i behold.