Årets far i Drammen

Er det mulig?!

Og folk er imot dødsstraff!?

Episode VI - Return of the (Kitchen) Jedi

Men kjøkkenprosjektet var ikke dødt!

En god venninne beskrev meg for ikke alt for lenge siden som 'Hysterisk upraktisk' - og jeg skjønner veldig godt hva hun mente. Etter seriøst strev med å få IKEA-skapene i vater (eller heter det water, siden det har med vannretthet å gjøre?), innså jeg at dette kom til å ta en mannsalder, og at resultatet ikke kom til å stå i stil med innsatsen.

Gleden var derfor stor når stefaren til forloveden til broder'n viste seg å være en særdeles kompetent snekker - av typen som sjonglerer med skap og bare kaster dem opp på veggen, så sitter de der de skal. Til tross for ganske enestående skjevheter i selve rommet (som nå er adoptert som min offisielle forklaring på hvorfor ikke jeg fikk det rett) fikk han det til å se bra ut. Det er med stor lettelse jeg kan konstantere at det aller meste nå er der det skal være, og det ser langt fra grusomt ut.

Her er denne omgangens fotobevis:

Det skal selvfølgelig litt reingjøring til før dette ser bra ut - men det er da konturer av noe her.

Jeg har så vidt kommet igang med å sette på dørene også. Ja, jeg ja. NOE gjør jeg også, nemlig. Ikke spesielt bra, kanskje, men likevel..

Med et lite håp om besøk av elektriker og rørlegger til uka, kan det se ut som om det snart skal lages mat i Casa Jacobsen igjen.. Vannkoker-pølser teller ikke lenger. :)

Krig!

Jeg kom meg gjennom en ny bok til slutt - Knut Nærum's "Krig". En småfornøyelig sak hvor Norge erklærer krig mot Nederland pga. et uhell i et skøyteløp. Det er ikke konstant hyl-morsomt, men litt knegging blir det fra tid til annen. Det hele forløper relativt realistisk, men selvfølgelig er det nok av eksempler på at realisme er byttet ut med humor. Regjering og andre samfunnstopper er etterlignet på noe som slår meg som en ganske realistisk måte, og det er en del andre fiktive karakterer i boka som er kule nok. Et par virker litt erketypiske, men det lever man glatt med.

Boka går ganske fort unna når man ikke har noe valg (i.e. er et offer for Widerøe), og selv om man ikke ligger på bakken og vrir seg av latter, er det ganske fornøyelig gjennom hele.

Verdt en les, selv om denne boka fra 2003 som omtaler 2005 ikke er like aktuell i 2008. Nå vet vi jo at det ikke ble krig. :)

Ny dag, ny PC

Så har tiden kommet igjen. Tiden da man skiller på mus og menn, eller evt. menn og menn uten hår. Det var på høy tid å forkaste det gamle vraket av en PC, og sette sammen et nytt vrak.

Det å bygge PCer har aldri vært min hovedgreie, men jeg synes det er interessant for å få litt innsikt i hvordan ting funker. Dypere forståelse av noe man bruker altfor mye tid på er vel sikkert ikke dumt. Jeg har brutale pølsefingre, så det er ikke alltid like greit å komme til når det er småtteri som skal på plass, men med litt tålmodighet går det meste - evt. med mye svette, raseri og unødvendig maktbruk, da, for min del.

Denne gangen skulle vidunderet settes sammen helt uten å kannibalisere den gamle PCen - rett og slett fordi den skal leve videre som server. Bare nerder har server og nettverk hjemme, sier du? Pfft! ALLE har da det!

Den nye PCen består av følgende deler:

NZXT Hush kasse	Selve boksen som PCen lever i
Asus Maximus Extreme X38 Hovedkort	Hovedkortet er det som absolutt alt kobles til på ett eller annet vis
Intel Core 2 Duo 3GHz CPU	Prosessoren gjør selve jobben
XFX GF 8800GTS 500M 640MB DDR3 Dual DVI	Grafikkort - ikke det råeste, men heller ingen smurf
Corsair 550W PSU	Strømforsyning
Zalman CNPS9700LED monstervifte	Prosessorvifte som burde holde til å kjøle ned Afrika
Corsair 2GB 1333MHz DDR3 RAM	RAM må man ha, særlig 2GB
Western Digital Raptor 150GB SATA2 10000 RPM	Rask disk til operativsystem og programmer
Seagate Barracuda 1TB SATA2 7200 RPM	Stor disk til sameporno
NEC DVD-brenner AD-5200A	Man brenner da hjemme

Her er et bilde av eskene med utstyret, sammen med en lyssabel så man skal få en følelse av størrelsen:

Esken før den ble proppet full av godsaker:

Å sette sammen udyret gikk egentlig ganske lett, selv om det tok god tid. Hadde på forhånd fått noen tips om en lur rekkefølge for sammensetning av ting, og det fungerte bra. Selv det å montere CPU-vifta, som vanligvis er det nærmeste vi gutta kommer å føde, gikk relativt glatt. Det er selvfølgelig mye pirk, men Asus-hovedkortet var oversiktelig og greit. Hvis jeg skulle finne på å prøve meg på overklokking (som kortet skal være bra til), får jeg sikkert pisk på pung for ett-eller-annet - det er jo en kabeljungel av de sjeldne. Får forsøke meg med noen strips og se om det blir vei i vellinga. Når alt er superkjølt og det er vifter i alle retninger er det greit at det ikke er helt tett.

Montering av feste for vifte på hovedkortet:

Maskinen startet på første forsøk, og det eneste som egentlig ikke gikk på skinner hardware-messig, var at jeg trodde jeg skulle slippe å koble til et lyd-datterkort siden den optiske SPDIF-utgangen jeg skulle bruke uansett satt rett på hovedkortet.

Maskinen før grafikkort, harddisker og alt kobles til:

Neste steg var å installere operativsystemet, Windows Vista Ultimate i mitt tilfelle. Har aldri installert det før, men når man har vært igjennom noen hundre installasjoner av Windows 3.x, 95, 98, ME, NT 4, XP, 2000, 2003 osv. går det meste ganske greit der også. Installeren ville først ikke installere på 100GB OS-partisjonen min, men etter litt aggressive forhandler (ja, med lyssabelen) ga den seg.

Jeg skriver dette på den nye maskinen, så den virker - er fortsatt en milliard ting som skal installeres og fintunes, men so far so good - livet er godt med ny PC. :D

Arn - Tempelridderen

Tid for filmanmeldelse igjen, siden jeg har vært på kino. Denne gangen var det Arn - som vel må omtales som en svensk storfilm - sin tur til å overbevise. Filmen er basert på to av bøkene fra triologien om Arn, "Veien til Jerusalem" og "Tempelridderen".

Som vanlig hadde ikke jeg lest bøkene på forhånd, så jeg visste ikke hva jeg gikk til. 60% av filmen handler om barndommen og oppveksten til Arn, og skjer i form av et flashback etter den første scenen. Imponerende å tenke på alt det i detalj så kjapt. Resten foregår i Jerusalem, der Arn som tempelridder sloss med slemminger og rir rundt og ser tankefull ut.

Det er ganske storslagent til å være skandinavisk, og absolutt en bra og underholdende film. Men det virker kanskje som det til tider er litt lite motstand å møte for vår helt. Å kuppe et kongerike tar i praksis 3 minutter, mens et større slag er unnagjort på 5. Å redde sin kjære fra noen fislete nonner, derimot, var verre. Bedre å stikke i krigen og med stor sannsynlighet dø enn å rape på nonnene og stikke av med dama. Den siste biten er forøvrig ganske underholdende for meg som ateist - det er lattervekkende og absurd å se hvor mye sjuke ting religion har bidratt med opp gjennom tidene. Det er tydeligvis ingen grenser for hva slags handlinger folk er villige til å begå "i Guds navn".

Slutten var heller ikke helt overbevisende, særlig når jeg ikke vet om det kommer en oppfølger (den siste boka) eller ikke enda. Fikk han perm, eller var det i praksis en blankofullmakt som sa "Om lenge lenge lenge når alt er over, kommer det til å gå bra"?

Alt i alt brukbar underholdning, og selv om skandinavisk film har et stykke igjen å gå, tar de her helt klart store skritt i riktig retning. Filmen får 6 av 10 skalla feitinger.

Noen nyttige programmer for PC

Som nerd får jeg ofte spørsmål om hjelp og tips når det gjelder databruk, nettvett o.l. Da snakker vi ofte om å redde PCer fra spyware eller virusangrep, eller finne tilbake slettet mail, døde feriebilder osv. Det er sjelden noen spør om tips som kan gjøre PC-bruken mindre irriterende, eller for å bruke et faguttrykk, mer smooth. Dermed kommer her en liten liste over gratis verktøy som kan gjøre hverdagen litt mindre kjip for de av oss som er stuck foran et tastatur stadig vekk.

JkDefrag

Defragmentering av harddisker kan virke like mystisk som det er bra - over tid vil en harddisk få mye filer kopiert inn, noen slettes, andre blir større, og dette fører til at operativsystemet blir nødt til å spre ting litt rundt omkring. Dette kan bidra til at en rask PC etterhvert blir ganske treg. Det følger med verktøy i de fleste Windows-versjoner for å gjøre dette, men det skal sies at disse ikke alltid er verdensledende på sitt felt. JkDefrag er et gratis program som er pinlig enkelt for nybegynnere, og som samtidig gir masse makt til de som trenger det. Verdt å kjøre en gang i uka.

Launchy

Si hva du vil - å bruke musa på en PC er ikke alltid noe som gjør at ting går kjappere. Man må flytte hånda bort til musa, bevege den dit den skal være, og trykke og muligens flytte mer. Fysj! Tastaturet er så uendelig mye kjappere bare man har tilgang til alt gjennom det. Noe av det som går sakte med mus er Start-menyen. Launchy gjør at man med et par tastetrykk kan starte de programmene man har. Den funker også som en kalkulator, kan ta deg til websider, og masse annet. Hvis du bruker 3 minutter på å venne deg til denne, kommer du til å bli mye mer effektiv foran PCen! Kan også brukes for å indeksere MP3er o.l. for kjapt å finne frem til sangen man har lyst til å høre.

Taskix

Hvis du er noe i nærheten av så kontrollfreak som jeg er, liker du å ha enkelte ting akkurat som de SKAL være (Rot i leiligheten er greit; Rot på PCen er utilgivelig). Det er ganske mye mer effektivt om man VET hvor programmene er på oppgavelinja - jeg har som regel 20-30 vinduer oppe samtidig, og det å lete etter ting suger. Og det å gruppere vinduene gjør bare at jeg har enda fler oppe samtidig. Taskix lar deg enkelt sortere programmene på oppgavelinja med drag'n'drop.

ImgBurn

De fleste har fått Nero, Easy CD Creator eller lignende med maskinen sin for å brenne CDer. Hvis man har lyst på noe med litt mer saft kan absolutt ImgBurn anbefales. Det kan også brenne .iso-filer o.l. rett til CD.

SpamBayes

Få ting er så irriterende som spam - med et mulig unntak for mulla krekar. Hvis man bruker litt tid på å lære opp SpamBayes, slipper man å se så mye til det i hverdagen. Enkelte dager får jeg opptil 1000 spammeldinger, så det trengs. Finnes som en plugin for Outlook, eller som en POP3 proxy. Veldig bra så lenge du bruker litt tid på å lære den hva du vil ha og hva du ikke vil ha.

Avira UnErase Personal

Av og til sletter man filer fordi man ikke tenker seg om, og da kan det være greit med litt hjelp - Avira UnErase Personal er en gratis sak som kan hjelpe deg med dette. "Kan" fordi området hvor fila lå etterhvert blir skrevet over av noe annet, og da begynner det å bli vanskelig å få den tilbake. Avira har forøvrig også kule programmer for litt av hvert, bl.a. en gratis viruskiller som jeg bruker selv.

OpenOffice.org

Hvis man ikke har Microsoft Office på hjemme-PCen, kan man fortsatt lese de fleste dokumenttypene produsert med disse programmene med OpenOffice.org - gratis og bra. Litt å venne seg til hvis man bruker vanlig Office på jobb, men de fleste funksjonene man har bruk for er der og fungerer som forventet.

Spybot Search & Destroy

Hvis man insisterer på å bruke Internet Explorer ubeskyttet (eller installerer software ukritisk), ender man før eller siden opp med spyware, som er alt fra ufarlig men irriterende, til å være en plage som gjør maskinen helt ubrukelig. Med Spybot S&D får man knertet de verste plagene. OBS: Som med viruskillere, er IKKE dette noe man gjør én gang og så glemmer. Hold programmet oppdatert og kjør det én gang i uka!

CutePDF Writer

Trenger du å gjøre om ett-eller-annet til PDF? Installér CutePDF Writer så får du en skriverdriver på maskinen din. Alt du skriver dit kan lagres som en PDF-fil. Nice, selv om man også må installere GhostScript e.l.

Ellers så gjelder vanlig nettvett - bruk Opera eller FireFox til web, foretrekk helst Thunderbird foran Outlook Express til mail, og ikke installér hver eneste lilla halvape som snubler rundt på PCen din - da får du garantert noe du ikke vil ha der.

Ut på tur - alltid skeptisk!

Ny tur med jobben - denne gang til Bergen. Bortsett fra buss-for-flytog pga. signalanlegg som sleit, gikk turen prikkfritt denne gangen. Men litt frykt ble det.

På turen over til Bergen, ble jeg sittende på 2C, mot midtgangen. 2B var ledig, og på 2A satt det en Gillette-kar med unaturlig brunfarge og kjempemoteriktig hvit høyhalset genser. De dukker opp her og der, så greit nok det. Flyet ble ca. en halvtime forsinket pga. kø på av-isningen, så jeg gikk selvfølgelig i koma. Etter en stund våknet jeg av mitt eget skriksnork - noe som er like flaut uansett hvor mange ganger jeg gjør det, eller hvor (en buss mellom New York City og New Jersey hvor alle (98% svarte) lo av meg er den beste så langt). Det er selvfølgelig umulig å håndtere noe sånt elegant, så jeg bare lukka igjen munnen, konstanterte kjapt at jeg ikke hadde siklet, og merket at han i 2A satt og så på meg. Jeg latet som ingenting men hjernen tenkte instinktivt "Ekle bruning!" - jeg er da en av de som ikke kommer opp med snappy comebacks før dagen etter.

Jeg sov videre til vi kom frem til Bergen, tuslet ut av flyet i halvkoma, og fant et toalett. Når jeg kom ut derifra, gikk jeg mot drosjene - og da kom 2A bort til meg og sa på en litt merkelig dialekt "Unnskyld.. jeg lurte på... har du lyst til å dele en drosje inn til sentrum?" - med et LITT for vennlig smil!

Alle homofob-alarmene gikk selvfølgelig på en gang, nettopp-våknet-panikken satte i, og hadde det ikke vært for at en kollega ringte meg AKKURAT da og reddet meg, hadde jeg sannsynligvis blitt nødt til å drepe ham og legge liket bak skuret. Hyl!

(Til 2A, hvis du skulle lese dette: Du er sikkert en hyggelig fyr, og mente det sikkert ikke sånn, men fordommene mine får du aldri!)

Ut på tur - alltid sur!

Onsdag var første dag tilbake på jobben etter nyttår. En behagelig slapp dag, hvor jeg koste meg med en hodepine av de helt sjeldne. Litt over en time før jeg skulle hjem, fikk jeg beskjed om at en kunde ønsket en installasjon i nord-Norge i helga, og kollegaen min som ellers kunne ha tatt den skal til Israel. Ettersom jeg hadde helt andre planer for helga, snakket jeg med kunden, men der var det krise - de måtte ha ting på plass før mandag. Så på kort varsel skulle jeg da nordover på torsdag, installere, sette opp og lære opp, og så ned igjen fredag formiddag. Hvis alt gikk etter planen, ville jeg være tilbake på østlandet rundt kl. 16:30 på fredag - ikke så ille, tross alt.

Kunden ordnet flybillett, og det ble kjapt klart at det ble melkeruta. Først med Norwegian til Trondheim kl. 07:15, så med Widerøe videre til Sandnessjøen via Brønnøysund. Samme vei tilbake dagen etter. Dette betød at jeg måtte opp kl. 4 for å rekke flyet, og morgenfrisk som jeg er, betød det i praksis en tur med Flytoget fra Asker. Latskap funker, jeg kan sove overalt.

Alt gikk egentlig helt fint på vei opp, det eneste som var verdt å merke seg, var landingen i Brønnøysund. Det blåste noe rått, og det lille Widerøe-flyene danset lekent under innflyvningen. Jeg har aldri vært redd for å fly, men jeg blir kvalm av karuseller o.l. (berg- og dalbaner er derimot bare smekkert), og dette minte mest om det. Vi landet på ett hjul og stoppet med det jeg ville betegne som en brekksladd. Men jeg beholdt nå flyplass-frokosten. Flyturen videre til Sandnessjøen tok 12 minutter, og er nok den korteste jeg har vært med på. Her kan man forresten se De Syv Søstre, en fjellkjede som er oppkalt etter en mislykket såpeopera på TV2.

Spol frem til fredag, dagen jeg skal hjem. Om morgenen kommer en av de som jobber hos kunden og forteller at et fly allerede er innstilt på grunn av sterk vind. Når han kom på jobb med bussen om morgenen, hadde det vært 28 sekundmeter vind over brua (en diger hengebru, ingeniørkunst på sitt beste), og ved 30 stenger de den for trafikk. I det de kjørte over og det vinglet bra og vinden tok tak i bussen, fikk en passasjerberte total panikk og ville snu bussen. Sjelden har vel "Gøy på landet" vært like relevant - sånt 'no ha'kke vi i by'n!

Flyet mitt skulle gå kl. 13:24 tilbake mot Trondheim, men for sikkerhets skyld ringte jeg flyplassen. "Næææh.. Ingen fly har klart å lande her så langt i dag... Men vi oppfordrer alle til å møte opp sånn i tilfelle", sa Widerøe-mannen. D'oh!

På flyplassen kommer beskjeden jeg visste ville komme - flyet skippa Sandnessjøen og dro videre til Trondheim. Jeg ble booket om på et fly kl. 19:40 (!) fra Mosjøen, som ligger ca. en time med buss unna, og med ventelisteplass på et fly som gikk 17:04. En kar i samme situasjon med leiebil tilbød meg å sitte på, og skravla gikk på oss begge hele veien til Mosjøen. Hyggelig type! På dette tidspunktet begynte mobilen min å si fra om at det snart var endex på batteriet, og siden jeg ikke hadde med meg lader (det finnes en god forklaring på det; Jeg er idiot), benyttet jeg anledningen til å sende en SMS til en kollega for å melde overgang til et senere fly fra Trondheim hvis noe sånt fantes. Heldigvis gikk det et kl. 21:30 som det var plass på, så det ordnet seg.

På Mosjøen flyplass var det en del å ta seg til. Terminalen er på størrelse med et klasserom, og det eneste som finnes der er en liten kafé. Hun bak disken var hjerneskadd, og hadde en del issues med å ta imot bestilling. Til slutt fikk hun frem at vi kunne bestille hva vi ville på menyen, så lenge vi bestilte det samme. Noe annet hadde blitt trøbbel. En wienerschnitzel og sjokoladepudding på Widerøes regning senere var det bare å sette igang med å vente. Jeg hadde med meg og leste ferdig Løsningen på Madonna-gåten, som var underholdende nok.

Flyet kl. 17:04 var selvfølgelig proppa, så det var bare å smøre seg med tålmodighet. Den gode nyheten var at neste fly var i skarp rute, og de hadde fylt på med ekstra mye av Widerøes egne turbulens-miks, så schnitzelen fikk kjørt seg i magesekken. Når vi kom frem til Trondheim var det kø for å lande, så kapteinen kjørte inn i en nærliggende uværssky så vi ikke skulle kjede oss. Flyet ristet som en kenguru med Parkinsons som headbanget til femdobbel basstrommerunk. Når vi etterhvert skulle lande, begynte kapteinen å gjøre hallingkast med flyet. Det hørtes ut som noen drev og hadde seg foran meg - det viste seg at dama i setet foran, en menneskelig Grand Danois, hadde fått kjempepanikk og stønna så typen hennes bare måtte holde henne fast. Til slutt landet vi, og hun gråt i stri strømmer.

Flyet fra Trondheim var selvfølgelig 35 minutter forsinket, det skulle bare mangle. Samme det, jeg liker å være på Værnes, det er jo alltid en sjanse for å støte på Rosenborgere der. Særlig nå som de skal på treningsleier. Men dessverre, ingen ekte mennesker denne gang. Bare Roar Stokke.

Flyene til Norwegian er en del større enn pappmaskinene til Widerøe, så turbulensen når vi tok av ble litt annerledes. Magesuget holdt på å knekke magen min et par ganger, men så roet det seg, så jeg rakk å lese halve Krig av Knut Nærum, som jeg fant på siste flyplass.

Kom frem rundt 00:30, så det var ikke SÅ ille å være værfast, selv om det da var rundt 6 timer senere enn planen. Passe lei? Tja.

Godt nytt år!

2007 er historie, og i den sammenheng er det en viktig ting å ta opp. Foran oss ligger 2008, og forhåpentligvis kommer det mange gode år etter det også. For at det skal skje, er det viktig at vi ikke tillater en gjentagelse av 2007.

Det er fortsatt mange gjenlevende fra en generasjon av oss nordmenn som ordene "Aldri mer!" har en spesiell betydning for. Det handler om å ikke være passiv, å ikke godta ting uten protest, å bruke stemmen sin og si ifra! Det handler om å engasjere seg, å kjempe for både oss selv og fremtiden, og å stå for noe. Hvis vi bare godtar og godtar, vil vi selv til slutt bli utslettet som mennesker. Dette kan ikke gå ubesvart!

I 2007 ble Sportsklubben Brann seriemester i norsk eliteserie. Dette skjedde på VÅR vakt. VI lot det skje. Vi må for alltid leve med skammen - la oss i det minste sørge for at dette blir et engangstilfelle i vår levetid!