November-dingsen: Logitech Harmony 900

Oi oi, et år siden sist, har nerden holdt seg så lenge uten dings? Selvfølgelig er den andre muligheten den riktige – jeg er like treig som vanlig. Vi snakker her om november for et år siden. Så lenge hadde jeg aldri klart å gå uten noe nytt teknisk vidunder å leke med.

Denne gangen var det en ting som ikke bare var til glede for meg. Blandt gadget-nerder snakker man ofte om Wife Acceptance Factor – WAF – og selv om jeg ikke er gift (enda?), benytter jeg meg ofte av dette som parameter når jeg bestemmer meg for hva jeg skal – og ikke skal – kjøpe. Denne gangen vil jeg mene at WAFen var meget høy.

Når man har så mye drit som vi (altså, jeg) har, ender man fort opp med en del fjernkontroller. I stua er det TV, surround-anlegg, dekoder, PlayStation 3, DVD-spiller (for sonefri moro, ev. for å unngå suset fra PS3en), SqueezeBox, MediaCenter PC og i fremtiden kanskje enda mer. 7 fjernkontroller er ikke nødvendigvis det som skal til for å score hos damene. Nå har jeg kun én dame jeg skal score hos, men verken størrelsen eller mengden fjernkontroller ser ut til å tenne henne nevneverdig.

Logitech Harmony 900 er noe så genialt enkelt som en alt-i-én-fjernkontroll. Man kan koble den til PCen, fortelle programvaren hva man har av utstyr, og så vet den hvordan den skal styre det. Mange tusen dingser har kodene forhåndsscannet, så det er bare å velge og vrake – har du noe fra nogenlunde kjent utstyr, så er sjansen god for at det allerede ligger klart. Skulle det derimot ikke være støttet – eller man har behov for litt selvmekking – så har også fjernkontrollen en IR-leser i stumpen, sånn at man kan scanne kodene fra eksisterende fjernkontroller. Lett som en plett!

Når man skal styre så mange ting med én fjernkontroll, er det selvfølgelig noen utfordringer. Både TV, dekoder, receiver, SqueezeBox m.fler har f.eks. volumkontroll. Hvordan ordner man dette? Blir det kaos i stua? Nei, dette er løst veldig greit. Man har såkalte aktiviteter, f.eks. “Se TV”, “MediaCenter” eller “PlayStation3”. Fjernkontrollen vet at hvis jeg skal ha på PlayStation, så må TVen på, surround-anlegget må på og settes til riktig kanal, og PlayStation må på. Dette fikser den for deg, og den holder også styr på hva som er av og på til enhver tid. Når man så er inne på en aktivitet, så vet den hvilke knapper som styrer hva. Når jeg er på “Se TV”-aktiviteten min, så vil volumkontroll-knappen styre surround-anlegget, mens “Guide”-knappen vil gå til dekoderen. Den ålreite touch-skjermen (se bilde til høyre) vil da typisk vise logoene til de mest bruke TV-kanalene våre.
Man kan også når som helst hoppe ut av aktiviteten for å styre ett enkelt komponent, dersom noe går galt, eller man har spesielle behov som ikke dekkes av aktivitetene. Det er sjelden vi trenger å gjøre dette, men det hender.

Logitech har også mindre modeller, men det som gjorde at jeg gikk for akkurat denne, er at den i tillegg til den tradisjonelle IR-kontrollen (infrarød – signaler som er usynlige for mennesker, men som f.eks. plukkes opp av mobilkameraer), også kan sende ut signaler via radiofrekvenser. Hvorfor er det bra? To grunner som direkte påvirker meg; For det første, så betyr det at man ikke trenger “Line of sight” til det man skal styre for å styre det; Man kan gjemme ting i skap og vegger, og så koble til en såkalt “repeater” som tar imot radiosignaler og videreformidler dem som IR. Også bra for WAFen! Jeg bruker dette for å styre en MediaCenter-PC som står i et annet rom enn der vi bruker fjernkontrollen.

Den andre grunnen til at dette er bra, er at det finnes en spesiell type repeater som tar radiosignalet og gjør om til BlueTooth, spesifikt for PlayStation. PS3 bruker nemlig ikke IR for fjernstyring – der er det bluetooth hele veien. Med denne repeateren gjemt i et skap kan man likevel styre den sammen med alt det andre utstyret.

Så til det store aberet – prisen. Denne koster rundt 2500,- veiledende, men man kan finne den for nesten en tusenlapp mindre hvis man bruker en tjeneste som prisjakt.no – noe jeg gjør i de aller fleste sammenhenger. For min del endte jeg vel opp med rundt 1850,- inkl. frakt for ca. et år siden, og det vil jeg påstå det var verdt.

Fjernkontrollen leveres med en “seng” den kan ligge og lade batteriet i når den ikke er i bruk. Det eneste jeg egentlig savner er at den også fungerer som lyssabel. Da hadde alt vært perfekt.

Oktober-dingsen: iPod Touch (4G)

Jeg har aldri vært noen Apple-hore, men har eid ett og annet produkt derfra også. En iPod Shuffle for treningsbruk som jeg effektivt svetta ihjel, og sikkert noen andre ting. Har aldri hatt sterke meninger for eller mot, men nå har jeg da donert litt av lønna mi til Steve Jobs jeg også. Som takk fikk jeg en skinnende ny fjerde generasjons iPod touch.

Årsaken til kjøpet var ikke kun materialistisk denne gangen. Fotballsesongen gikk mot slutten, jeg var litt lei av et evig skadet kne, og “Stygg tjukkas”-shticken begynner å bli gammel. Jeg må rett og slett komme i bedre form før jeg blir for gammel til å orke å gjøre noe med det. Historien har vist at jeg funker dårlig med indre motivasjon – her må det eksterne midler til for å få fart på sakene. Jeg kjøpte meg for en stund siden en pulsklokke, men den har så langt bare klart å slå fast at jeg har dårlig kondis. Jeg vil nok fortsette å bruke den, men den var ikke nok til å få meg forbi dørstokkmila. Da kom en kollega – vesentlig bedre trent og som veier ca. 1/7 av meg – slepende med en link til en ny iPhone/iPod-app fra Nike. Denne skulle måle hvor langt du løp, hvor ofte, hvor fort, og motivere deg underveis. Med iPhone bruker den innebygget GPS for å holde styr på deg, mens en iPod touch kan du enten bruke en fotsensor eller den innebygde bevegelsessensoren. Dette virket interessant for meg – Nike-siden skrøt jo av litt av hvert, bl.a. grafer som viste utviklingen. Grafer er flott! Jeg lar meg motivere av grafer. Jeg er bitchen til grafer, rett og slett.

Uten at jeg var klar over det, holdt Apple en pressekonferanse omtrent samme dag for å annonsere den nye generasjonen iPod. Det ble ikke jeg klar over før noen dager senere, når det viste seg at Humac ikke ville få inn det jeg hadde lest så mye om på nettet før om flere uker. Skandale. Jeg fikk bestille på nettet. Da får man gratis gravering. Og så tok det noen uker. Jaja.

For de som kjenner til den – iPod Touch er veldig lik iPhone. Samme operativsystem, samme applikasjoner (stort sett), samme brukergrensesnitt. Det er mer som er likt enn ulikt. Og jeg må innrømme at jeg liker det. Sammenlignet med min nåværende katastrofe av en mobiltelefon (HTC HD2 – største driten jeg noensinne har eid, unngå for enhver pris!) er Apple-godsaken en drøm å bruke. En responsiv touch-skjerm med “retina” display, som vil si såpass mye høyere oppløsning at du ikke kan se individuelle pixler lenger (nesten samme som iPhone 4) gjør det til en nytelse å lese på den lille skjermen. Applikasjoner for alt man kan tenke seg er superdigg – her skal det sies at Apple har et stort forsprang på konkurrentene (red.anm.: Har ikke prøvd meg på Android, og Windows Phone 7 skal gjøre kvantesprang her), og det er ofte veldig god kvalitet på applikasjonene, selv om de er gratis. Jeg har lastet ned litt surr – selvfølgelig Nike+ applikasjonen, en Google Reader-greie, noen spill, og en veldig ålreit fjernkontroll som jeg kan styre SqueezeBox Touch’en med. Oppsett av mail, trådløst nett, twitter, facebook og annet er veldig enkelt og greit. Alt i alt “kjennes” det at Apple har brukervennlighet i fokus. Det skal de ha for.

Det er litt annet styr som Facetime (videotelefon), HD videokamera og ting som jeg knapt har prøvd meg på. De virker. Se om jeg bryr meg.

Oktober startet bra på løpefronten også. Så ble det mørkt, og kaldt, og sauen datt i bekken – dvs. jeg ble seriøst forkjølet midt i og har ikke rørt meg på to uker. Snart tilbake nå for å ta hevn – men jeg rakk nesten en full maraton i oktober, fordelt på 5-6 turer, hvorav to var rundt mila. Merket en viss bedring, men rakk ikke å komme i noe som kunne kalles et sig før jeg måtte ta pause – men jeg løp faktisk noen ganger og motivasjonen fra fine grafer så ut til å funke. Blir spennende å se hvordan det går fremover.

Hvis det er noen tvil, så la meg fjerne den her og nå – dette er en bra dings! Om noe har den gitt meg trua på at iPhone blir min neste mobiltelefon – brukeropplevelsen går langt utenpå noe jeg har sett fra andre dingser i samme klasse. Jeg er fortsatt ikke noen Apple fanboi, men liker denne dingsen veldig, veldig godt. Løp og kjøp!

Forresten, man kan visst spille musikk også med disse. Who knew!

September-dingsen: Kindle DX

Etter å ha fått SqueezeBox Touch i hus for å høre mer på musikk – noe jeg nesten aldri gjør, dårlig menneske – var neste prosjekt å få tak i noe å lese på. Jeg leser en del. Eller.. min styrke ligger kanskje i å kjøpe bøker. Jeg er nesten like god til å lese dem som å kjøpe dem, men ikke helt. Jeg ligger i overkant av 13.8kg bøker pr. år, med en liten overvekt av fagbøker. Programmering, data, denslags.

Jeg har lenge hatt lyst på en Kindle. Siden omtrent halvparten av lønna mi går til Amazon, har jeg vært klar over disse godsakene lenge, men først når de nå har kommet ut i 3. generasjon har jeg fått bestilt meg en. Hva er det så det er snakk om her?

Kall det gjerne et lesebrett. En fjøl. Den er laget for å lese, og det er det. Dette er – i motsetning til f.eks. iPad – laget for ganske statisk innhold. Det finnes en webbrowser, men det går for tregt for det meste utover å lese.

Men så er til gjengjeld lesingen helt suveren. Det brukes noe som kalles elektronisk blekk, og resultatet er en leseopplevelse som er mye nærmere papir enn en dataskjerm. Det er ikke noe flimring, ikke noe lys. Skal du lese i mørket må du ha på lampa. Men hallo så behagelig det er. Øynene blir ikke slitne i det hele tatt sammenlignet med en skjerm som bombarderer øynene dine med lys for å få frem bildet.

I tillegg har den en del funksjoner for å lage bokmerker, søke, skrive notater, organisere bøker osv. Selve Kindle DX sies å ha plass til ca. 3600 bøker i minnet, og man kan ta de ut og inn som man vil hvis det blir trangt. Batteriet varer bokstavelig talt i uker om gangen, særlig hvis man skrur av det trådløse opplegget når man ikke bruker det (noe man stort sett gjør i det man laster ned en ny bok). Jeg har hatt den i snart en måned og har kun ladet den når jeg først fikk den. Jeg har lest ferdig én bok allerede, og vært innom en del PDFer som jeg har sync’et over fra PCen. Opplevelsen med å kjøpe bøker var helt enorm – jeg gikk inn på Amazon sine sider, valgte en bok, la inn kredittkortinfo (siden det var første gang), gikk ut i stua der Kindle lå, og begynte å lese. Den har ikke WiFi, den har innebygget gratis 3G som er mer en raskt nok til det lille som skal sendes og mottas.

Tastaturet er en vits men helt greit å bruke for å søke eller lage notater. Jeg har brukt det 2-3 ganger. Ellers er navigering enkelt ved hjelp av noen knapper på siden og en liten tapp man kan herje med. Enheten snur det du leser hvis du roterer brettet. Sideoppdateringer tar 0.5-2 sekunder, avhengig av hva det er man leser på. Det kan virke litt tregt, men er ikke noe problem i praksis.

Den tredje generasjonen av Kindle-serien har fått nye farger (nå “Graphite”, tidligere “PC-elfenben”), bedre kontrast i displayet, og er litt kjappere. Det finnes flere utgaver, med og uten WiFi, og “den lille” har en skjerm på 6”. Den er sikkert kjempebra, men som utstyrshore er jeg jo glad i store skjermer, så jeg gikk for storebror DX med 9.7” skjerm. Man kan stille fontstørrelse, ord pr. side osv. sånn at hvem som helst kan lese behagelig med disse godsakene.

Og hvis ikke dette var nok, finnes det programmer som calibre for å konvertere formater, hente nyheter fra web og lage “aviser” som kan sync’es over til Kindle og andre ebook-readers.

Jeg har ikke noe smartere å si enn at jeg er helt hekta på denne dingsen her. Alle som er glade i å lese bør ha en sånn. Utvalget hos Amazon er stort sett på engelsk så langt, men for de som foretrekker det har det visst vaket litt når det gjelder norske bøker i det siste også.

Løp og kjøp! Perfekt dings for flytur, ferie, mørke høstkvelder og togturen. Hvis du har en Kindle og klarer å kjede deg, er det DEG det er noe galt med!

August-dingsen: Squeezebox Touch

Av og til kommer jeg ved en tilfeldighet over en ting jeg får lyst på. Ikke fordi jeg trenger den, men fordi jeg er en eiesyk nerd som av og til bare må ha ting. Dingser. Stæsj. Hvis man følger sånne impulser ukritisk, ender man ofte opp med masse dyrt utstyr som ikke blir brukt. Jeg har derfor en regel om at jeg kun skal kjøpe sånt hvis jeg føler meg rimelig sikker på at jeg kommer til å bruke det flere ganger i uka. Derfor har jeg endt opp med et surround-anlegg som kan jevne huset med jorda, en brutal PC, og masse annet surr som min bedre halvdel kanskje ikke alltid ser nytteverdien av.

Denne gangen falt valget på en Squeezbox Touch. Jeg har alltid vært litt Drillo når det gjelder musikk – ikke hørt mye på det, og når jeg først hører, skal det være sært. Favorittene er tung, brutal metall og psyko-dramatisk klassisk musikk. Pop er ikke min greie. Enda hører jeg på P4. Er nok mer latskap enn det at jeg er en kompleks person med spennende kontraster og nyanser og sånt. Nope, jeg er enkel. Og når jeg da finner ut at jeg kan ha godt av å høre litt mer på ting, må man kjøpe dings. Jeg har hørt flere være fornøyd med forskjellige varianter av Squeezebox, og når det nå har kommet en plugin for å spille musikk fra Spotify synes jeg det var på tide å undersøke litt.

Jeg er en Logitech-hore, det skal innrømmes. Jeg tipper jeg har lagt igjen en DEL titusen-lapper hos dem opp gjennom årene. Et raskt blikk over pulten her viser Logitech-tastatur (med kabel, og riktig konfig på Insert-Home-Page Up-Delete-End-Page Down-rekka. Man har da OCD), to Logitech-mus, en Logitech-mikrofon, Logitech-høyttalere, samt en USB Bluetooth-dings sånn at jeg kan bruke Logitech diNovo Mini-tastaturet fra stua for å styre PCen i MediaCenter-modus. Et G27-ratt for PS3/PC er det også her. Nevnte jeg at jeg er nerd? Og dette er selvfølgelig bare starten. Hele haugen med moro blir forsåvidt i stua styrt av en Logitech Harmony-fjernkontroll som enkelt kan programmeres fra PCen til å styre mange ting på en gang. Kjekt når man har fjernkontroller til TV, receiver, PlayStation, dekoder, DVD-spiller (siden PS3 ikke er sonefri), med mer..

Så ja, at valget falt på noe fra Logitech overrasket ikke meg.

Hva er så dette for noe? Kort fortalt kobler man Touch’en til nettverket (via kabel eller trådløs) og lydanlegget, og så henter den lyd fra diverse steder (iTunes, filserver/pc, nettradio/podcast/Live365/Deezer/Mediafly/Spotify/whatever) og spiller for deg. Den har støtte for spillelister, man kan hive på en haug med plugins for forskjellige ting, og best av alt – så lenge man har kablene i orden, er lydkvaliteten fantastisk. Jeg har kablene i orden. Optisk hele veien, og kvalitetskobber ut til CV’ene. Det kjennes.

Oppsettet av boksen er ganske rett frem – det tok ikke mer enn 10 minutter effektivt arbeid fra den var pakket opp til den lagde lyd, og mesteparten av det var fordi jeg har et ganske omfattende stereobenk-lignende monster som man må tenke før man gjør endringer på.

Touch-skjermen er som på en moderne smarttelefon – helt grei, men ikke noe man skriver en avhandling på. Den gjør det enkelt å koble til forskjellige tjenester og sette opp moroa. Når man skrur den av, fungerer den som en brukbar klokke. Det finnes også plugins som gjør at man kan få værmeldinger o.l., men der var det ting som ikke funka helt på første forsøk. Det er i det hele tatt litt knot – men det meste lar seg løse med litt research.

Ved hjelp av et webinterface og et serverprogram kan man sette opp et ganske fancy opplegg med scanning av MP3-samlinger og å få radiokanaler til å spille musikk du liker basert på hva du merker som favoritter, hva du hopper over osv. Det finnes jo en haug med sånne musikktjenester på nettet, og dette funker bra. Jeg vurderer også seriøst å skaffe meg et Premium-abonnement på Spotify – da kan man høre musikk og deres radiokanaler i 320kbps, som er så bra kvalitet at jeg ihvertfall ikke er kvalifisert til å høre noe feil med ting.

Den medfølgende fjernkontrollen har jeg ikke brukt noe særlig da jeg bare slang denne inn i Harmony-universal-greia. En kul detalj er at Touch’en forandrer størrelse på brukergrensesnittet avhengig av om du bruker fjernkontroll eller trykker rett på den. Da kan man også sitte på litt avstand og bruke den uten kikkert.

Den har ikke blitt misbrukt så veldig enda, det eneste jeg har klart å fastslå er at Siv får nerver av klassisk musikk under frokosten. Men jeg prøver å legge meg til noen bedre vaner. Så får jeg ihvertfall prøve å huske å høre podcastene til Misjonen så ofte som mulig.

Ja, jeg er selvfølgelig klar over at man kan høre på alt det samme på en PC. Og jeg har PCen koblett til stereoanlegget, det er ikke det. Med dette her trenger ikke PCen å være PÅ engang (vår massive MP3-samling ligger på en NAS-disk). Og den spiller lett musikk lagret på USB-disker/minnepinner og en del typer minnekort til telefoner/kameraer.

Basert på det lille jeg har brukt den, kan den absolutt anbefales!

Svindel og bedrag

De som er interessert så det kanskje komme – tenkte jeg bare skulle opplyse om at ryktene om T-shirt hell sin død er betydelig overdrevne, og at de lever i beste velgående, med mange av de verste skjortene tilbake igjen.

Det at de skulle legge ned var bare deres eget forsøk på en redningspakke for å stimulere sin egen økonomi. Med nærmere 100.000 t-skjorter solgt i løpet av 3 uker ligger de nå godt an til å leve en stund til. Men benytt sjansen til å bestille mens du kan allikevel, med denne finanskrisa vet man ikke. :)

Og jeg har fått mine nye, går i en i dag, strålende fornøyd! :D

Good night, sweet prince – del II

Forrige gang var det Purple-Shirted Eye Stabber som måtte bøte med livet. En tegneseriefigur. Denne gangen er det mye mer alvorlig.

Jeg er en konstant irritasjon for mine omgivelser, såpass må vi alle kunne være så ærlige å være enige om. Én av grunnene til at jeg til de grader driver de rundt meg til fortvilelse og raseri er min stil, eller rettere sagt – totale mangel på stil. Med mindre det er en formell anledning, kundebesøk, møte, familemiddag eller lignende, går jeg i t-skjorte. Uansett hvor kaldt eller varmt det er, uansett hvor upassende det måtte være. T-skjorte er tingen. T-skjorte er meg.

Videre har det blitt sagt at jeg har en relativt obskur sans for humor. Ikke spesielt morsom for andre enn meg selv, og stort sett totalt blottet for sympatiske trekk. Ingenting er tabu (selv om jeg som regel ikke synes alt er like moro når RBK taper), og det meste er lov, så lenge det går ut over noen. Jo mer obskurt og far out og off the wall, jo bedre. Kan jeg provosere noen så kan jeg kose meg med det i flere dager.

Derfor har alltid heltene i T-Shirt Hell ligget mitt hjerte nært. De har delt min entusiasme for å støte andre, og de har tråkket på de svake med en lidenskap som gir meg tårer i øynene. Selv om de aller verste t-skjortene ikke har vært tilgjengelig de siste årene, har de stadig holdt seg relevante og friske og sørget for å trampe stadig nye grupper på tærne.

Det var med stor sorg jeg mottok nyheten (via medlemsbrev, man er da med der det skjer) om at de nå velger å legge ned. Til tross for at de fortsatt selger ca. 3000 skjorter i uka, er det nok nå. Vår fryktløse helt Sunshine Megatron har sniffet nok kokain fra horerumper til å trekke seg tilbake og drive med noe annet. Det står tross alt en viss respekt av det å velge å gi seg på topp fremfor å selge ut og la noen andre ta seg av driften.

Min første t-skjorte fra T-Shirt Hell fikk jeg til jul av min kjære bror for noen år tilbake. Den var mørkeblå, i glimrende kvalitet, og hadde følgende motiv på brystet:

Det at barna står og drar i ordene illustrerer liksom poenget. Jeg har hatt mye glede av denne t-skjorta. På vei inn på en bar ved Times Square i New York fikk jeg faktisk komplimentet “Cool shirt!” av en kvinnelig sikkerhetsvakt (som var backet opp av en betydelig større neger). Og en gang måtte jeg dra på et (ikke planlagt møte) til en kunde mens jeg hadde den på. Jeg og kollega Kjetil møtte to damer – den ene het Gina (seriøst!) og den andre sa “Litt av en t-skjorte han har på seg!” til Kjetil mens jeg var ute av rommet. Ah, minnene.

De andre skjortene jeg har herfra, har jeg bestilt selv. Denne fikk litt oppmerksomhet når jeg var i Hollywood i 2007:

Man kan kanskje påstå at jeg har en usunn fascinasjon med dverger, og det ville ikke vært feil. T-Shirt Hell har alltid vært med på å sette de irriterende små skapningene på plass, og jeg synes det er viktig å vise at det ikke er alle som er politisk korrekte og mener at vi skal behandle dverger som om de var ekte mennesker.

Det er sjelden jeg møter på Michael Jackson-fans for tiden, men bare i tilfelle, har jeg også denne t-skjorta parat:

Dette er selvfølgelig en sammensetning av to språklige fenomener – etter 11. September 2001 var det fryktelig vanlig i USA og si “If …., the terrorists have already won”, hvor det handlet om alt fra å ikke våge å gå på jobben, til å ikke kjøpe den mest bensinslukende bilen. Og selvfølgelig det faktum at Michael Jackson hadde sex med en hel haug med unger. Joda, han kjøpte seg fri fra loven, men alle vet at han gjorde det. Og nei, denne t-skjorta er selvfølgelig ikke en oppfordring til pedofili, heller det motsatte.

Bare for å forsvare den obskure delen av personligheten min har jeg denne:

Litt sirkulær meta-humor der. Det er som et kamera som filmer en skjerm som viser bildet fra samme kamera, bare med bomser som stjeler t-skjorter fra hverandre.

Det går selvfølgelig ikke an å ha en t-skjorte-samling det står respekt av uten å vise litt yrkesstolthet samtidig:

Kanskje litt arrogant, men vi nerder liker å tro at det stemmer. Det var det der med å fikle med små deler med fingrene og sånt.

En av de som kanskje provoserer aller best, er min lille hilsen til diverse sultkatastrofer som stadig herjer forskjellige deler av verden:

Alt er lov, og ingenting er så fælt at det ikke er godt for noe. Knis. JEG synes ihvertfall den var morsom.

For de som alltid forsøker å være positive og se det gode i alle, har jeg denne meget presise skjorta – men min er lyseblå:

Så ikke kom her med noe “Ok, du er kanskje ikke så kjekk, men du har en viss sjarm" – sorry, den må du lenger ut på landet med! T-skjorta poengterer det åpenbare – selv om man er stygg på utsiden, kan man godt være en jævel på innsiden også.

Når jeg føler meg litt seriemorder-aktig, drar jeg på meg dette sjarmtrollet av en skjorte:

Det ville kanskje være feil å si at man får draget på damene av en sånn t-skjorte, men samtidig er det sannsynligvis ikke det som er målet når man tar den på heller.

I tillegg til disse tidløse favorittene, har jeg én t-skjorte som er såpass stygg at jeg velger å holde den unna offentligheten. Den er rett og slett for slem. Jeg har aldri gått med den heller. Jeg sparer den til den rette anledningen. Jeg våger å påstå at under 0.001% av verdens befolkning kunne se den t-skjorta uten å bli rasende. Og det er jo bra. :)

I anledning nedleggelsen har jeg bestilt en ny batch med t-skjorter. Jeg skulle selvfølgelig gjerne hatt fler, men jeg må begrense meg. Nytt av denne bestillingen er at jeg som kommende familiefar har valgt å ikke bare tenke på meg selv. Jeg bestilte derfor følgende til min kjære Siv:

Det ER ment som en spøk, men forhåpentligvis en spøk som kan provosere noen. Om hun noensinne kommer til å ha den på gjenstår å se. :)

Avkommet som er på vei får også en liten oppmerksomhet (siden de også selger babyklær):

Vi får tro at de hypersensitive blant oss innser at babyen sannsynligvis ikke uttrykker seg gjennom å trykke t-skjorter, så vi slipper besøk fra barnevernet. :)

Så til mine små gaver til meg selv; I krysningspunktet mellom provokatør og ateist finner man blasfemi, noe som jeg setter stor pris på. Følgende regner jeg dermed med å få stor glede av:

Og hvis noen ikke blir sinte pga. av homse-Jesus, kan kanskje følgende meningsløse skjønnhet ordne biffen:

Og til slutt, følgende støtende og meningsløst feilaktige idioti:

For de som ikke er inne i overfladisk og teit amerikansk ungdomskultur – Mary-Kate og Ashley Olsen har vært berømte siden de var babyer, sånn sirkus. Med andre ord rein provokasjon for pengene.

Har jeg støtt noen med denne artikkelen? Flott! For evt. meningsfeller som synes ingenting er hellig – LØP OG KJØP! 10. februar stenger dørene for alltid, og da er det FOR SENT. Utvalget er en brøkdel av det det engang var, det er dyrt, og det tar lang tid – men det er verdt det! Tenk på rivalen din, han eller hun du hater på jobben, eller noen annen du ønsker å støte dypt og inderlid. Sjansen er stor for at T-Shirt Hell har noe som kan plage vettet av dem. Hvis du ikke slenger inn MINST en bestilling innen tirsdag, kommer du til å angre. Det skal jeg sørge for.

Gå hit og dra kortet. Du vil takke meg.

Ønskeliste for Rune (34)

For dere som leser bloggen og ikke har noe behov for å kjøpe julegave til meg; Hopp over denne med god samvittighet. Det er bare en effektiv måte å få budskapet frem til de som av ulike grunner skal kjøpe noe til meg. ;)

Ego-ønsker (for de som bare liker meg)

Bøker:

Data:

- Silverlight 2 in Action (Manning)

- Hacking Silverlight 2 (Manning)

- ASP.NET MVC in Action (Manning)

- The Art of Unit Testing (Manning)

- SQL Cookbook (O’Reilly)

- Agile Principles, Patterns, and Practices in C# – Robert C. Martin

- The Pragmatic Programmer: From Journeyman to Master – Andrew Hunt, David Thomas

- Refactoring: Imporving the design of Existing Code – Martin Fowler

- The Mythical Man-Month: Essays on Software Engineering, Anniversary Edition - Frederick P. Brooks

- Code Complete: A Practical Handbook of Software Construction – Steve McConnell

Annet:

- Tricks of the Mind – Derren Brown

- The Blind Watchmaker: Why the Evidence of Evolution Reveals a Universe Without Design – Richard Dawkins

- Physics of the Impossible: A Scientific Exploration into the World of Phasers, Force Fields, Teleportation, and Time Travel – Michio Kaku

- Letter to a Christian Nation: A Challenge to Faith – Sam Harris

DVD eller helst Blu-Ray:

- The Happening

- Tett på Tre m. Espen Eckbo (om den kommer ut før jul)

- Lost sesong 4

- Batman Begins

- Batman: The Dark Knight (evt. de to siste sammen)

- Zombie Strippers

- Hell Ride

- Family Guy sesong 7

Felles ønsker (for de som vil finne på noe til Siv og meg sammen)

Til huset:

- Donasjoner til vårt sengefond

- Donasjoner til vårt stuestol-fond

- Vedkurv til å ha ved siden av peisen (hva det nå egentlig heter)

- HD videokamera (så vi kan filme fremtidig krabat)

- Speilreflekskamera (så vi kan lage julekort m. krabat)

- Carina fra Hardangerbestikk

Det var i stor grad det, men kommer jeg på noe mer, skal jeg oppdatere bloggen.

Ønskeliste til bursdagen min

Jepp, jeg blir 34, og fortsatt lager jeg ønskeliste. Barnslig? Ja, kanskje, men det er flere som krever å se gavealternativer, og dette er det mest effektive kommunikasjonsmiddelet jeg har.

Hva ønsker jeg meg så denne gangen?

Bøker

LINQ in Action - Programmeringsbok

Physics of the Impossible - Vitenskap

Agile Principles, Patterns and Practices in C# - Mer programmering

Letter to a Christian Nation: A Challenge to Faith - Ateisme

Bøkene i Isaac Asimov sin Foundation-serie, bortsett fra Foundation, Second Foundation og Foundation & Empire, som jeg allerede har.

DVDer

Alle sesonger av South Park - har ingen av dem!

Clerks 1 & 2

Jackass 2.5 (med andre ord ikke Jackass 2, som jeg allerede har)

Resident Evil: Extinction

Babylon 5: The Movie Collection (de har den på Outland på Oslo S)

Annet

Motivasjon til å trene

Kokebøker - trenger å pusse opp kokkekunnskapene litt :)

PlayStation 3 (knis)

 

Og det var dessverre alt jeg kom på. Jeg skal prøve å oppdatere denne ønskelista med flere ting hvis jeg kommer på noe. Men jeg tror det er en fysisk lov at det SKAL være vanskelig å finne på ting til halvgamle, skalla ruslebiffer.

BASS!

Dette er bare en liten post for å ønske velkommen til Casa Jacobsen's nyeste medlem: En Cerwin-Vega CLS-12S subwoofer. Som de fleste som kjenner meg vet, er jeg ganske filminteressert; Nok til at jeg har et ganske ålreit hjemmekinoanlegg med en prosjektor og surround-lyd. Alle høyttalerne der er også Cerwin-Vega - de låter kanskje ikke så vakkert, men de bråker noe innmari. Mye mer enn det som er nødvendig i en leilighet som min. Jeg er ganske rolig av meg, men har fått kommentarer fra naboer to ganger; Den ene når fronthøyttalerne mine var nye og sto rett på gulvet (hun under hørte at jeg testet dem med en del film), den andre gangen var når jeg hadde min egen lille Matrix-maraton og naboen over gangen kom og lurte på hvorfor soveromsmøblene hans vibrerte.

For å si det rett frem - dette anlegget er ALT for mye i en leilighet hvor gulvet er laget av fiskeskinn og veggene av matpapir. Så hva var vel da mer naturlig enn å gå og kjøpe seg en brutal subwoofer?

Som nevnt havnet jeg på en Cerwin-Vega CLS-12S, en stor og brutal sak som skulle herje i de lavere områdene av lydspekteret. Den strekker seg nesten en halv meter i hver retning, og jeg måtte sette på noen skumgummiføtter (det heter selvfølgelig noe mye mer avansert enn det) for å ikke rive bygningen. Jeg gikk for egen kabel direkte fra reciever til subwoofer for å slippe så mye dill frem og tilbake fra fronthøyttalerne. Første test - ut av respekt for historien over - ble å høre "pinhead" fra Matrix Revolutions snakke noen ord. Jeg satt subwooferen på ca. 50% volum, og det generelle lydnivået på -10 (anlegget går fra -70 (min) til +70 (max), og ved ca. +10 er det fysisk vondt å være i rommet). Når maskinen snakket i filmen, forlot sjela mi kroppen. Bassen var så dyp at det minnet mest om å skyte med en Carl Gustav RFK i militæret. Sånn så det ut utenfor:

Okey, den var kanskje litt drøy, men det bråka noe SINNSYKT! Resten av kvelden testet jeg andre ting med mye grombass, som noen scener fra Lord of the Rings, litt Metallica, Rammstein, og annet som over tid vil være med på å pulverisere veggene mine.

Det er bare en ting å si - på litt sikt blir jeg nok nødt til å flytte. Dette anlegget er ALTFOR slemt til å holde til i en leilighet. Er spent på hvordan det går når det er filmkveld med gutta fra jobben førstkommende fredag. Ja, jeg skal skrive nabovarsel. :D

Ny mobiltelefon på plass!

I går kom endelig den nye mobilen min! Hurra! En HTC S730 smartphone med Windows Mobile 6 og masse blabla.

Ettersom jeg ble født med Nokia på beina er det litt tilvenning å snakke om her; Å skrive den første SMSen tok noen minutter. Nå har jeg funnet ut av både tastelås og norsk T9, så da begynner det å bli litt kulere. Litt synkronisering av kalender og kontakter, nå, så snakker vi.. :)

Neste blir vel å prøve seg på .Net Compact Framework og lage Sloth for mobiltelefoner!

Ønskeliste til jula 2007 for Rune (33)

For de som måtte bry seg om sånt. :)

DVDer:

• Family Guy Season 5
• Family Guy Season 6
• Futurama: Bender's Big Score - Denne kommer sannsynligvis ikke før jul, men...
• Black Sheep - Finnes i Norge med annet cover
• Planet Terror
• Shrek the Third
• Date Movie (Jada, ræva film, jeg vet, men likevel..)
• Drawn Together: Season 2 - Denne er nok vanskelig å få tak i i Norge
• Sopranos sesong 6 del 2
• De Syv Dødssyndene med Kristoffer Schau (ingen link)

Linkene er til play.com i England, men de som er mulig å få tak i her i Norge, finnes sannsynligvis på steder som Outland på Oslo S og andre butikker for spesielt interesserte. :) Filmene vil nok finnes i vanlige DVD-butikker.

Bøker:

• Agile Principles, Patterns and Practices in C# (Robert C. Martin)
• The Pragmatic Programmer: From Journeyman to Master (Andrew Hunt, David Thomas)
• Refactoring: Improving the Design of Existing Code (Martin Fowler, Kent Beck etc)
• The Mythical Man-Month: Essays on Software Engineering, Anniversary Edition (Frederick P. Brooks)
• Code Complete: A Practical Handbook of Software Construction (Steve McConnell)
• Letter to a Christian Nation: A Challenge to Faith (Sam Harris)
• The End of Faith (Sam Harris)
• Atheist Universe: The Thinking Person's Answer to Christian Fundamentalism (David Mills)
• God: The Failed Hypothesis. How Science Shows That God Does Not Exist (Victor J. Stenger)
• God is not Great - How Religion Poisons Everything (Christopher Hitchens)

Kjøkken:

Ja, jeg kommer helt sikkert til å trenge masse ting til kjøkkenet. Jeg vet bare ikke helt hva enda. :)

Klær:

Hrmf. Ja, trenger sikkert det. Sokker og boxershorts er alltid spennende. :)

Jeg skal forsøke å oppdatere dette hvis jeg kommer på noe annet jeg trenger.