Det sies at vi i Norge har to årstider – den varme og den kalde vinteren. Den kalde ankom i natt, med noen cm av det onde hvite sølet.
De som kjenner meg (bortsett fra bare på nettet), vet at jeg er ganske varmblodig av meg. Ikke da som en heftig mambodansende, gyllenbrun og fyrrig elsker som drar av dametruser med hendene, men som en feit faen som alltid er varm og går med shorts og t-skjorte hele året så lenge ingen synes det er upassende. Men la meg gjøre en ting klart (som jeg også forklarte for Siv tidligere i dag): Når jeg fryser, så HATER jeg. Jeg går ikke i t-skjorte fordi jeg er så fryktelig tøff. Det er fordi jeg er varm. Når jeg ikke lenger er varm, er det slutt på moroa. Da snakker vi pels, helst fra så utrydningstruede dyr som mulig.
Det er ikke noe stort sprang fra avsnittet over til konklusjonen om at jeg ikke er spesielt glad i vinter. Men takket være Jørn så har jeg ull – bare vi finner frem til en god plan for å holde huset varmt, så blir det nok bra. Hurra for peis!
Det er selvfølgelig med en viss tristhet jeg ser folk rundt meg kjøre bil første dag med snø. Jeg kjører også forsiktig, for all del, men det er da ikke akkurat som om jeg ble født foran rattet for fire minutter siden – sånn virker det på en del andre folk. Nei, jeg er ikke noen bedre sjåfør enn dem – men hallo, når det ER helt bart kan vi kanskje våge oss videre fra første gir, eller? Det er ikke SÅ lenge siden forrige vinter, så mye kan vi vel ikke ha glemt?
Når jeg så har gjort meg ferdig med å skamme meg over mine østlendingsbrøde, må jeg påpeke en ting; Nå kan vi vel snart slutte med det årlige ritualet hvor nordlendingene fnyser av søringan som får kaos så fort det kommer litt snø? For all del, vi som har hatt OL i vår landsdel to ganger skal kanskje ikke ta fra dere enda flere av de små, triste gledene som holder dere fra å melde dere inn i selvmordsstatistikken, men tenk dere om, for helvete; Tror dere at ting hadde sett noe bedre ut hvis dere hadde hatt oppimot en million mennesker på veiene deres der oppe? Le så mye dere vil, faktum er at hvis dere ikke hadde hatt hele veien for dere selv, der dere veiver rundt i karskrus og håper på å snuble over litt subsidier, så hadde vi flyttet mange fra selvmordsstatistikken over til trafikkdød-statistikken – og dere hadde ikke skjønt hva som traff dere.
Til slutt vil jeg bare ønske velkommen til bloggverdenen til Anja – den ondeste dama jeg kjenner (og det er ment som et kompliment). At hun stjal mitt emne før jeg rakk å skrive om det får vi ta som et godt tegn. :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar