Ut på tur - alltid skeptisk!

Ny tur med jobben - denne gang til Bergen. Bortsett fra buss-for-flytog pga. signalanlegg som sleit, gikk turen prikkfritt denne gangen. Men litt frykt ble det.

På turen over til Bergen, ble jeg sittende på 2C, mot midtgangen. 2B var ledig, og på 2A satt det en Gillette-kar med unaturlig brunfarge og kjempemoteriktig hvit høyhalset genser. De dukker opp her og der, så greit nok det. Flyet ble ca. en halvtime forsinket pga. kø på av-isningen, så jeg gikk selvfølgelig i koma. Etter en stund våknet jeg av mitt eget skriksnork - noe som er like flaut uansett hvor mange ganger jeg gjør det, eller hvor (en buss mellom New York City og New Jersey hvor alle (98% svarte) lo av meg er den beste så langt). Det er selvfølgelig umulig å håndtere noe sånt elegant, så jeg bare lukka igjen munnen, konstanterte kjapt at jeg ikke hadde siklet, og merket at han i 2A satt og så på meg. Jeg latet som ingenting men hjernen tenkte instinktivt "Ekle bruning!" - jeg er da en av de som ikke kommer opp med snappy comebacks før dagen etter.

Jeg sov videre til vi kom frem til Bergen, tuslet ut av flyet i halvkoma, og fant et toalett. Når jeg kom ut derifra, gikk jeg mot drosjene - og da kom 2A bort til meg og sa på en litt merkelig dialekt "Unnskyld.. jeg lurte på... har du lyst til å dele en drosje inn til sentrum?" - med et LITT for vennlig smil!

Alle homofob-alarmene gikk selvfølgelig på en gang, nettopp-våknet-panikken satte i, og hadde det ikke vært for at en kollega ringte meg AKKURAT da og reddet meg, hadde jeg sannsynligvis blitt nødt til å drepe ham og legge liket bak skuret. Hyl!

(Til 2A, hvis du skulle lese dette: Du er sikkert en hyggelig fyr, og mente det sikkert ikke sånn, men fordommene mine får du aldri!)