Av og til kommer jeg ved en tilfeldighet over en ting jeg får lyst på. Ikke fordi jeg trenger den, men fordi jeg er en eiesyk nerd som av og til bare må ha ting. Dingser. Stæsj. Hvis man følger sånne impulser ukritisk, ender man ofte opp med masse dyrt utstyr som ikke blir brukt. Jeg har derfor en regel om at jeg kun skal kjøpe sånt hvis jeg føler meg rimelig sikker på at jeg kommer til å bruke det flere ganger i uka. Derfor har jeg endt opp med et surround-anlegg som kan jevne huset med jorda, en brutal PC, og masse annet surr som min bedre halvdel kanskje ikke alltid ser nytteverdien av.
Denne gangen falt valget på en Squeezbox Touch. Jeg har alltid vært litt Drillo når det gjelder musikk – ikke hørt mye på det, og når jeg først hører, skal det være sært. Favorittene er tung, brutal metall og psyko-dramatisk klassisk musikk. Pop er ikke min greie. Enda hører jeg på P4. Er nok mer latskap enn det at jeg er en kompleks person med spennende kontraster og nyanser og sånt. Nope, jeg er enkel. Og når jeg da finner ut at jeg kan ha godt av å høre litt mer på ting, må man kjøpe dings. Jeg har hørt flere være fornøyd med forskjellige varianter av Squeezebox, og når det nå har kommet en plugin for å spille musikk fra Spotify synes jeg det var på tide å undersøke litt.
Jeg er en Logitech-hore, det skal innrømmes. Jeg tipper jeg har lagt igjen en DEL titusen-lapper hos dem opp gjennom årene. Et raskt blikk over pulten her viser Logitech-tastatur (med kabel, og riktig konfig på Insert-Home-Page Up-Delete-End-Page Down-rekka. Man har da OCD), to Logitech-mus, en Logitech-mikrofon, Logitech-høyttalere, samt en USB Bluetooth-dings sånn at jeg kan bruke Logitech diNovo Mini-tastaturet fra stua for å styre PCen i MediaCenter-modus. Et G27-ratt for PS3/PC er det også her. Nevnte jeg at jeg er nerd? Og dette er selvfølgelig bare starten. Hele haugen med moro blir forsåvidt i stua styrt av en Logitech Harmony-fjernkontroll som enkelt kan programmeres fra PCen til å styre mange ting på en gang. Kjekt når man har fjernkontroller til TV, receiver, PlayStation, dekoder, DVD-spiller (siden PS3 ikke er sonefri), med mer..
Så ja, at valget falt på noe fra Logitech overrasket ikke meg.
Hva er så dette for noe? Kort fortalt kobler man Touch’en til nettverket (via kabel eller trådløs) og lydanlegget, og så henter den lyd fra diverse steder (iTunes, filserver/pc, nettradio/podcast/Live365/Deezer/Mediafly/Spotify/whatever) og spiller for deg. Den har støtte for spillelister, man kan hive på en haug med plugins for forskjellige ting, og best av alt – så lenge man har kablene i orden, er lydkvaliteten fantastisk. Jeg har kablene i orden. Optisk hele veien, og kvalitetskobber ut til CV’ene. Det kjennes.
Oppsettet av boksen er ganske rett frem – det tok ikke mer enn 10 minutter effektivt arbeid fra den var pakket opp til den lagde lyd, og mesteparten av det var fordi jeg har et ganske omfattende stereobenk-lignende monster som man må tenke før man gjør endringer på.
Touch-skjermen er som på en moderne smarttelefon – helt grei, men ikke noe man skriver en avhandling på. Den gjør det enkelt å koble til forskjellige tjenester og sette opp moroa. Når man skrur den av, fungerer den som en brukbar klokke. Det finnes også plugins som gjør at man kan få værmeldinger o.l., men der var det ting som ikke funka helt på første forsøk. Det er i det hele tatt litt knot – men det meste lar seg løse med litt research.
Ved hjelp av et webinterface og et serverprogram kan man sette opp et ganske fancy opplegg med scanning av MP3-samlinger og å få radiokanaler til å spille musikk du liker basert på hva du merker som favoritter, hva du hopper over osv. Det finnes jo en haug med sånne musikktjenester på nettet, og dette funker bra. Jeg vurderer også seriøst å skaffe meg et Premium-abonnement på Spotify – da kan man høre musikk og deres radiokanaler i 320kbps, som er så bra kvalitet at jeg ihvertfall ikke er kvalifisert til å høre noe feil med ting.
Den medfølgende fjernkontrollen har jeg ikke brukt noe særlig da jeg bare slang denne inn i Harmony-universal-greia. En kul detalj er at Touch’en forandrer størrelse på brukergrensesnittet avhengig av om du bruker fjernkontroll eller trykker rett på den. Da kan man også sitte på litt avstand og bruke den uten kikkert.
Den har ikke blitt misbrukt så veldig enda, det eneste jeg har klart å fastslå er at Siv får nerver av klassisk musikk under frokosten. Men jeg prøver å legge meg til noen bedre vaner. Så får jeg ihvertfall prøve å huske å høre podcastene til Misjonen så ofte som mulig.
Ja, jeg er selvfølgelig klar over at man kan høre på alt det samme på en PC. Og jeg har PCen koblett til stereoanlegget, det er ikke det. Med dette her trenger ikke PCen å være PÅ engang (vår massive MP3-samling ligger på en NAS-disk). Og den spiller lett musikk lagret på USB-disker/minnepinner og en del typer minnekort til telefoner/kameraer.
Basert på det lille jeg har brukt den, kan den absolutt anbefales!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar