tirsdag 10. juli 2012

Klage på nær-døden-opplevelse

Hepp. Blogger ikke så mye for tiden, men må jo ta med høydepunktene i hverdagen. De små gledene. De som gjør livet rikere. Sånn som når man nesten blir kvestet i en rundkjøring av en idiot som burde vært avlivet. Dette skjedde i dag tidlig. Siden folk ser ut til å finne en slags pervers underholdningsverdi i denslags, gjengir jeg mitt klagebrev til dem her i sin helhet. Det sies at det er viktig å klage, så da gjør jeg det.

 

10. juli 2012

Til Oddbjørn Rønningen, Daglig leder

Aktiv Veidrift Utleie AS

Gml. Drammensvei 68

3420 Lierskogen

Angående vikeplikt, rundkjøringer og KH42154

Jeg hadde et lite trivelig møte med en trailer i en rundkjøring i Kobbervikdalen om morgenen tirsdag 10. juli, og mener det er på sin plass å si fra om dette. Jeg forstår at deres virksomhet til dels handler om å leie ut disse kjøretøyene til andre, og jeg vil derfor understreke at jeg ikke holder dere som firma direkte ansvarlig for det som skjedde – om vesenet som satt bak rattet er en av deres ansatte er naturligvis umulig for meg å mene noe om.

Jeg kom kjørende fra Skoger om morgenen, og kjørte gjennom rundkjøringen og under brua hvor E18 går gjennom sørsiden av Kobbervikdalen. Så fort man kommer ut fra under brua ligger det der en ny rundkjøring. Fra min høyre og inn i rundkjøringen kommer avkjørselen fra E18, mens jeg skulle rett frem da jeg jobber i nærheten. Jeg kjører her hver dag og er godt vant med at de som kommer fra motorveien har altfor stor fart inn i rundkjøringen. Det skjedde igjen i dag.

Jeg var godt inne i rundkjøringen allerede når jeg så deres trailer. Selv hadde jeg forholdsvis liten fart da jeg hadde vært nødt til å stoppe i forrige rundkjøring for en jeg hadde vikeplikt for. Den slags så dog ikke ut til å plage sjåføren av traileren, som kom i en fart som gjorde det åpenbart fra jeg så ham at en av oss ville måtte bremse ganske hardt for å unngå kollisjon. Naiv som jeg er antok jeg at det var en oppgave for han med vikeplikt, men jeg glemte jo selvfølgelig den viktigste regelen – den sterkestes rett. Hva hadde jeg i en liten puslete konebil å stille opp med mot en stor og tung trailer? Det er ikke noen særlig tvil om hvem som hadde kommet dårligst ut av den smellen.

Ettersom jeg ikke har noe ønske om at mine to barn skal miste faren sin helt enda, fikk jeg bremset og vridd bilen til siden slik at traileren kunne holde farten gjennom svingen uten å måtte belemres med oss dødelige. Jeg forstår at en slik trailer veier vesentlig mer enn en liten personbil og at fysikkens lover tilsier at det måtte en seriøs nødbrems til for at han skulle kunne stoppe for meg – bilen viste ikke antydning til å bremse noe mer enn det som var absolutt nødvendig for ikke å velte i svingen. Hadde jeg vist samme holdning som denne sjåføren og holdt på min rett hadde jeg sannsynligvis ikke sittet her nå og skrevet dette brevet.

Det er et par punkter her som jeg synes er viktige momenter i denne sammenhengen:

1. Man har vikeplikt for de som allerede er inne i rundkjøringen. Jeg er innforstått med at dette av og til kan være fryktelig forvirrende i kombinasjon med at den generelle regelen sier at man har vikeplikt for de som kommer fra høyre, men for å kjøre bil bør man være i stand til å kombinere slike regler og ende opp med riktig resultat.

2. Et stort, tungt kjøretøy i høy fart som skal stoppe krever sitt – dette er elementær fysikk. Mesterhjernen bak denne prestasjonen hadde ikke bare for høy fart inn mot rundkjøringen, men turet frem som om ikke noe hadde skjedd også etter at han så meg (vi hadde noe i nærheten av øyekontakt, men jeg kan dessverre ikke beskrive personen nærmere, da jeg brått ble veldig opptatt med å redde mitt eget liv). Klart det er pysete å bremse selv om man kjører av motorveien, men når det handler om andres liv så kan det være greit å ha en anelse tankevirksomhet i toppen.

3. Sjekker dere om folk har førerkort i riktig klasse før de får leie utstyr av dere? Kunne det ev. være en idé å spørre kundene om det har oppstått vesentlig hjerneskade siden de fikk lappen? Jeg vet dette er vanskelig for dere i praksis, men igjen handler det om menneskeliv.

Hvis dette er for vanskelig å forholde seg til burde vedkomne vurdere å finne seg en jobb som passer bedre til hans mentale kapasitet, sånn som å falle ut av høye bygninger eller spise radioaktivt avfall. Det finnes ingen tvil hos meg om at hvis politiet hadde vært til stede og sett denne situasjonen, hadde han blitt stoppet, revet ut av traileren og avhørt analt med en batong full av spiker. Jeg har sett løk med bedre trafikal forståelse enn dette mennesket viste, og det er bare enda tristere når vi snakker om en yrkessjåfør eller i det minste en som sannsynligvis kjører en del bil i arbeidssammenheng.

Jeg vil på det sterkeste anbefale at dere sørger for at denne personen tar førerkort på nytt, og samtidig gjør noe med holdningene sine. Det er faktisk nok at andre sjåfører ikke klarer å kompensere for hans feil én eneste gang, så har han liv på samvittigheten.

Jeg er innforstått med at jeg lett kan oppfattes som feig når jeg sender dette brevet anonymt, og at dere ikke vil kunne svare meg. Det skyldes utelukkende at jeg har sett trailersjåfører i aksjon på danskebåten og andre av deres yngleplasser, og jeg har ikke lyst til å forsvare meg fysisk mot en huleboer med behov for å beskytte sin krenkede ære. Jeg håper likevel dere tar dette nok på alvor til å opplyse sjåføren om at det finnes andre mennesker i trafikken, som ikke har gjort noen annen feil enn uheldigvis å befinne seg i nærheten av en mann som aldri i verden burde ha sittet bak et ratt!

Med rasende hilsen

Anonym trafikant

onsdag 6. juni 2012

Dørselgeren

Jeg har alltid hatt et litt anstrengt forhold til selgere. Ikke som mennesker – noen av mine beste venner jobber med salg. Bare når de er i selger-modus. Det har nok noe med at jeg er en innadvendt type uten spesielt gode kommunikasjonsevner. Når jeg da prater med noen som er utadvendt, pågående og som har øvd inn salgspitchen sin til fingerspissene, blir det fort monolog og en ukomfortabel følelse av å bli dominert brer seg.

Hvis man da kombinerer dette med oppsøkende salg, blir det enda litt verre. Telefonsalg, dørsalg, folk som står på kjøpesenteret og prøver å prakke på meg kredittkort, mobilabonnementer og aviser. Jeg har øvd inn forsvarsmekanismene etter beste evne. “Ikke interessert”, sier jeg, og går litt fortere enn normalt, med blikket stivt fremover. “Mobilen betales av jobben”. “I gave at the office”. Denslags.

Det ble derfor spennende når en dørselger fra Get ringte på for noen uker siden. En velkledd herre i siste halvdel av førtiårene. Svart dress, skallet med krans, stresskoffert. Han lurte på om jeg hadde tid til en liten prat. Det hadde jeg ikke, da det kun var minutter før vi skulle ha barnebursdag for Heidi.

Klart, hvis historien sluttet der ville dette vært et mer meningsløst blogginnlegg enn det jeg vanligvis presterer.

Av ren høflighet sa jeg “Du får heller komme igjen en annen dag”. Som den intense typen han viste seg å være, hoppet han på muligheten. “I morgen? Klokka 17?” kontret han. “Ugh”, tenkte jeg, siden jeg allerede visste at svaret kom til å være “Ikke interessert”. Men hva kunne jeg si? “Jeg er redd for mennesker, gå vekk og kom aldri tilbake”? Kan ikke være så svak på egen eiendom. Jeg sa “Går sikkert bra” og stresset inn igjen for å se på at Siv gjøre absolutt alt.

Dagen etter - sånn ca. 16:48 – så jeg ham igjen. Get-bilen hadde stått der siden jeg kom hjem, og han satt urørlig der inne. Han var ikke død. Han øvde sikkert på argumentene sine. Tenkte at jeg var et lett bytte. En konfliktsky, utilpass type som ikke vil klare å forsvare sitt slott.

Han hadde mye rett, men han kjente ikke til de andre sidene av min personlighet. Hevngjerrigheten, staheten, den komplette mangelen på evnen til å høre på andre når jeg vet jeg har rett.

Noen minutter før kl. 17 steg han ut av bilen. High noon, tid for handling. Heidi og Siv var ute for å sykle på sykkelen som førstnevnte hadde fått til bursdagen sin. Jeg var alene med Elin. Nesten 3 måneder gammel og klar til bruk som menneskelig skjold. Hvis han fikk overtaket kunne jeg alltids klype henne og bruke henne som unnskyldning for å krype inn igjen og gjemme meg.

På dette tidspunktet ønsker jeg å sitere fra “Forbrukerombudets retningslinjer for stands- og dørsalg”:


4.2 Oppførsel
Standsalg og spesielt dørsalg er en påtrengende salgsform, hvilket medfører at det bør vises varsomhet ved disse salgsmetodene. En for aggressiv og pågående oppførsel kan i seg selv være lovstridig.
 
Selgeren skal straks respektere et ønske fra forbrukeren om ikke å innlede eller å avslutte salgssamtalen. Det bør vises særskilt varsomhet ved salg til grupper som kan være særlig sårbare.


Det hele startet hyggelig, men ble fort surrealistisk. Det jeg mangler i sosiale evner, forbigikk han i evner til å prate annet enn jobb. Jeg gjengir utdrag av dialogen her for å illustrere:

Get: “Ja, dere hadde bursdagsselskap her i går?”
Meg: “Yep, eldstemann hadde bursdag”.
Get: “Hvor mange barn har dere?”
Meg: “Bare to, denne her og bursdagsbarnet”
Get: “Hvor gammel ble hun da?”
Meg: “Hun ble tre”
Get: “Og hvor gammel er denne da?” *peker på Elin* “To”?

Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere. Hadde han aldri sett et barn før? Er det virkelig mulig å tro at en nesten tre måneder gammel jente er 2 år?

Meg: “Neida, hun er nesten tre måneder”.
Get: “Jaja. BLAAAAAAAAAAAAABLABLABLABLABLA…”

Jeg vet ikke hva tanken var her. “Avvæpne ham med interesse for barna hans, og så BAM!” eller noe sånt. Han hoppet ihvertfall med hodet først inn i en brutal tale om hvorfor Get er best og Altibox (som vi har i dag) gir deg kreft og spiser barna. Ikke så ille, men det var sånn passe ensidig.

Nå er jo jeg litt teknisk anlagt – jeg mistenker at jeg kjøpte de evnene med de sosiale gavene på et tidlig tidspunkt i livet – og har tilbragt noen timer foran TV. Jeg vet litt om hvordan det virker, og når det gjelder internet-linje (som også var en del av det han snakket om), så vil jeg påstå at jeg er i øvre halvdel av befolkningen når det gjelder kunnskap. Yep, jeg er selvgod også. En samling av fantastiske egenskaper.
Men når jeg kommenterte det han sa, var det nesten komisk å se hvordan han ble forstyrret av alt som ikke passet inn i propagandaen hans, og bare kjørte på med ting som ikke hadde noen relevans til det jeg hadde sagt.

Jeg kom så med det jeg tenkte ville være mitt stjerneargument – hvorfor jeg er skeptisk til Get og det punktet hvor den tidligere nevnte hevngjerrigheten kommer inn i historien. I den gamle leiligheten min var jeg nemlig Get-kunde i en årrekke. Problemene vi hadde med det var ikke utelukkende Get sin feil, men jeg ble etterhvert grundig lei. Joda, tv-signalene kunne være stabile i flere minutter av gangen, men når man ikke har noe liv kan man ikke leve med at skjermen ikke er der for å underholde deg. Toppen kom når fjernkontrollen min en dag sluttet å fungere for annet enn å slå driten (Get-boksen) av og på.

Etter å ha prøvd litt av hvert (bl.a. sjekket at batteriene funket og at den faktisk sendte IR-signaler), ringte jeg dem. Etter en god stund kom jeg igjennom til et kvinnemenneske som var bråkjekk og andpusten. Jeg forklarte problemet og min vitenskapelige fremgangsmåte for å forsøke å løse det. Hun snøftet “Åh!” og ble borte litt. Så kom hun tilbake og sa “Prøv nå”. Jeg prøvde, og fikk forandret kanal på første forsøk. “Ok”, sa hun og ventet litt, “nå da?”. Jeg prøvde igjen. Virket ikke. Jeg spurte hva løsningen var. Sitatet er ikke ordrett presist (dette er en stund siden), men innholdet stemmer: “Det er fordi du har grunnpakka med kanaler. Vi har hatt det problemet hos en del kunder. Når jeg skrudde på den utvidede pakka, fungerte det. Du må ha den.”

Kjenner du følelsen når hjernen eksploderer fordi ingenting gir mening i det hele tatt? Dekoderen fra Get klarte ikke å skifte kanal (eller noe annet utenom å skrus av eller på) fordi jeg ikke hadde den utvidede kanalpakken. Hvorfor i alle DAGER er det en sammenheng der? Hvilken teknisk grunn kunne det på NOE plan finnes for at det var en logisk sammenheng!?

Hjernen hoppet så ett nivå opp og spurte “Så jeg må betale for utvidet kanalpakke for å ha en fjernkontroll som fungerer?”

Svaret var ja. De var klar over problemet, men de kom ikke til å fikse det. Det berørte for få og de visste ikke hva det skyldtes, og siden de hadde en kjent fiks (utvidet kanalpakke) så var det slutten på visa.
Mitt kundeforhold med GET opphørte ca. 3 dager senere. Jeg betalte det som skulle til for å avslutte forholdet, og sverget på at jeg aldri mer skulle tilbake.

Jeg fortalte dette til dørselgeren. Han hoppet over i den mest velpolerte delen av talen hans – “GET var fæle før men nå er vi helt annerledes, For Realz™” – og fortalte villig om hvor grusomt alt hadde vært, men at nå var det bare snille og vakre mennesker som jobbet der og høy moral og kort ventetid på support.

På dette tidspunktet (ca. 10 minutter siden han ringte på) begynte jeg å bli litt lei, og fant ut at det var på tide å avslutte samtalen. “Jeg snakket med samboeren min om dette i går, og vi sier nei takk”. Haha! Trumfkortet! Paragraf 4.2! Jeg sa nei, han må gå! Bwahaha!

Han kjørte på. “Det er ikke tilfeldig at alle borettslagene velger GET. Vi gir de beste avtalene”. ALL OF MY WHAT!? Jeg er ikke noe borettslag! Paragraf 4.2! Gå vekk! Jeg vil ikke ha deg her!

“Det er greit”, svarer jeg, “men dette er ikke interessant for oss. Vi sier nei takk”.
“Supporten kom nylig på førsteplass på blabla kundebarometer som målte kundetilfredshet”

What the hell?! Nå må han vel gi seg? Jeg har sagt klart nei to ganger!

“Jeg forstår det, men vi har bestemt oss. Det er ingenting du kan si som får oss til å skifte mening”. Litt strengere i tonen nå. Jeg kan når jeg må. Har vært i militæret, for ikke nevne 3 år som pappa.

På dette tidspunktet kommer en hylende Heidi løpende. Hun hadde trynet på sykkelen og blødde på minst et sted. Siv kom rett bak og ga meg et blikk som sa “Hvorfor står du å prater med ham? Få ham vekk.” Jeg prøvde meg på et blikk tilbake som sa “Tro meg, jeg prøver. Kan jeg få is etterpå?”

Upåvirket av dramaet som foregikk rundt ham dronet han videre. “Vi har en veldig bra iPad-app hvis du liker å ta med deg tv’n rundt”.

Jeg kastet et blikk inn på operasjonsstua (badet) der Siv var igang med livredning i form av trøst og vasking, etterfulgt av plaster. Snudde mot ham og brukte øynene til å si “Nei. Nei! NEI! Gå vekk! NÅ!”

Mr. Sosiale Antenner valgte å ta en ny runde på at alle borettslagene velger GET.

Det var her at ønsket om å ikke være frekk eller uhøflig forsvant helt. Tenk på når Hulk mister besinnelen og blir stor, grønn og slem. Der var jeg med mine følsomme sosiale angster i alle deres former. Nok nå.

“Som du sikkert skjønner må jeg inn og bidra. Som sagt sier vi nei takk, vi blir hos Altibox” sier jeg i min mest påtatt høflige tone.

GET-mannen åpner kofferten sin og tar frem en brosjyre. Han åpner den og begynner å peke og forklare.

Jeg tar brosjyra fra ham, går inn og lukker døra.

Han forsvinner etterhvert fra området, etter sikkert å ha kjørt samme rutine med flere andre.

La meg gjøre det helt klart. Jeg var ikke redd for ham. Jeg synes bare det fryktelig ubehagelig å bli oppsøkt i mitt eget hjem på den måten. Særlig når han ikke ville gi seg sånn som paragraf 4.2 sier han må.

Jeg gidder selvfølgelig ikke å gjøre noe med det. Så ille var det ikke. Bare nok til å spy opp et lite blogginnlegg. Kjære GET-mann, du er sikkert en hyggelig fyr, men dette her er grunnen til at sånne som meg krysser gata for å slippe å snakke med sånne som deg.

Jeg er i utgangspunktet ikke mot markedsføring, men skal jeg kjøpe noe, så fikser jeg det selv. Jeg gjør research på nettet. Sjekker hva andre mener om produkter og tjenester. Ser på variasjoner i priser, forskjellige modeller, vurderer hva jeg virkelig trenger og hva jeg bare har lyst på.

Kommer det et chat-vindu med et menneske som vil prate om hva jeg er ute etter, stikker jeg.

Sånn liker jeg det, og sånn kommer det til å fortsette.

Jeg tror jeg skal kjøpe meg et skilt.

søndag 27. mai 2012

Melodi Grand Prix

Da jeg var liten, så man på Grand Prix. Det var et av årets TV-høydepunkter, og hjemme hos oss gjorde vi som NRK sa. Vi hørte på sangene, vi fulgte spent med på poengene fra de forskjellige juryene, og gikk til sengs, fornøyd eller skuffet, og gledet oss til neste år.

Ingen skal anklage meg for å ha god musikksmak. Men en ting vet jeg ihvertfall. Bra musikk kommer ikke fra Melodi Grand Prix. Hele konseptet er bare feil. Siden jeg er en særing som liker å snakke dritt om det alle andre liker, så må jeg nesten få forklare hvorfor.

Det skjedde noe med meg under oppveksten, og jeg tror ikke jeg er alene. Etterhvert oppdaget jeg at det var ikke alt som gikk på TV som var like interessant. Barne-TV ble ganske fort kjedelig – allerede før jeg ble 8 synes jeg det var moraliserende piss og inneholdt altfor lite vold. Det hjalp selvfølgelig ikke at det kun var NRK og de to svenske kanalene på den tiden.

Broder’n var mye mer bevisst på musikk enn meg. Jeg var en Drillo – synes alt bare var bråk. Men MGP-musikk var alltid i en egen klasse. Der jeg etterhvert begynte å sette pris på litt mørkere, hardere musikk, samt filmmusikk og av alle ting klassisk, sleit jeg mer og mer med å skjønne appellen til GP. Glitter, fjas, ballader og “trygg” homopop fabrikkprodusert for å sanke mest mulig stemmer. Musikken får meg til å tenke på et sitat av Ivar Hoff (Merk: Ivar Hoff påstår selv at han ikke har sagt dette. Jeg vet ikke.) som går omtrent som dette: “Damefotball? Ikke er de damer, og ikke er det fotball.” I denne sammenhengen kan man kanskje si “Ikke er det musikk, og ikke er det konkurranse”.

For hva slags konkurranse er det egentlig? En haug med land med lag på lag av politiske agendaer og historisk bitterhet som skal stemme om noe så sykt som musikksmak?! Herregud. Nå har vi i over et tiår slitt med reality-tv, som har vrengt konkurranse-begrepet til det ugjenkjennelige og tatt sosialpornografi til et nytt nivå. Er det ikke på tide å pensjonere MGP til historiens gravplass? Ikke at jeg ser på mer moderne varianter som Idol, X-Factor, Norske Talenter, The Voice og hva de heter alle sammen heller. Jeg innbiller meg at disse konkurransene er til for å presse fler ubrukelige artister på oss, ikke for å gi oss mer god musikk. Samt selvfølgelig sørge for å tjene store penger til arrangørene. “Stem med lommeboka” har kanskje aldri vært mer relevant.

Siste gang jeg (ufrivillig) fikk med meg noe av MGP var i 2009, da Norge vant. Ikke fordi jeg er så stor fan av Aleksander Rybak, langt ifra, men fordi finalen skjedde samtidig med at vi var på fødestua for å presse ut Heidi. Fødselen ble skikkelig satt igang 3 minutter etter at “vi” vant – da hadde jordmødrene plutselig tid til oss. Jeg er ikke bitter for det, men sånn generelt: Når jeg hører fiolin-soloen fra Fairytale føler jeg meg som Hulk i “The Avengers” (løp og se! Joss Whedon!) og får lyst til å knuse og myrde alt og alle. En drøm jeg har er å slå ihjel Tommy Steine med Aleksander Rybak. Det ville tatt lang tid, og når jeg var ferdig, kom millioner av mennesker til meg og sa bare “Takk. Du har satt oss fri”. Jeg hadde blitt helten og symbolet på at vi ikke trenger å finne oss i all den møkka som media driter ned i matskålene våre og beordrer oss til å like.

Etter Rybak har jeg forstått at det ikke har gått så bra med de norske. Ikke at jeg ser på driten lenger. Det har jeg ikke gjort på 25 år. Men Facebook og nettavisene er så fulle av alt mulig irrelevant mig at det er umulig å unngå å få det med seg. Dermed vet jeg at en operakølle med dårlig engelsk-uttale samt to innvandrer-wannabes har gått på smeller de siste årene. Kommer historien til å huske noen av dem? Tja. Ikke vet jeg. Som all annen Grand Prix-musikk kommer ihvertfall jeg til å gjøre mitt beste for å la være å ha noe forhold til det.

Det er nemlig ikke sånn at all drittmusikk kommer fra Melodi Grand Prix, men all musikk fra Melodi Grand Prix er dritt.

fredag 18. mai 2012

Akkurat når du trodde media i Norge ikke kunne bli dårligere..

Ok, det er fredag, og vi er snart på vei inn i agurksesongen, men alvorlig talt…

image

Er det feil å bli trist og kaste opp litt i munnen sin? Greit at ikke VG er den store litterære og intellektuelle bastionen her i landet, men likevel. Jeg bryr meg ikke mye om Facebook-aksjer, men er det SÅ viktig å fordumme absolutt alt?

torsdag 26. april 2012

En himmel full av ufullstendig gjennomtenkte folkebevegelser

Jøss, hva skjer? Måtte blåse litt støv av bloggen. Har noen lange innlegg som jeg ikke helt får ferdig pga. manglende tid, inspirasjon eller andre tilfeldigheter. Men av og til må man jo skrive noen ord. F.eks. når man blir irritert på noe. Og det er jeg jo stadig vekk.

En liten disclaimer helt til å begynne med, bare for at alle som måtte lese dette får det med seg: Som sterk motstander av organisert religion i alle sine former, er det en viss overlap mellom mine meninger og massemorderen Anders Behring Breivik sine. La det bare være klart at jeg på ingen måte har noen sympati for det han har gjort. Jeg synes også at han bedre blir beskrevet som massemorder enn terrorist, men det er en annen diskusjon. Jeg har tidligere argumentert for at hans handlinger i mine øyne ville vært mer enn nok for dødsstraff, dersom det var praksis i Norge. Dette bare for å ha det helt klart at dette på ingen måte er noen forsvarstale for ham.

Men jeg må virkelig lure på hva vi driver med noen ganger. Nå som rettssaken er i gang så er det en endeløs rekke av oss Bedre Mennesker (du vet, vi nordmenn som ikke er ABB) som kjemper om å komme frem i avisen for å omtale ham som lite smart osv. Jepp, det er nok oppskriften for alle de andre einstøingene som øver seg på massedrap. Steng dem ute. Si at de ikke er like gode som oss. Da blir alt bra.

Men det var heller ikke poenget, i den grad det finnes et poeng her. Jeg hørte noe på radioen i bilen i dag tidlig som fikk meg til å kope skikkelig. I forbindelse med at ABB for en stund tilbake hadde sagt noe om at sangen “Barn av Regnbuen” (Lillebjørn Nilsen) var “marxistisk hjernevasking” eller noe sånt, var det noen indignerte sjeler av typen som kanskje føler litt for mye som følte at de måtte aksjonere. En ondskapens fyrste som dette skal ikke få lov til å trampe på den vakre sangen vår! Vi er nordmenn, vi vil ikke at sånt skal skje. Fysj! VI MÅ TA SANGEN TILBAKE!

La meg bare si med en gang at jeg hater denne sangen som pesten, og at det er noe som har vært tilfelle veldig lenge. Å høre denne sangen er like behagelig som jeg ser for meg det er å drille seg selv i begge ørene med 15 cm lange murbor. Det eneste jeg vet om som er verre i samme genre, er “Turistens Klagan” av og med Cornelis Vreeswijk. Hvis jeg hører den på radioen i bilen, får jeg lyst til å kjøre full fart inn nærmeste flokk med unger. En liten overdrivelse der altså.

Men tilbake til “Barn av Regnbuen”. Jeg skal selvfølgelig ikke gå like langt som ABB, men hvis man hører på teksten, kan det ikke være særlig mye tvil om at budskapet hører hjemme i den sosialistiske delen av vestlig filosofi og politikk. Det er selvfølgelig nok av muligheter for å tolke, men jeg fyller meg trygg på å kunne forsvare at dette ikke er en sang som går til kamp for kapitalismen og markedskreftene. I tillegg har jeg en svakhet som gjør at jeg kaldsvetter av barn som synger i kor, og særlig når man legger litt politiske budskap halvveis i bakgrunnen. Hjernevask? Jeg vil nok ikke gå så langt. Men hvor får barna sine impulser, inntrykk og meninger fra? Sier du “Ihvertfall ikke fra sanger de blir tvunget til å synge 20.000 ganger i løpet av oppveksten”, kan det hende vi to ser litt forskjellig på ting. Og da er ikke veien til å kunne definere det til hjernevasking så FRYKTELIG lang som Gode Nordmenn som må vite at de er veldig forskjellige fra ABB for å være i komfortsonen ønsker seg.

Ingen bryr seg selvfølgelig om hva jeg mener, så Facebook-grupper blir startet og avisartikler skrives. 5000 melder seg på i Oslo og skal møte opp en torsdag kl. 12 for å synge sangen, og så gå i rosetog til Tinghuset. Jeg sitter igjen i det nyhetssaken er ferdig og vet ikke om jeg skal le eller grine. 40000 ender opp med å møte opp i Oslo, og det er mange andre steder i landet også. Jeg lurer på hvor dette skal ende. Som en kommentator på en nettavis sa, og jeg siterer direkte: “Så hvis breivik sier ikke ronk, så har vi snart tusenvis av folk som står å onanerer foran tinghuset?”

For det første, og dette er det som bekymrer meg minst av alt dette. Har ikke alle disse menneskene en jobb!? Hvis jeg hadde sagt til sjefen min at jeg måtte stikke fra jobben en times tid for å synge “Barn av Regnbuen” og gå og veive med en rose, hadde han ledd hele veien til skriveren der han hentet oppsigelsen min, som han så hadde brettet på en måte som gjorde ham i stand til å slå meg ihjel med den.

For det andre – 40000 mennesker står med tårevåte øyne og synger en fantastisk vakker – i deres øyne – sang. VI TOK DEN TILBAKE! Sårene gror! Sorgen bearbeides! De utenlandske nyhetskanalene kommer til å gå over lik (oops, kanskje dårlig valgt metafor i denne saken?) for å begeistrert rapportere om annerledeslandet som reagerer på en fik i trynet med å ikke bare vende det andre kinnet til, men omfavnelse, kjærlighet på hippie-nivå, allsang og roser! Roser! Symbolet på Arbeiderpartiet og dermed ofrene på Utøya! For et fantastisk folk vi er! Vi er ikke som Anders Behring Breivik i det HELE tatt! Han kunne ikke ha tatt mer feil når han kalte dette marxistisk hjernevasking.

Noe som får meg til å tenke litt. Tenk du også. Dersom verden var så kynisk, så fæl som det verdensbildet han representerer, og dette var hjernevasking. Tenk om ABB hadde rett. Hva ville ha skjedd da? Ville et hjernevasket folk ha møtt opp til allsang av en sopete hippievise og så gått i rosetog etterpå?

Yep. Vi kan le av ABB om vi vil, vi kan si at alt han tror og står for er feil, men det dere virkelig burde bekymre dere for er at han er veldig nær å ha rett på en del skumle områder. Vi er en nasjon av sauer, og når vi ser hvordan så mange av oss reagerer på piss som dette, så burde det være klart for alle at fokuset i media nå med å latterliggjøre tidenes massemorder (regnet i utført arbeid på egen hånd) er FRYKTELIG lite gjennomtenkt.

De får bare synge for meg. Jeg kommer til å holde meg langt unna alt som heter nyheter for å slippe å høre og se det. Dere som var med på dette, gå litt i dere selv og undersøk motivene, og spør deg om hvem du egentlig prøver å overbevise, og om hva. Tror du Breivik gjør NOE som helst annet enn å fnyse og le av dette? Tror du han imponert og tårevåt innser sine feil og angrer og bruker resten av sitt usle liv på å spise bæsjen til alle etterlatte etter de han har voldet skade?

Naiviteten i dette landet er faen meg grenseløs.