Den moderne kongefamilien

Ah, Märtha Louie. Prinsesse, kongeparets førstefødte. En søt og jordnær jente, folkelig etter våre tradisjoner, lett å identifisere seg med for alle. Så åpnet hun kjeften.

I mine yngre dager var jeg for kongehuset. Det handlet om tradisjoner. Jeg var i HMKG i noen måneder som befal på slutten av min militære karriere. Håndhilste på kongen selv. Var klar til å ta en kule for ham og/eller familien hans. Så var det tilbake ut i det sivile liv, og virkeligheten var brått en faktor igjen. Etterhvert har jeg havnet på det synspunktet at selv om en del tradisjoner er verdt å ta vare på, er ikke kongehuset en av dem. Det er et altfor kostbart tiltak i forhold til symbolverdien. Sånn jeg ser det er det ingen automatikk i at et demokrati som avskaffer monarkiet er nødt til å bli en republikk, dvs. ha en president. Men synes det tross alt hadde vært bedre med noen som var valgt til jobben.

Min holdning til kongehuset ville muligens vært noe annerledes om ikke folkeligheten hadde blitt tatt til nåværende høyder. Dere vet hva jeg prater om. Fortiden til vår fremtidige dronning på den ene siden og Ari Behn på den andre. De skal få lov til å være akkurat som de vil, altså, det er ikke det. Ari er Ari og Mette Berit er Mette Berit. Men de mangler noe som jeg forbinder med kongefamilie. Ikke nødvendigvis verdighet, men noe beslektet. De skal være over oss vanlige folk? Okey.. ellers takk.

Men kaka tar jo selvfølgelig vår fintfølende og spirituelle Märtha. Det var en gang jeg var overbevist om at hun ble sammen med Ari bare for å ta fokuset vekk fra Haakons valg av parringspartner. Men det har jo blitt klart etterhvert at de fortjener hverandre. Ari har personlighet, og det har kona hans også.

Alle vet vel at dette skrives på grunn av det siste stuntet om at hun kan prate med de døde. Dette som en utvidet greie i forhold til engleskolen hun holder på med. Når hun for en del år tilbake gikk independent, var greia hennes at hun fortalte eventyr. Ting tyder på at hun har fortsatt med det.

For de som er ukjente med kritisk tenkning, lær litt om Occam’s razor. Det er et prinsipp som litt forenklet sier at den enkleste forklaringen (i form av færrest ville, idiotiske antagelser) som regel er den riktige. Som skeptiker og ateist bruker jeg den til det meste. Gud, spøkelser og Snåsamannen er ikke svar på noe som helst. Det er antagelser fra de som VIL tro på noe. Kombinér gjerne med et annet prinsipp – ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis. La oss ta et eksempel.

Hvis jeg påstår at jeg kan fly (sånn som fugler og Supermann, ikke med rutefly), vil de fleste se det som en ekstraordninær påstand. Kan du bevise at jeg IKKE kan fly? Nei, det er logisk umulig å bevise en negativ påstand (kverulér om du vil, jeg gidder ikke å utrede alt jeg sier matematisk). Kanskje jeg bare ikke velger å fly i nærheten av deg fordi jeg vil holde det hemmelig. Kanskje jeg kun gjør det i ytterste nødvendighet, når andres liv står på spill. Du kan dokumentere usannsynligheter så mye du vil, men du kan ikke logisk bevise at jeg ikke kan fly.

Men det er en liten brist i logikken her.

Det er ikke DU som har bevisbyrden.

Hvis jeg påstår at jeg kan fly, må JEG bevise min ekstraordinære påstand. Det samme gjelder Snåsamannens påståtte evner, virkninger av homeopatiske medisiner (også kjent som vann), og Gud. Jeg tror ikke på Gud fordi ingen noensinne har bevist at han eksisterer. Og nei, da snakker jeg ikke om “Kunne solnedgangen vært så vakker uten Gud?” liksom-bevis. Nei, det er en litt annen standard for bevis som kreves. Noe som ikke burde være vanskelig å oppfylle for en allmektig skapning, men det er en annen rant.. Og ja, vitenskapen kan forklare hver del av solnedgangen helt fint, ellers takk.

Så da er jeg en sånn arrogant ateist/skeptiker som uansett aldri vil skifte mening om noe som helst? Nei, beklager, da har du misforstått. Som vitenskapen baserer jeg meg på bevis. Ekte bevis som viser bortenfor enhver tvil hva som skjer. Som sagt, det er ikke mulig å bevise at Gud ikke finnes. Jeg har ikke lett over hele universet, fysisk, metafysisk og spirituelt. Men den ekstraordninære påstanden om at det finnes en allvitende skapning som kan alt og er i stand til alt, og som skifter mening basert på smisk (bønn), er så usannsynlig at den strider greit mot Occam’s razor, og ekstraordinære bevis må til for at jeg skal tro på det.

Hvis noen kommer med reelle, målbare bevis som kan kontrolleres for svindel og som bortenfor enhver tvil viser at det finnes en Gud, så skal jeg kjøpe bibler og preke for alle som vil høre på.

Jeg ser jo selvfølgelig det som lite sannsynlig. Akkurat som engleprat og snakking med de døde. At snåsamannen blir tatt frem som fornuftens advokat her er jo bra latterlig, men stemmer bra med hans metodikk om å kun stikke seg frem hver gang det skal selges en ny bok om ham. Problemet her er hvem Märtha er. Hun er prinsessen. Vår lille kjæledegge som vokste opp og fikk barn med rare navn. Den koselige jenta som KUNNE være hvem som helst av oss, bare bedre. Hun som leser eventyr og ser på oss med et blikk som sier at alt kommer til å bli bra.

En eller annen avis hadde statistikk på at 1/5 av norges befolkning tror på hennes påstander om at man kan snakke med de døde. Jeg har tidligere henvist til James Randi’s utfordring som gir en million dollar til folk som kan bevise denslags i kontrollerte former. Prinsesse har ikke behov for 1 million dollar, sier du? Hun vet sikkert om et verdig veldedig formål hun kan donere dem til. Kreftsyke engler eller noe sånt.

Men når man kommer med sånne innspill, da er man den arrogante vitenskapsmannen. “Det finnes mer mellom himmel og jord..” er favorittstarten på setninger fra folk som helt ukritisk tror på alt de blir presentert for av snåsamenn, alternative medisinere og annet rask. Det burde være lett for Märtha å bevise sine påstander. Finn en riking som daua uten arvinger og spør hvor han gjemte gullet. Hennes kvalifikasjoner for å drive med dette stikker nok ikke dypere enn at hun har sett “Ghost” etter en treliter med rødvin. Det finnes INGEN grunn til å tro på noe av det hun sier. Folk kan ikke spå fremtiden, eller snakke med døde, eller engler, eller heale deg over telefonen. De jukser, de bruker cold reading, støtter seg til placebo og anekdotiske bevis som lett overtaler ukritiske sinn. Nei, jeg mener ikke at jeg er så mye smartere enn folk som tror på sånt. Jeg mener dog at ting KAN bevises, og at påstander som de som blir diskutert her ikke fortjener å bli tatt på alvor uten bevis.

Og helt sikkert ikke for siste gang - “Nevøen til en nabo av onkelen til katta mi så homeopat-Elvis i en UFO og dagen etter var blodkreften hans borte” er IKKE det vi skeptikere snakker om når vi krever bevis! Hvis du lurer på hvorfor subjektive anekdoter ikke funker, begynn med å se dette.

Så er det bare å begynne å tenke kritisk og lære om hvordan verden funker. For å sitere en av mine favorittforfattere, Douglas Adams:

Isn't it enough to see that a garden is beautiful without having to believe that there are fairies at the bottom of it too?