Bittert comeback eller anstrengt fortrengelse av glis?

Jeg har fått litt kjeft i det siste (ok, et par kommentarer her og der) fordi jeg ikke har blogget så mye ondskap på en stund. Bare glede og dansende alver overalt, og det kan vi ikke ha noe av. Men det har ikke vært lett. Det har vært en vanskelig tid – jeg har rett og slett hatt så mye medgang i det siste at det har vært vanskelig å være sint. Det er ikke så lett å kalle frem raseriet når det meste går din vei.

Heldigvis har man fiender som ikke svikter.

Neida, de har nok sannsynligvis ikke noe utpreget fiendskap til meg. Men jeg hater dem som pesten. Og i bilen på vei fra en lang installasjon i dag, møtte de opp i radioen for å fyre opp under hatet og få blodet til å koke.

Noregs Mållag. Det klør i nevene bare jeg hører navnet.

Til de av dere som har et nogenlunde positivt forhold til nynorsk: Dere kan godt slutte å lese nå. Dette kommer ikke til å bli sakelig eller noe du får noen glede av. Uansett hvor gode og riktige argumenter du måtte ha, vil jeg bare fnyse og ignorere dem. Det gjør jeg jo alltid allikevel, men spesielt i dette tilfellet.

Tilbake til radioen. En eller annen gurk i mållaget har fått det for seg at det bør vurderes å fjerne momsfritaket for aviser som ikke har en viss andel nynorsk innhold.

Allerede her fniser vi i fellesskap og rister på hodet - “Ha ha, de snåle utkantsnissene, har noen puttet syre i narkotikaen deres igjen?” spør vi oss mens vi instinktivt gjør klar til å overse dem igjen. Alltid er det noen her i landet som skal tvinge noen til å slutte med noe de ikke selv liker. Avholdsfolket er mestre i det, de spilleavhengige også. Hva blir det neste? Skal Blindeforbundet kreve at vi andre slutter å se for å redusere forskjellene? Må vi gjemme armene våre når vi skal på fest sammen med folk fra Amputertes Landsforbund?

Målnissen mente at momsfritaket i aviser er en indirekte statsstøtte til disse avisene. Og det kan nok stemme – for aviser vil vi jo gjerne ha. Selv om ikke alle leser dem. Jeg for eksempel. Jeg foretrekker å være ignorant og ha sterke meninger på instinkt, hold de jævla faktaene deres for dere selv. Anyway, så mener han videre at aviser som nekter sine ansatte å skrive på nynorsk (noe visstnok få gjør i praksis, selv om de ofte har sterke preferanser for bokmål) i praksis er språk-rasister, og at dette summerer seg opp til å bli statsstøttet diskriminering.

Kjære herr forvirrede språknisse – hei hei til deg! Verden her! Du husker oss? Synes du ikke det er pinlig at vi lever i et knøttlite land med to offisielle skriftspråk (tre hvis vi teller med reinsdyrpulerne som løper rundt i klovnedrakt oppi nord, men hvem bryr seg vel om dem?), der det ene er en konstruert sammensetning av masse forskjellige dialekter som aldri har eksistert som et eget språk på egen hånd? Hvorfor insisterer dere så instendig på å forsøke å tvinge driten deres ned i halsen på oss andre? Ikke gi meg mer dritt om språkrikhet og vakre lydmalende ord. Vi trenger språket for å gjøre oss forstått – bokmål fungerer i massevis! De fleste av oss forholder oss faktisk til det allerede. Det er forholdsvis moderne, og selv om det til tider kan virke litt fattig sammenlignet med de store verdensspråkene, får vi det som regel til. Nynorsk er den stygge, halvtomsete tvillingbroren som familien holder gjemt på loftet, fulle av skam og i et evig håp om at ingen skal avsløre deres livsløgn. Nynorsk er han som ingen inviterte på festen men som tvingte seg på likevel, drakk opp all alkoholen, voldtok damene og urinerte triumferende på arrangøren før han svimte av i en pytt av sitt eget spy midt på dansegulvet. Nynorsk er mutant-kjærlighetsbarnet til Per Inge Torkelsen og Tommy Steine etter het, radioaktiv man-love. Deilig mentalt bilde? Det er sånn jeg føler det for nynorsk.

Jeg boikottet nynorsk i alle nivåer det dukket opp i min skolekarriere, og fikk karakterer deretter. Da som nå dreit jeg i det meste og tok ikke det så tungt. I en periode hvor jeg forsøkte å lære nyansene i et allerede komplisert nok språk som norsk er (og noe jeg på ingen måte regner meg som utlært i), var nynorsk kun en forvirrende irritasjon. Det var likt nok til at det ble vanskelig. Jeg har ikke tall på hvor mange femtilapper jeg har rettet til “Norge” – du vet, egennavnet på vår nasjon. Hvor “Noreg” kommer inn i bildet vet ikke jeg, men det er noe LATTERLIG PISS som dere kan trekke tilbake inn i den mørke ræva dere dro det ut av.

Målfolkets favorittargument er at bokmål er dansk. So fucking what? Vi var underlagt Danmark en liten stund, det er en del av vår historie og har faktisk bidratt til den naturlige evolusjonen av språket vårt. Skal vi fornekte historien? Hvis du ikke hører forskjell på dansk og bokmål i 2009 er det kanskje ikke alle oss andre det er noe galt med.

Enkel oppsummering: Bokmål er det eneste naturlige skriftspråket vi har her i landet. Sossene kan få beholde riksmål som en kuriositet, men nynorsken må brenne så fort som mulig.

Merk: Dette er ikke et angrep på dialekter. De digger jeg. Men det er forskjell på en dialekt og et konstruert skriftspråk. Måtte Ivar Aasen brenne til evig tid, skadene han har påført det norske samfunn er ubetalelige og kan aldri tilgis.

Og til dere utkants-gurker som trosset advarselen og leste helt ned hit: Nå er det slutt for denne gang. Grip hardingfela, sett deg på fjordingen og ri inn i solnedgangen med roser i kinna og et friskt eple i hånda. Som premie for din utholdenhet skal du få Runes Ironipris: Analsex med Den evige Toer, Tone Damli Aaberget. Tell her I sent you.