Barnevogn

Jeg har ofte irritert meg grenseløst over hvordan folk oppfører seg når de er omgitt av andre mennesker. Folk flest er sauer og det skal godt gjøres å overvurdere intelligensen til mennesker i flokk, til tross for at enkeltindivider kan være smarte nok. Det finnes selvfølgelig uendelig med eksempler på at en uinformert folkemengde kan bevise dette, man trenger jo bare å ta en titt på det årlige 1. mai-toget. :)

Det jeg derimot snakker om her – som man kan forstå ut fra tittelen – er på et litt lavere nivå. Det litt mer intime – hvordan folk oppfører seg rundt en som går rundt og triller på en barnevogn. F.eks. meg. Det er noe jeg har begynt med nå. Kan ikke skryte at jeg gjør det noe i nærheten av så mye som Siv, men litt blir det jo. Av og til er det folk i nærheten også.

La meg bare presisere at jeg alltid har mislikt folk i mengder, dette er ikke noe som kom med barnevogna.

Men hvis man følger litt med der man går og triller, er det lett å se at man som barnevogn-sjåfør blir sett på som mindreverdig. Akkurat som busser og trailere i trafikken blir sett på som hinder man må komme seg forbi, blir en barnevogn sett på med forakt og som en irritasjon for alle andre. Ta hensyn til at det ligger et lite, uskyldig barn og sover oppi der, sier du? Yeah right. Folk mer eller mindre hopper ut foran deg og forventer at du skal stoppe. Pfft. Du er jo bare en barnevogn-triller. Du er mindre verdt. Du får tilpasse deg oss andre. Folk som helt ÅPENBART ser deg og så bare plutselig stopper opp rett foran deg så du må kjøre rundt dem. Folk som går 4 i bredden og fyller en hel gate, og likevel synes DU er den som er i veien når du møter på dem. Og du ser det i blikket deres. “Åh! Barnevogndust, ass!”. Vi er de nye pakkisene.

Fordi jeg er et så rundt og diplomatisk menneske, har jeg begynt å ta igjen, sånn i det små. Når folk stopper rett foran meg og ser på meg med med et blikk som sier “What’cha gonna do, niggah?” kjører jeg på dem. Rett og slett. Neida, vi snakker ikke om en knott som kolliderer med et sukkerspinn her. Vogna veier litt og jeg veier mer. Sammen får vi deg ut av balanse. Og er du heldig, blir ditt sure, mugne tryne møtt med et smil som sier “Prøv deg… Jeg pisser på graven din”, noe jeg har trent lenge på.

Det er engang sånn at vi med barnevogn har litt utfordringer når det gjelder manøvrering, og vi kjører ikke denne kolossen inn i folkemengder bare fordi det er så jævlig moro. Derfor kan du som evt. måtte føle deg truffet av dette her forsøke å ta inn over deg at du ikke er alene i verden, og at du må ta hensyn til andre. Eller så kan du evt. gi faen, og så brenner jeg deg istedenfor. Dust.