onsdag 26. august 2009

Diskriminering

En venn og kollega sendte meg følgende tekst tidligere i dag, som beskriver plotet i den svenske filmen “Elixir” fra 2004, som gikk på NRK for en stund tilbake:

“En dag får fire innvandrergutter tak i en flaske brus. Etter å ha drukket den får de blondt hår, mindre penis og de blir feige slik at de ikke lenger tør snike på T-banen. De er plutselig blitt forvandlet til helt normale svensker. Men det er likevel ikke noe problem, helt til Marco får en idé.”

Dette er alt jeg vet om filmen. Den er sikkert kjempebra, men noe ved beskrivelsen kjenner jeg igjen fra så utrolig mange andre ting – at diskriminering er greit en vei, men ikke en annen.

At det er greit å sparke oppover i humorsammenheng er helt greit, men jeg blir så utrolig lei sånne dustete beskrivelser som det over. Nei, jeg er ikke svensk, men nordmenn er ikke så langt unna, vi er bare tusen milliarder ganger mer selvgode.

Synes du jeg er for hårsår? Ok, la oss lage noen alternative filmer og se hvordan de hadde blitt tatt imot.

“En dag får fire norske gutter tak i en flaske hummus. Etter å ha drukket den får de mørkt hår, blir kriminelle og så late at de ikke lenger gidder å jobbe for livets opphold. De er plutselig blitt forvandlet til helt normale pakkiser. Men det er likevel ikke noe problem, helt til Kjell får en idé.”

“En dag får fire mannfolk tak i en flaske vin. Etter å ha drukket den får de langt hår, pupper og de blir rabiate når de har mensen sånn at ingen tør å være i nærheten av dem. De er plutselig blitt forvandlet til helt normale kvinner. Men det er likevel ikke noe problem, helt til Per-Leif får en idé.”

“En dag får fire heterofile mannfolk tak i en flaske rosa champagne. Etter å ha drukket den blir de fjollete, liker Melodi Grand Prix og de blir veldig opptatt av interiør. De er plutselig blitt forvandlet til helt normale homser. Men det er likevel ikke noe problem, helt til Franz-Olav får en idé.”

“En dag får fire norske landsbygutter tak i en flaske flybensin. Etter å ha drukket den planlegger de terrorisme, banker opp konene sine og prøver å presse sine religiøse feberfantasier på alle andre. De er plutselig blitt forvandlet til helt normale muslimer. Men det er likevel ikke noe problem, helt til Bælstein får en idé.”

“En dag får fire slappe døgenikter tak i en flaske hellig vann. Etter å ha drukket den fordømmer de alle, har sex med altergutter og tror på en skrønebok full av åpenbare selvmotsigelser. De er plutselig blitt forvandlet til helt normale katolikker. Men det er likevel ikke noe problem, helt til Roy Tommy får en idé.”

I could go on. Det er for lett. Hvis du ikke blir fornærmet av noe av det, good for you. Du kan sikkert komme opp med 100 som er bedre og slemmere enn de få jeg gadd å mekke.

Jeg er en hvit mann i den vestlige verden. Jeg har stort sett skylda for ALT. Jeg har undertrykket negergutta i Afrika, indianerne, samene og damene. Alt er forferdelig hele tiden på grunn av sånne som meg. Hadde jeg hatt et snev av politisk korrekthet i meg, hadde jeg vel måttet ta livet av meg når jeg i et overfølsomt øyeblikk innså hvor forferdelig jeg er. Jepp, vi har hatt det for lett. Negerne løper fortere og gulingene er smartere enn oss, men vi er den gyldne middelvei og har vandret gjennom historien som de evige bad guys som plager alle andre.

Så jeg burde kanskje ikke ta det så ille opp når jeg blir diskriminert på denne måten. Men sånn er det altså. Diskriminering er diskriminering, uansett om det er jeg som nekter å ansette en tyrker pga rase, eller om en eller annen SVer lager selvironisk duste-TV som skal få oss til å le av oss selv og de teite fordommene våre. Newsflash, følelseboy: Det er ikke rasisme, det er kynisme. Og grunnen til at folk er kyniske er at det funker.

Det var ikke noe stort poeng her utover å mene noe om noe uviktig. Men vi finner oss ikke i alt bare fordi alle er misunnelige på oss. Jeg for min del er glad for at det finnes alternativer til NRKs røde barne-TV.

East side!

Ingen kommentarer: