Sommer-bøkene

Siden august var en så ræva sommermåned, utsatte jeg avslutningen av sommeren til å inkludere september. I hvert fall sånn bokmessig. Som nevnt i omtalen av Kindle tidligere, liker jeg å lese, men det går mest i fagbøker. Kjempespennende. For de som psykoanalyserer meg gjennom å lese denne bloggen – noe som vel etter hvert gjelder dere begge – kan det dog kanskje være interessant å se hva annet jeg leser på. Eller ikke, men som alltid, jeg skriver om det likevel. Akkurat som med fotball på TV – det er mye bedre om du ser på noe annet enn at du syter til meg om det.

Denne sommeren har jeg ikke hatt et minutt ferie (pga. pappapermisjon, også kjent som ferie), så det har gått litt saktere enn vanlig. Men noe har jeg fått pløyet meg gjennom.

Our Dumb World

The Onion, Hachette Group, 2007

Jeg har fulgt med på The Onion mer eller mindre fast i over 10 år, og når jeg fant denne boka i en butikk her i Norge måtte jeg bare ha den. Det er intet mindre enn et atlas, og som de skryter av på forsiden – ”Nå med 30% mer Asia” – her er det mye bra info å hente ut. Alle land blir hengt ut og gjort narr av, spesielt USA selvfølgelig. For Norges del handler det om vikinger og vår brutale historie. Om Henrik Ibsen skriver de: The country’s most celebrated literary figure, Ibsen exposed the disquieting reality behind the facades of Norwegian life in his plays “A Doll’s House”, “Hedda Gabler” and “Why The Hell Aren’t We Stabbing Anybody Anymore?”

En bok man kanskje ikke sitter og leser fra perm til perm, men for meg var det i hvert fall en morsom opplevelse. 8 av 10 skalla feitinger!

A Practical Guide to Racism

C. H. Dalton, Gotham Books, 2007

Kjapt unnagjort med kun 195 sider – som tittelen sier, en praktisk guide til rasisme. Her får du alt du trenger – fakta om rasene, stereotyper, historikk. Kort sagt – alt man trenger for å bli en mer effektiv rasist. Selv om humoren for det meste er ganske mild, er det noen veldig bra øyeblikk i løpet av boka. Dritt blir slengt i alle retninger, og blir man støtt av dette mener jeg at man er altfor hårsår og sannsynligvis på jakt etter noe å syte for. Anbefales med 7 av 10 skalla feitinger!

Awkward Situations for Men

Danny Wallace, Ebury Digital, 2010

Denne boka hadde æren av å bli den første jeg kjøpte og leste på min Kindle. Jeg har tidligere lest ”Join Me” av samme forfatter, og den var morsom, så jeg tok sjansen på å e-debutere med denne. Boka handler om en rekke pinlige, klønete og vonde situasjoner som Danny kommer opp i, og som vi nok alle kan relatere til. Dette er en studie i uventede reaksjonsmønstre som går fra det veldig morsomme til det relativt familievennlige. Noen ganger heier man med ham, andre ganger har man lyst til å grave seg ned sammen med ham. Boka er delt inn i korte kapitler som handler om de forskjellige situasjonene, og man blir fort vant til triks og fortellerform. Likevel blir det minst et lite fnis ut av hvert kapittel. Verdt tiden, 6 av 10 skalla feitinger.

Star Wars – Darth Bane: Dynasty of Evil

Drew Karpyshyn, Del Rey Books, 2009

Jada, jeg er en nerd. Og dette er definitivt i ”Guilty pleasure”-territoriet. Men jeg liker onde jævler som svinger lyssabelen og hogger ned alt og alle. Hvis du har sett de nye Star Wars-filmene, vet du at Sith’ene (de onde) alltid er to – en mester, og en lærling. En som skal ha makta, og en som skal hige etter den. Historien viser at dersom de blir flere enn dette, blir det uenighet og splittelse og de onde blir svakere som helhet. Darth Bane var han som fant på denne regelen, og dette er den tredje boka i serien om hvordan han gikk fra grim gruvearbeider til Dark Lord of the Sith. Mye lyssabel og the force og hei og hå. Ufattelig lettlest – dette er ikke noe man bruker mange timene på. Jeg synes de to foregående var bedre, men vi får nå en form for avslutning her. Som flere av filmene blir man ikke nødvendigvis revet med i historien så mye som om man føler at man sitter med en oppsummering av det som har skjedd. Likevel, har man lest de to første, bør denne også være med. Det er ting her som taler for flere oppfølgere, men kanskje greit å stoppe før dette blir Star Wars-bøkenes Saw. 6 av 10 skalla feitinger!

Flowers for Algernon

Daniel Keyes, Harcourt, 1966

Dette er visst en sånn bok som ”alle” har lest. Ikke jeg, før nå. Den er i dagboksform (skrevet som ”progress reports” av hovedpersonen) og dokumenterer en del av livet til Charlie Gordon. Charlie er en tilbakestående voksen mann med en enkel jobb som ikke forstår så veldig mye av det som skjer. Grunnen til at han skriver rapportene, er at han er valgt ut til et vitenskapelig eksperiment som skal gjøre ham smartere. Samme eksperiment er tidligere utført på musa Algernon fra tittelen. Til å begynne med skriver han som et barn og er fryktelig enkel, og etter hvert som det ser ut til at eksperimentet kan virke, følger vi utviklingen til både Charlie og Algernon. Her er det mye budskap og samfunnskritikk, og boka har blitt omtalt som hjerteskjærende når den beskriver hvordan Charlie brått forstår hvordan han har blitt latterliggjort og vært uønsket i hele sitt liv. Selv er jeg en sucker etter hjerteskjærende historier, men denne dro det ikke helt i land for meg. Visst er det noen øyeblikk hvor man føler med karakterene for det som skjer, men når boka til slutt var ferdig, kjente jeg at det var helt greit. En klassiker som smartere mennesker enn meg forstår og liker bedre enn en tilbakestående bloggskribent, 6 av 10 skalla feitinger.

F U, Penguin

Matthew Gasteier, Villard books, 2009

Denne boka startet som en blogg hvor forfatteren kjeftet på søte (og ikke fullt så søte dyr). Jeg digger konseptet, og skulle virkelig ønske jeg digget boka også. Det gjør jeg ikke. Joda, noen festlige øyeblikk er det, men mye av humoren er platt, og det skinner igjennom all kjeftbruken at forfatteren er en bløting. Det skal dog sies at det kom et og annet skratt her, men boka levde altså på ingen måte opp til potensialet. 5 av 10 skalla feitinger.

September-dingsen: Kindle DX

Etter å ha fått SqueezeBox Touch i hus for å høre mer på musikk – noe jeg nesten aldri gjør, dårlig menneske – var neste prosjekt å få tak i noe å lese på. Jeg leser en del. Eller.. min styrke ligger kanskje i å kjøpe bøker. Jeg er nesten like god til å lese dem som å kjøpe dem, men ikke helt. Jeg ligger i overkant av 13.8kg bøker pr. år, med en liten overvekt av fagbøker. Programmering, data, denslags.

Jeg har lenge hatt lyst på en Kindle. Siden omtrent halvparten av lønna mi går til Amazon, har jeg vært klar over disse godsakene lenge, men først når de nå har kommet ut i 3. generasjon har jeg fått bestilt meg en. Hva er det så det er snakk om her?

Kall det gjerne et lesebrett. En fjøl. Den er laget for å lese, og det er det. Dette er – i motsetning til f.eks. iPad – laget for ganske statisk innhold. Det finnes en webbrowser, men det går for tregt for det meste utover å lese.

Men så er til gjengjeld lesingen helt suveren. Det brukes noe som kalles elektronisk blekk, og resultatet er en leseopplevelse som er mye nærmere papir enn en dataskjerm. Det er ikke noe flimring, ikke noe lys. Skal du lese i mørket må du ha på lampa. Men hallo så behagelig det er. Øynene blir ikke slitne i det hele tatt sammenlignet med en skjerm som bombarderer øynene dine med lys for å få frem bildet.

I tillegg har den en del funksjoner for å lage bokmerker, søke, skrive notater, organisere bøker osv. Selve Kindle DX sies å ha plass til ca. 3600 bøker i minnet, og man kan ta de ut og inn som man vil hvis det blir trangt. Batteriet varer bokstavelig talt i uker om gangen, særlig hvis man skrur av det trådløse opplegget når man ikke bruker det (noe man stort sett gjør i det man laster ned en ny bok). Jeg har hatt den i snart en måned og har kun ladet den når jeg først fikk den. Jeg har lest ferdig én bok allerede, og vært innom en del PDFer som jeg har sync’et over fra PCen. Opplevelsen med å kjøpe bøker var helt enorm – jeg gikk inn på Amazon sine sider, valgte en bok, la inn kredittkortinfo (siden det var første gang), gikk ut i stua der Kindle lå, og begynte å lese. Den har ikke WiFi, den har innebygget gratis 3G som er mer en raskt nok til det lille som skal sendes og mottas.

Tastaturet er en vits men helt greit å bruke for å søke eller lage notater. Jeg har brukt det 2-3 ganger. Ellers er navigering enkelt ved hjelp av noen knapper på siden og en liten tapp man kan herje med. Enheten snur det du leser hvis du roterer brettet. Sideoppdateringer tar 0.5-2 sekunder, avhengig av hva det er man leser på. Det kan virke litt tregt, men er ikke noe problem i praksis.

Den tredje generasjonen av Kindle-serien har fått nye farger (nå “Graphite”, tidligere “PC-elfenben”), bedre kontrast i displayet, og er litt kjappere. Det finnes flere utgaver, med og uten WiFi, og “den lille” har en skjerm på 6”. Den er sikkert kjempebra, men som utstyrshore er jeg jo glad i store skjermer, så jeg gikk for storebror DX med 9.7” skjerm. Man kan stille fontstørrelse, ord pr. side osv. sånn at hvem som helst kan lese behagelig med disse godsakene.

Og hvis ikke dette var nok, finnes det programmer som calibre for å konvertere formater, hente nyheter fra web og lage “aviser” som kan sync’es over til Kindle og andre ebook-readers.

Jeg har ikke noe smartere å si enn at jeg er helt hekta på denne dingsen her. Alle som er glade i å lese bør ha en sånn. Utvalget hos Amazon er stort sett på engelsk så langt, men for de som foretrekker det har det visst vaket litt når det gjelder norske bøker i det siste også.

Løp og kjøp! Perfekt dings for flytur, ferie, mørke høstkvelder og togturen. Hvis du har en Kindle og klarer å kjede deg, er det DEG det er noe galt med!

Krig!

Jeg kom meg gjennom en ny bok til slutt - Knut Nærum's "Krig". En småfornøyelig sak hvor Norge erklærer krig mot Nederland pga. et uhell i et skøyteløp. Det er ikke konstant hyl-morsomt, men litt knegging blir det fra tid til annen. Det hele forløper relativt realistisk, men selvfølgelig er det nok av eksempler på at realisme er byttet ut med humor. Regjering og andre samfunnstopper er etterlignet på noe som slår meg som en ganske realistisk måte, og det er en del andre fiktive karakterer i boka som er kule nok. Et par virker litt erketypiske, men det lever man glatt med.

Boka går ganske fort unna når man ikke har noe valg (i.e. er et offer for Widerøe), og selv om man ikke ligger på bakken og vrir seg av latter, er det ganske fornøyelig gjennom hele.

Verdt en les, selv om denne boka fra 2003 som omtaler 2005 ikke er like aktuell i 2008. Nå vet vi jo at det ikke ble krig. :)

Bokbadet

Hepp, og god jul til "alle"!

Jeg får stadig kjeft fordi jeg leser for lite - og da teller vi ikke det faktum at jeg 98% av tiden jeg er våken leser ting på dataskjermen eller faglitteratur. Her snakker vi gode, gamle bøker, med historier og ting som skjer og dialog og utvidede horisonter. Så da fant jeg ut at det var på tide å skrive ned her hva jeg leser, så jeg husker det selv, og som bevis overfor de som ikke tror jeg kan lese.

Først ute er "Madonna-gåten", skrevet av en trio fra Nytt på Nytt, inkludert Knut Nærum. Jeg har vært ganske sent ute når det gjelder det meste som har med "da Vinci-koden" å gjøre, og har fått med meg ting i litt feil rekkefølge;

1. Så filmen "da Vinci-koden".
2. Leste boka med samme navn.
3. Leste "Hellig blod, hellig graal".
4. Leste "The Dead Sea Scrolls Deception".
5. Leste "Madonna-gåten".

Moro med konspirasjoner, og selv om denne siste ikke hadde mye med religion å gjøre, var det en veldig bra parodi, hvis man kan kalle det det. Man kan også si at de kjørte Copy/Paste på originalboka og byttet ut figurer og steder med tilsvarende norske. Og moro er det. Til tider lun familiehumor, til tider deilig absurd. Hvis man flirer av Knut Nærum om fredagskveldene kan det godt være at denne boka også er midt i blinken - kapitlene flyr unna, selv for meg som stort sett bare leser på senga i 15-30 minutter før jeg går i koma.

Ellers leser jeg 6 bøker om gangen nå; Shoot the puppy (om moderne slang), Turin Shroud (om lakenet der man visstnok kan se Jesus), The Truth (Al Franken om amerikansk politikk), Barndom 70-tallet (Nostalgitripp for min del), Nytt på nytt - Året i vitser 2007 (Ikke akkurat skjønnlitteratur, kanskje), og til slutt The Zombie Survival Guide (man vet aldri når de døde står opp og vil spise hjernen din). Blir jeg noensinne ferdig med noen av dem? Tid vil viser.

Uansett ligger det 4-5 andre i kø på nattbordet, så jeg får nok ikke nattero med det aller første.

Hvis ikke det var den tynneste bokanmeldelsen siden jeg gikk på barneskolen, så vet ikke jeg.