Tannlegeskrekk

Jeg nevnte i fjor at jeg har meget godt utviklet tannlegeskrekk, og nå har jeg fått utløp for den i år også. Jeg ble egentlig innkalt i starten av desember, men da hadde de sendt innkallingen til den gamle adressen min og ikke blitt videresendt til meg; Eneste grunn til at jeg fant ut om det var at de ringte og ville utsette, noe som jo var greit for meg. Så ringte de og utsatte igjen, og 15/12 ble datoen for dommen.

Det er ikke til å komme unna – jeg er skikkelig pinglete når det gjelder tannleger. Det hjelper sikkert ikke at alle nervene i kjeften min blir hypersensitive når det nærmer seg, eller at jeg er delvis immun mot bedøvelse.

Jeg ankom venterommet 10 minutter før jeg skulle inn, og selv om jeg prøvde å slappe av og tenke lykkelige tanker, var jeg anspent og nervøs. DDE var på radioen, jeg fikk ikke med meg hvilken sang, da alle er like, men de ble fort nok avløst av Finn Kalvik. Jeg prøvde å more meg med å tenke tilbake på Finn Kalvik-nyhetene, men angsten kom frem i ett sett. Brått kjente jeg at alle musklene i begge lårene strammet seg – det viste seg å være en automatisk reaksjon på lyden av et bor som koste seg med en tann, uten at jeg bevisst hadde registrert det før nå. Argh. Hva var den vonde følelsen? Ah, magen ja. Og kaldsvetta kommer krypende. Slakteren kommer for å hente meg. Jeg legger merke til en assistent i blå overdel, hvite bukser og sjokkrosa Crocs – hjernen min svinger fra hyper-våken til supersløv. Setter meg ned i torturstolen for å plages – først er det røntgen, noe som selvfølgelig er helt ufarlig (i de dosene vi får det), men jeg er så hypersensitiv for alt at hjernen min blir 5 år eldre for hver stråle. Ugh. Så er det selve sjekken.

Ettersom tiden går så sakte i tannlegestolen, har jeg hatt en evighet til å gjøre meg kjent med de forskjellige instrumentene. Neida, jeg vet selvfølgelig ikke hva de EGENTLIG heter – for meg er de store og lille sugemaskin, iser’n, skreller’n, kinnmakulerer’n, rasper’n, buldrefant og lignende ting. Lille sugemaskin kom kjapt på plass, og en runde ble tatt med skreller og iser. Jeg kjente med en gang at jeg hadde et hull oppe i en visdomstann – da er det nok endex for den. Argh. Ellers gikk det ganske greit – men et stadig tilbakevendende problem var der i dag også – tannstein! Argh! Jeg er litt for sløv med tanntråd, så det gror seg til i løpet av et år – og i mitt tilfelle sitter det godt under det porøse tannkjøttet mitt, så her måtte rasper’n til pers. Det kjentes ut som hu skar opp alt som var av tannkjøtt, og blodspruten sto og jeg var helt anspent så lenge det varte – sikkert 2 minutter, kjentes som 20. Når så alle mine trange tenner var skåret fra hverandre, kom buldrer’n for å jevne ut skadene og gjøre meg klar igjen. Jeg fikk sette meg opp for å spytte blod (noe jeg er ganske god til i forhold til hvor sjelden folk tross alt slår meg i trynet), før det var ned igjen for å få litt saltvannsgugge sprutet inn i de åpne sårene. Vondt men sikkert gjort av en eller annen grunn.

Så var torturen over for denne gangen. Ikke SÅ ille, selv om tannstenskutting uten bedøvelse er omtrent som boring med – litt for ubehagelig. Men men, gråt ikke som en liten pike denne gangen, ihvertfall.. ikke engang når jeg kom tilbake til bilen.

Men gleden var selvfølgelig kortvarig. Før jeg kunne rømme, dro hun opp røntgenbildene og pekte på hullet i den ene visdomstanna – greit nok, den lobber vi bare ut. Et par kilo med dop så går det sikkert bra. Dårligere nytt var det i underkjeven. For noen år siden opererte jeg ut en visdomstann der – det er uten noen som helst form for tvil mitt livs verste opplevelse, som jeg skal blogge om ved anledning – og nå må jeg til pers igjen. De hadde utfyllende notater om hvordan det gikk sist, så hun var litt forsiktig med å foreslå det – jeg gikk motvillig med på det så lenge det skjer etter nyttår og jeg får full narkose. Det er verdt å bli liggende noen år i koma for å slippe å bevisst oppleve det helvetet en gang til.

Det å komme seg levende ut av tannlegekontoret er forsåvidt en seier i seg selv, men det hjelper ikke så veldig mye når du vet du må tilbake. Dette blir VONDT.

I bilen på vei tilbake til kontoret spilte de Bangles med Eternal Flame på radioen. Hjernen min oversatte teksten greit for meg, så vi avslutter dette angstutbruddet med litt dårlig smertepoesi..

Close your eyes, give me your mouth, darling
Do you feel my heart beating, do you understand?
Do you feel the same, am I only dreaming?
Is this burning an eternal pain?

I believe it’s meant to be, darling
I watch when you are screaming, you belong to me!
Do you feel the same, am I only dreaming
Or is this burning an eternal pain?

Say my name, sun shines through the rain
A whole life so lonely, and then you come and cause the pain
I want to lose this feeling

WÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆH!

Close your eyes, give me your mouth
Do you feel your nerves screaming, do you understand?
Do you feel the sting, am I only dreaming
Or is this burning an eternal paaaaaaaaaaaain?

[Kor] DIE, BITCH!