Jøss, hva skjer? Måtte blåse litt støv av bloggen. Har noen lange innlegg som jeg ikke helt får ferdig pga. manglende tid, inspirasjon eller andre tilfeldigheter. Men av og til må man jo skrive noen ord. F.eks. når man blir irritert på noe. Og det er jeg jo stadig vekk.
En liten disclaimer helt til å begynne med, bare for at alle som måtte lese dette får det med seg: Som sterk motstander av organisert religion i alle sine former, er det en viss overlap mellom mine meninger og massemorderen Anders Behring Breivik sine. La det bare være klart at jeg på ingen måte har noen sympati for det han har gjort. Jeg synes også at han bedre blir beskrevet som massemorder enn terrorist, men det er en annen diskusjon. Jeg har tidligere argumentert for at hans handlinger i mine øyne ville vært mer enn nok for dødsstraff, dersom det var praksis i Norge. Dette bare for å ha det helt klart at dette på ingen måte er noen forsvarstale for ham.
Men jeg må virkelig lure på hva vi driver med noen ganger. Nå som rettssaken er i gang så er det en endeløs rekke av oss Bedre Mennesker (du vet, vi nordmenn som ikke er ABB) som kjemper om å komme frem i avisen for å omtale ham som lite smart osv. Jepp, det er nok oppskriften for alle de andre einstøingene som øver seg på massedrap. Steng dem ute. Si at de ikke er like gode som oss. Da blir alt bra.
Men det var heller ikke poenget, i den grad det finnes et poeng her. Jeg hørte noe på radioen i bilen i dag tidlig som fikk meg til å kope skikkelig. I forbindelse med at ABB for en stund tilbake hadde sagt noe om at sangen “Barn av Regnbuen” (Lillebjørn Nilsen) var “marxistisk hjernevasking” eller noe sånt, var det noen indignerte sjeler av typen som kanskje føler litt for mye som følte at de måtte aksjonere. En ondskapens fyrste som dette skal ikke få lov til å trampe på den vakre sangen vår! Vi er nordmenn, vi vil ikke at sånt skal skje. Fysj! VI MÅ TA SANGEN TILBAKE!
La meg bare si med en gang at jeg hater denne sangen som pesten, og at det er noe som har vært tilfelle veldig lenge. Å høre denne sangen er like behagelig som jeg ser for meg det er å drille seg selv i begge ørene med 15 cm lange murbor. Det eneste jeg vet om som er verre i samme genre, er “Turistens Klagan” av og med Cornelis Vreeswijk. Hvis jeg hører den på radioen i bilen, får jeg lyst til å kjøre full fart inn nærmeste flokk med unger. En liten overdrivelse der altså.
Men tilbake til “Barn av Regnbuen”. Jeg skal selvfølgelig ikke gå like langt som ABB, men hvis man hører på teksten, kan det ikke være særlig mye tvil om at budskapet hører hjemme i den sosialistiske delen av vestlig filosofi og politikk. Det er selvfølgelig nok av muligheter for å tolke, men jeg fyller meg trygg på å kunne forsvare at dette ikke er en sang som går til kamp for kapitalismen og markedskreftene. I tillegg har jeg en svakhet som gjør at jeg kaldsvetter av barn som synger i kor, og særlig når man legger litt politiske budskap halvveis i bakgrunnen. Hjernevask? Jeg vil nok ikke gå så langt. Men hvor får barna sine impulser, inntrykk og meninger fra? Sier du “Ihvertfall ikke fra sanger de blir tvunget til å synge 20.000 ganger i løpet av oppveksten”, kan det hende vi to ser litt forskjellig på ting. Og da er ikke veien til å kunne definere det til hjernevasking så FRYKTELIG lang som Gode Nordmenn som må vite at de er veldig forskjellige fra ABB for å være i komfortsonen ønsker seg.
Ingen bryr seg selvfølgelig om hva jeg mener, så Facebook-grupper blir startet og avisartikler skrives. 5000 melder seg på i Oslo og skal møte opp en torsdag kl. 12 for å synge sangen, og så gå i rosetog til Tinghuset. Jeg sitter igjen i det nyhetssaken er ferdig og vet ikke om jeg skal le eller grine. 40000 ender opp med å møte opp i Oslo, og det er mange andre steder i landet også. Jeg lurer på hvor dette skal ende. Som en kommentator på en nettavis sa, og jeg siterer direkte: “Så hvis breivik sier ikke ronk, så har vi snart tusenvis av folk som står å onanerer foran tinghuset?”
For det første, og dette er det som bekymrer meg minst av alt dette. Har ikke alle disse menneskene en jobb!? Hvis jeg hadde sagt til sjefen min at jeg måtte stikke fra jobben en times tid for å synge “Barn av Regnbuen” og gå og veive med en rose, hadde han ledd hele veien til skriveren der han hentet oppsigelsen min, som han så hadde brettet på en måte som gjorde ham i stand til å slå meg ihjel med den.
For det andre – 40000 mennesker står med tårevåte øyne og synger en fantastisk vakker – i deres øyne – sang. VI TOK DEN TILBAKE! Sårene gror! Sorgen bearbeides! De utenlandske nyhetskanalene kommer til å gå over lik (oops, kanskje dårlig valgt metafor i denne saken?) for å begeistrert rapportere om annerledeslandet som reagerer på en fik i trynet med å ikke bare vende det andre kinnet til, men omfavnelse, kjærlighet på hippie-nivå, allsang og roser! Roser! Symbolet på Arbeiderpartiet og dermed ofrene på Utøya! For et fantastisk folk vi er! Vi er ikke som Anders Behring Breivik i det HELE tatt! Han kunne ikke ha tatt mer feil når han kalte dette marxistisk hjernevasking.
Noe som får meg til å tenke litt. Tenk du også. Dersom verden var så kynisk, så fæl som det verdensbildet han representerer, og dette var hjernevasking. Tenk om ABB hadde rett. Hva ville ha skjedd da? Ville et hjernevasket folk ha møtt opp til allsang av en sopete hippievise og så gått i rosetog etterpå?
Yep. Vi kan le av ABB om vi vil, vi kan si at alt han tror og står for er feil, men det dere virkelig burde bekymre dere for er at han er veldig nær å ha rett på en del skumle områder. Vi er en nasjon av sauer, og når vi ser hvordan så mange av oss reagerer på piss som dette, så burde det være klart for alle at fokuset i media nå med å latterliggjøre tidenes massemorder (regnet i utført arbeid på egen hånd) er FRYKTELIG lite gjennomtenkt.
De får bare synge for meg. Jeg kommer til å holde meg langt unna alt som heter nyheter for å slippe å høre og se det. Dere som var med på dette, gå litt i dere selv og undersøk motivene, og spør deg om hvem du egentlig prøver å overbevise, og om hva. Tror du Breivik gjør NOE som helst annet enn å fnyse og le av dette? Tror du han imponert og tårevåt innser sine feil og angrer og bruker resten av sitt usle liv på å spise bæsjen til alle etterlatte etter de han har voldet skade?
Naiviteten i dette landet er faen meg grenseløs.
6 kommentarer:
Naiviteten er kanskje grenseløs, men jeg vil hevde at det er mindre sauer enn man tror - de er bare litt usynlige. Litt som ulven som forsvant fra Nesodden.
I åpenhetens og toleransens navn, så savner jeg gode diskusjoner om blant annet medienes demonisering, eller avhumanisering, av Breivik. Fremstillingen av Breivik, og av publikum (oss andre) er så svart-hvitt at jeg lurer på hvilken virkelighet presse-Norge beveger seg i.
Kritiske røster blir møtt. Ikke med rasjonelle svar, men med uttrykk som "hva er galt med deg?" Hva skjedde med utsagn om at "vi skal møte dette med ord"? Tipper at de syngende menneskene mener Breivik var sinnssyk, noe jeg ikke er like skråsikker på. Selvrefleksjonen har liten plass hos sauer, beklageligvis. Det er bare så synd at de forsøker å kvele den hos ulvene rundt også.
Bra innlegg Rune :-) Jeg er forbløffet over hvor mange som står fram som OFFER i denne saken. Ikke som overlever, men offer. "Breivik ødela livet mittz enda jeg sto på fastlandet". Ingen kan forstå hvordan det var på Utøya som iklr var der, men jeg skulle gjerne dett litt mindre sutring og litt mer "Haha din kødd, du klarte ikke knekke meg!!"
Bra innlegg Rune :-) Jeg er forbløffet over hvor mange som står fram som OFFER i denne saken. Ikke som overlever, men offer. "Breivik ødela livet mittz enda jeg sto på fastlandet". Ingen kan forstå hvordan det var på Utøya som iklr var der, men jeg skulle gjerne dett litt mindre sutring og litt mer "Haha din kødd, du klarte ikke knekke meg!!"
@Britt Elin: Jeg er enig i at ikke alle er sauer, men sauene kommer uforholdsmessig mye frem i denne saken. Slitsomt. :)
Behovet for å distansere oss andre fra ABB og lage et virtuelt skille på oss og ham tror jeg ikke er noe sjakktrekk på sikt. Alle "flotte" ord om "mer åpenhet, mer demokrati" lot seg ikke oversette helt i praksis. Nå må han støtes ut, vi skal nemlig vise verden at vi ikke er sånn. Han er ikke en av oss. Han er feil.
Spørsmålet om han er sinnsyk eller ikke er jo også et vepsebol av dimensjoner, særlig når det er et skille på hva man kan dømmes for/til avhengig av om man regnes som tilregnelig eller ei. Man kan selvfølgelig argumentere med at enhver person som planlegger og gjennomfører noe sånt er sinnsyk. Men så spørs det hva slags verdi det har, i den grad illusjonen om at lovene våre er til for å beskytte folket (og ikke staten) fortsatt blir videreført.
@Anja: Helt enig. For all del, skjønner at det ikke er morsomt å dra Utøya-spøker i offentlighet enda, men jeg lurer jo også på hvor lenge "Utøya" skal være et trumfkort som går foran alt og alle i enhver sammenheng.
Then again, vår verden er vel et flott eksempel på at viktigere enn å vinne kampen (mot hva man nå måtte kjempe imot), er å vinne offer-rollen. Flyktninger, misbrukte, feminister, tapere, alle som i utgangspunktet har en god sak med gode argumenter taper seg litt i mine øyne når fokuset deres dreier seg til å sørge for å være det største offeret og dermed få mest oppmerksomhet.
Jeg er enig i at sauene får altfor stor plass og det skaper jo et inntrykk av at vi er så mye mer samstemte enn det som kommer frem i mediene. Det blir enda mer ubehagelig når man leser hvordan utenlandske medier fremstiller det som skjer her nå, eller det som står om at vi nærmest er et forskningsobjekt for diverse amerikanske forskere - hva de forsket på har jeg glemt, men innbiller meg at det handler om traumehåndtering etc.
Når jeg logger meg på Facebook, så slår det meg at jeg ikke har lest en eneste kommentar fra venner om den pågående rettsaken. Ikke et eneste ord. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn. Folk kan være lei og mett, eller det kan være fordi alt er så betent at man bare ikke orker å si noe som helst. I det store og hele føler jeg at en forholdsvis liten gruppe har "kuppet" spalteplassen i diverse medier, og selv om det er ytringsfrihet her i landet, så føles det ikke helt sånn, all den tid folk som er uenige med venstresida, eller som til og med kan uttrykke forståelse for noen av ABBs tanker ikke er fremme i mediene. Alle er ikke Fjordman, men jeg føler meg noen ganger litt ekstrem fordi jeg er innvandringskritisk. Da er det lett å bli taus.
Sant og si vet jeg ikke om terroren har ført til noen bredere debatt enn før. Den har vel strengt tatt bare bekreftet at det er mer bekvemt å innta et standpunkt, det være seg offer og undertrykket eller noe annet, fremfor å gå i krigen med ord.
Breivik er en av oss. Han er meg. I det minste på en dårlig dag. Jeg har ikke så veldig vanskelig for å se at jeg kan ha likhetstrekk med ham, men jeg er ikke helt der at jeg velger kuler og krutt som virkemidler. Jeg tror også at litt av problemet nå er at folk fortsatt føler så innmari mye, der de burde kommet seg videre og brukt hodet. De jeg sikter til da, er først og fremst dem som ikke har lidd de store tapene, men som på en eller annen måte føler seg berørt. Litt som deg og meg og de fleste andre. Vi burde ha fått nok følelsesmessig distanse nå til det som skjedde i fjor til at vi kunne koble inn hjernen og i det minste forsøke på noen andre tanker og analyser. Men det er jævla vanskelig. Analyser betyr jo selvransakelse, konfrontasjoner og mye annet, og det er ubehagelig, særlig i et så konsensuorientert land som vårt. Lang kommentar. Om den er klar er noe helt annet.
Legg inn en kommentar