I går var jeg ute og kjørte en liten tur igjen. Denne gang skulle jeg hente en kollega på togstasjonen i Drammen. På vei tilbake kjørte vi i høyre felt på en tofeltsvei (Bjørnstjerne Bjørnsons gate for de som er kjent her), og plutselig vrenger en stor brun kassebil seg ut foran meg – han valgte tydeligvis å ikke benytte seg av vikeplikten sin.
Det var ingen i venstre felt akkurat der, så jeg la meg ut dit istedenfor å bråbremse. To sekunder senere var jeg forbi ham, og la meg tilbake i høyre felt – jeg var småirritert på ham, så jeg sørget selvfølgelig for å gjøre det på en måte som irriterte ham tilbake, uten å være farlig på noen måte.
Rett etterpå kom vi til rundkjøringa, der vi måtte stoppe for de som var inne i den – og da legger luringen bak meg seg på hornet og er sinna. Jeg er grusomt fornøyd med at jeg klarte å irritere ham mer enn han klarte å irritere meg (og jeg gjorde mindre galt enn ham også), så jeg lener meg bare bakover og gir ham en vennlig finger, på en måte som ikke kunne misforstås. Så kjører jeg sakte ut i rundkjøringa når jeg har mulighet til det, for å maksimalt irritere den hissige kinamannen.
Lille, sinte, gule mann, hvis du skulle komme til å lese dette: Hvis du skal tute og være sinna, pass på at du ikke driter deg ut så grundig som du gjorde her. Når du kjører som et rasshøl, kommer ingen til å gjøre deg noen tjenester, og før eller siden får du som du fortjener. Det skal jeg sørge for. Bare prøv deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar