Tid for filmanmeldelse igjen, siden jeg har vært på kino. Denne gangen var det Arn - som vel må omtales som en svensk storfilm - sin tur til å overbevise. Filmen er basert på to av bøkene fra triologien om Arn, "Veien til Jerusalem" og "Tempelridderen".
Som vanlig hadde ikke jeg lest bøkene på forhånd, så jeg visste ikke hva jeg gikk til. 60% av filmen handler om barndommen og oppveksten til Arn, og skjer i form av et flashback etter den første scenen. Imponerende å tenke på alt det i detalj så kjapt. Resten foregår i Jerusalem, der Arn som tempelridder sloss med slemminger og rir rundt og ser tankefull ut.
Det er ganske storslagent til å være skandinavisk, og absolutt en bra og underholdende film. Men det virker kanskje som det til tider er litt lite motstand å møte for vår helt. Å kuppe et kongerike tar i praksis 3 minutter, mens et større slag er unnagjort på 5. Å redde sin kjære fra noen fislete nonner, derimot, var verre. Bedre å stikke i krigen og med stor sannsynlighet dø enn å rape på nonnene og stikke av med dama. Den siste biten er forøvrig ganske underholdende for meg som ateist - det er lattervekkende og absurd å se hvor mye sjuke ting religion har bidratt med opp gjennom tidene. Det er tydeligvis ingen grenser for hva slags handlinger folk er villige til å begå "i Guds navn".
Slutten var heller ikke helt overbevisende, særlig når jeg ikke vet om det kommer en oppfølger (den siste boka) eller ikke enda. Fikk han perm, eller var det i praksis en blankofullmakt som sa "Om lenge lenge lenge når alt er over, kommer det til å gå bra"?
Alt i alt brukbar underholdning, og selv om skandinavisk film har et stykke igjen å gå, tar de her helt klart store skritt i riktig retning. Filmen får 6 av 10 skalla feitinger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar