No Country for Old Men

Det har blitt en liten pause fra bloggen - påske i trøndelag og litt av hvert annet har foregått. Jeg skal prøve å komme igang litt igjen nå. Sitter her på et hotell i Stockholm og venter på at noe skal skje. :)

I helga ble det en tur på kino, og hva var vel da mer naturlig enn å se vinneren av Oscar for beste film, No Country for Old Men? Har hørt mye bra om den fra diverse kilder, så alt var duket for en avslappende fredagskveld i kinosalen.

Filmen finner sted i 1980, og handler om... litt av hvert. Llewelyn Moss er ute på jakt i ørkenen når han kommer over en narkohandel som har gått fryktelig galt. Anton Chigurh er en skikkelig bra seriemorder av typen man husker som... vel, han dreper, og vil ha penger, og følger et moralsk kompass som ikke alltid kommer helt klart frem. Carson Wells blir sendt ut av felles oppdragsgiver for å få kontroll på Anton. Og Ed Tom Bell, spilt av glimrende Tommy Lee Jones, er sheriffen som prøver å nøste opp i alt sammen.

Dette er ikke en "rett frem" action-film. Det er et langt drama hvor man til tider blir sittende og lure på hva det er de prøver å si. Filmteknisk er det bra, mangelen på musikk gjør at enkelte scener blir ubehagelige, og de har gjort en del originale valg med regien. Å si at man blir sittende igjen med spørsmål når filmen er ferdig, er ihvertfall ingen overdrivelse.

Jeg tror at jeg - etter å ha tenkt på dem en stund - har forstått en del av budskapene til filmen. Men at det var det siste årets aller beste film? Det kan jeg ikke være enig i. For all del, mye bra prestasjoner her, men jeg foretrekker å bli ferdig med en film mens jeg fortsatt er i kinosalen. De gangene jeg trenger mer tid på å behandle dem, er det ofte fordi de er bra (Donnie Darko, The Usual Suspects), ikke fordi de er frustrerende.

Filmen får av meg kun 5 av 10 skalla feitinger.