Hvordan man reagerer når man blir presentert med dette varierer selvfølgelig. Hadde man hatt noen idé om forholdet mellom den gode og den dårlige hadde det kanskje vært lettere.. hvis de er sånn nogenlunde like, kan det være greit å få den dårlige først. Hvis den dårlige er MYE verre enn den gode er god, er det greit å gjøre unna den gode og så fokusere på smellen som kommer.
I mitt tilfelle er den gode såpass mye bedre enn den dårlige er slem, så vi åpner med den triste nyheten at TexBurger – en av mine trofaste leverandører av valker og kilo – gikk opp i flammer i natt. Alle som kjører en del mellom Oslo og Drammen kjenner til burgersjappa på Maritim i Oslo hvor det stort sett alltid er kø. Jeg har ikke tall på hvor mange “Big Tex Cheese” jeg har spist her gjennom årene, og det ble umiddelbart trykket stemning på kontoret når nyheten kom i dag. Man kan også lese at horder av brannmenn stormet til for å slukke – som så mange arbeidsgrupper har nok også de tilbragt mang en lunsj med godsaker her. Eierne av plassen har nok tjent godt med kroner, og vi vet jo ikke om det var en frityrkokerbrann eller pensjonering gjennom forsikringssvindel som har foregått, men savnet vil de bli. Og kommer de evt. tilbake skal de nok få satt diabetes på enda en generasjon eller to. Uansett, inntil videre – takk for alt! Jeg er et større menneske på grunn av dere, men så lenge jeg kan se tissen min uten å bruke speil er jeg happy.
Kommer de ikke tilbake forventer jeg en symbolsk begravelse i regnvær med sekkepipe og 21 BigTexCheese-salutt. Respekt!
Så over til den gode nyheten. Det vil si – den er god for meg. For dere andre betyr det nok ikke så veldig mye. De som har fulgt med på Facebook utover dagen har fått med seg at den gamle leiligheten min har blitt lagt ut for salg. Siv var aldri spesielt glad i den, så når vi ble samboere ble den lett ofret. Jeg har beholdt den en stund i håp om å få brukt litt tid på å pusse opp litt mer og gjøre meg ferdig med noen prosjekter (sånn som kjøkkenet som denne bloggen opprinnelig handlet om), men jeg er en lat jævel og alt tok mye lenger tid enn antatt. Nå som det er baby på gang er det vel lite sannsynlig at jeg får MER tid til leiligheten, så da var det på tide å selge.
Jeg bodde der fra 1996 til for litt over ett år siden, og har mange gode minner derfra. Mange egner seg ikke på trykk selvfølgelig – særlig ikke nå som jeg er på vei til å bli en ansvarsfull og respektabel familiefar. Knis. ;)
Men noe moro har jo skjedd der. Mang en kveld ble tilbragt med kollega Kjetil når vi begge var single, der vi satt i narkofylla og så på sinnsykt sære skrekk- og tegnefilmer. Her fant vi opp vodkamilkshaken som vi stort sett spydde av hver eneste gang vi drakk den – og vi drakk den ofte. Her sto jeg i sofaen og strigråt når Rosenborg slo AC Milan på bortebane i Champions League i 1996, og igjen når Norge slo Brasil i fotball-VM to år senere. I denne leiligheten ble Sloth født, og mange planter døde her. I løpet av mine år som eier av leiligheten har Drammen gått fra å bli sett på som Norges analåpning til… vel.. å bli en litt mer ålreit by. Jeg har fått pusset opp badet. Jeg har lekt litt håndtverker og nesten pusset opp kjøkkenet ferdig. Jeg tok til og med oppvasken 4-5 ganger. En gang pyntet jeg til jul også. Når flere av oss på jobben ble bedt i forlovelsesfest til noen vi kjenner i England gjennom firmaet, og vi ikke kunne, arrangerte vi like godt forlovelsesfest for dem i Drammen, med blinkskyting og fyllekjøring (på PC-spill). Ingen ble skadet, men bare så vidt.
Minnene er like mange som de er tvilsomme. Og nå er det altså slutt. Det var visning i går (søndag) og jeg ble overrasket over hvor mange som dukket opp. Megleren hadde sagt det var stor interesse (det er tross alt ikke SÅ mange leiligheter man får tak i med prisantydning på 820.000), men jeg hadde ikke trodd på slik respons. Det var kanskje 25-30 enkeltpersoner/par innom på den timen som var satt av. Både megleren, Siv og jeg svarte på spørsmål så godt vi kunne, og selv om alle kunne se at dette var en slitt leilighet med behov for å pusses opp i flere rom, så virket det som det var oppriktig interesse fra 4-5 av de som var der. Og jeg må få sagt at dersom Siv etterhvert velger å vende ryggen til læreryrket, så kan selger eller megler absolutt være et alternativ; Hun sto på og hjalp til på en imponerende måte. Stor takk, jenta mi!
I dag tidlig var da selvfølgelig spenningen stor. Jeg hadde på forhånd håpet å klare å komme opp i 800k for leiligheten, og ville helst ikke akseptere bud under prisantydning på 820k – men ville muligens være fleksibel hvis det betød at jeg slapp en andre visning. Hjertet slo et par ekstra slag når megleren ringte et par minutter over ti – han hadde gladnyheten om at to stykker uavhengig av hverandre hadde budt 820k. Yay! Prisantydning! Senkede skuldre, rolige nerver. Herlig! Leiligheten var i praksis solgt, og om ikke noe mer skjedde så var det helt greit.
Lunsjen kom og gikk, og det tok en liten stund før jeg hørte noe mer. Så kunne megleren opplyse om at noen hadde lagt inn bud på 850k. Oi! 30k over prisantydning, helt suverent! Jeg blir oppriktig glad. Informerer Siv via MSN, og hun blir så glad at hun går i et møte.
Plutselig kommer telefonene fra megler ganske tett. 860k, 870k. Dæven! Dette hadde jeg ikke trodd, bortsett fra i mine villeste fantasier der Obama fløy inn med helikopter og bød 4.5millioner og et jagerfly. Så brått var det noen som slo knockout på alle andre. 900k! Hallo! Dette er jo helt sinnsykt! Utagerende vietnamesisk horedans på pulten på kontoret begynte å bli en reell mulighet. Det var vanskelig å skjule gliset. Akseptfristene på budene ble kortere og kortere, og spenningen steg. Jeg hadde selvfølgelig sagt til megleren at han hadde blankofullmakt fra meg til å akseptere alt over 820k fortløpende, så nå ringte han bare rundt for å høre om noen fler var interessert. Og det var de. 930k! Jaaaaaa! Det er over 100k mer enn antydning! Er dette en forsinket aprilspøk!? Mens jeg satt på telefonen med megleren, ringte hun som hadde forsøkt å knocke ut de andre med 900k tilbake en siste gang. Hun hadde tenkt seg om. Han satt meg på vent, og sekundene begynte å gå sakte. Etter et par uendeligheter var han tilbake. Nihundreogførtifemtusenblankenorskekroner. 945.000,- - 125k over prisantydning. BOOYAAH! Her skal man kanskje si at man ikke er kapitalist og bryr seg om sånt og at det viktigste er at dyrene har det bra og at skogen er grønn og at alle gir hverandre en klem, men fuck that! 125k over prisantydning! Det hadde jeg ALDRI trodd! Fuck finanskrise, her ble det salg! Overtagelse blir ikke før 20. juni, men jeg skal klare å overleve til det. Må bare tømme leiligheten for verktøy og få den vasket, og det skal jeg klare til da.
Det ble en aldri så liten feiring på madamen og meg i dag, og jeg tror gleden vil vare en stund. Nå blir økonomien litt mer oversiktelig også, noe som sikkert ikke er så teit med ny verdensborger på gang. Så får det gå at det ble én verdensburger mindre samme dag!
Party on!
1 kommentar:
Grattis til salg OG til skattefribonus!
Legg inn en kommentar