CeBIT 2008

En av verdens største messer innenfor min bransje er CEBIT-messa som holdes hvert år i Hannover. Mye har skjedd opp gjennom årene - møter, fyll, mat og mye moro. Historiene er like mange som de er varierte, og det er ikke lite latter som stemmer herfra.

Dette er ikke en av de historiene - dette er bare et "reisebrev" om du vil, en liten logg på hva som skjer. I år er vi (kollega og sjef Jørn, samt tildels eieren min, Brian) her fra tirsdag 4/3 til og med fredag 7/3. Jørn er kanonforkjøla, jeg er meg selv, og i skrivende stund (tirsdag kveld) er Brian missing in action. Over til oppsummeringene dag for dag..

TIRSDAG

Jørn og jeg drar innom jobben på morrakvisten, og rekker en drøy time der før vi skal avgårde. Etter noen tårevåte farvel med våre tapre kollegaer, hiver vi oss i bilen og kjører til Asker. Så fort vi kommer frem til perrongen for Flytoget, ser vi Brian komme luskende på den andre siden. Han har vært syk i litt over en uke og skal gå på pencilin - men han er stor Tyskland-fan og vil nok ikke gå glipp av denne turen!

Turen til Gardermoen går uten dramatikk, og vel fremme forsvinner Brian inn i en heis. Jørn og jeg sjekker inn og går gjennom sikkerhetssjekk, jeg kjøper en bok jeg har sett etter en stund, og vi får oss en liten pizzabit. Forkjølede Jørn har også lyst på en Jäger, men det er for tidlig på dagen - de serverer ikke sånt før kl. 13. Vi ser ikke noe mer til Brian før vi boarder, men han skal ta et annet fly (til Hamburg, og så en tur innom Kiel før han kommer til oss i Hannover), så det er forsåvidt ikke så rart.

Jeg leser så vidt ett kapittel av boka før jeg går i koma - jeg sover som et barn når jeg flyr (kanskje bra jeg ikke er pilot). I Danmark (mellomlanding på Kastrup) rekker vi en voksen øl - 0.75l, men det skulle bare mangle, det er jo (så vidt) ettermiddag. Jørn får seg endelig jägeren sin. Kjempekø for å gå ombord på flyet da noe datagreier har brutt sammen. Vi kommer oss inn til slutt, og jeg blir sittende og lese hele turen. Vel fremme tar vi ut litt € og tar drosje til Frau Kiesewetter - privat innlosjering er stort sett det eneste som er tilgjengelig i Hannover når det er messetid.

Vi er fysne og bestemmer oss for å dra ut og få oss litt mat - jeg ringer Brian for å si fra om dette, så han ikke skal lure på hvor vi er blitt av når han kommer frem. Brian kan fortelle at han hadde booket flybillett til feil dato, han skulle egentlig ha flydd i morgen, så de booket ham om til Billund (!), hvor han nå satt og ventet på et tog som skulle over grensa til Tyskland. Sånne ting skjer selvfølgelig bare med Brian.

Jørn og jeg havner på Maredo, en sør-amerikansk-inspirert restaurantkjede med mye digg. Vi er ulvesultne, så mens Jørn spiser en miksa tallerken med alle skogens dyr, hiver jeg i meg en bra dose med både biff og spareribs. Selv om vi også spiste forrett, kjenner begge at det nok blir en pølse på vei hjem. Vi flytter oss litt rundt, tar en øl på Bavarium og litt mer på en irsk pub vi alltid havner på, og så er Jørn så tett og full av haibønner og jeg så slapp at vi bare blir enige om å dra hjem. Må bare ha en pølse først. Og en pizzabit. Og en kjempekanin laget av sjokolade. Du vet, sånn i tilfelle jeg får lavt blodsukker.

Ingen vet hvor Brian er. Han dukker nok opp.

ONSDAG

Morgenen starter med en dusj etterfulgt av meg som prøver å vrenge meg inn i dressen. Etterhvert står Jørn opp, og han hoster som besatt i dusjen. På vei til eget rom for å kle på seg, stopper han utenfor mitt for å proklamere at han må ha hatt feber i natt, for han drømte at skoene hans tok over. Han trodde han skulle klare å stoppe dem, men de truet med å drepe familien hans.

På messa var det relativt lite folk, og ellers alt som før; Endeløse haller med utstillere i hopetall, og de ansatte ved hver stand kan generelt deles inn i 3 kategorier:

- Overivrige tyskere som enda ikke er leie av det knusende messelivet, og dermed hopper på deg med stor glede og entusiasme til de skjønner at du ikke snakker en tøddel tysk.

- Asiatiske droner som ser ut til å være hjernevasket og adskilt fra enhver form for personlighet og livsvilje. Minner mer om bier enn noe annet. Tror de er usynlige når de sniker i køer. Tilsynelatende masseprodusert.

- Innleide reklamedamer i klovneantrekk og med unaturlig fine kropper. Får sannsynligvis glassaktige blikk hvis man spør dem om produktene de står der for å representere.

Heldigvis er det ikke alle som er like lette å sette i bås. Vi hadde et par møter på messa, og var egentlig ganske fornøyd med det vi fikk utrettet. Så møtte vi en kunde, konkurrent og leverandør (!) til lunsj og drakk en liter med smooth, smooth tysk øl. Vi svømte videre til pølselangeren, og innen vi hadde slukt varene hans, var vi enige om at 7 timer messetramping var nok for én dag. Tid for retur og cowboystrekk! Og en øl, da.

Når jeg våknet, hadde Brian kommet frem. Snakk om hvirvelvind - hvis det var mulig å tappe hans entusiasme og lagre det som ren energi, kunne vi bare glemme atomkraft, lyn og lignende. Vi dro på en gresk restaurant for å spise litt, og etterhvert som øl, vin og ouzo (sp?) kom på bordet, kom også historiene. Alle var slitne etterpå så vi valgte å ta en relativt tidlig kveld.

Dagens ord: Brillekåt.

Dagens personomtale: "Hun hadde ikke vasket seg i underlivet på ÅREVIS!" (Om en programmerer som synes det var for dyrt med hotell i Stockholm, så hun la seg på gata).

TORSDAG

Torsdagen begynte med felles frokost, der Brian kunne fortelle at han hadde sovnet med tunga mellom tennene (!) kvelden før. Vi dro sammen til messa, og skilte snart lag - Brian snakker med en del andre leverandører enn det Jørn og jeg gjør. I en av hallene så Jørn noe som bare kunne kalles Tjukke Cuba-Elvis - jeg fikk bare sett ham kjapt i en dårlig vinkel etter at han hadde gått forbi, men han var tjukk, så ut til å være fra Cuba, og hadde Elvis-hår. Derav navnet. Han har i ettertid skapt en del latter.

Vi fikk sett en del og gjort oss ferdige på messa, tok en øl og en wurst til lunsj, og møtte Brian for et raskt stand-besøk før vi gjorde oss ferdig med møter og stakk avgårde. Det var jo viktig å rekke en ny cowboystrekk før middagen. Jeg sovnet hardt, og etterhvert fant vi ut at Brian aldri kom seg fra messa, så han ventet på oss i byen. Vi satte nesa mot restaurant Mövenpick - kjent for mye mer enn bare deilig is - og var klare til å kose oss. Det ble øl, fisk, kjøtt, vin og is i skjønn forening, og jeg var så mett etterpå at jeg satt og smågulpet. Jørn stakk på WC en tur, og mens han var borte innrømte Brian til meg - og jeg siterer - "Jeg tror jeg har blitt forkjølet helt ned i tissen". Istedenfor å spørre om hva det innebar, konsentrerte jeg meg om å dø litt inne i meg.

Før middagen var ferdig hadde Jørn vist frem bilde av Carmela - familiens nye hund - til Brian, og han klarte i en senere telefonsamtale å si "Ååååå! Den så så god ut! Den var så nyyyyydelig! Lukter sikkert godt også!" - nok en gang, det er bedre å ikke spørre. Vi dro hjem helt uten å stoppe for pølse, og jeg måtte ligge på ryggen hele natten for å slippe akutte haibønner.

FREDAG

Vi rakk så vidt å sluke frokosten før vi måtte kaste oss i en drosje til flyplassen. Her var det flere spenningsmomenter - det hadde vært mye streik innen transportsektoren i det siste (og noe greier med brannvesenet som kunne gå utover vår evne til å ta av), når det gikk i orden var flyet tilsynelatende såpass forsinket at vi sto i fare for å rekke neste fly (nok en gang mellomlanding i Køben), og når vi landet viste det seg at det flyet også var forsinket. Jeg klarte å lese en del, sove en del og Sloth'e litt, så turen gikk ganske smertefritt.

Dermed var nok en jobbreise over. Ikke så spennende, lite fyll og slossing denne gangen også, men jeg kom meg hjem til min utkårede og det ble helg! Hurra!