Petter

Her en dag i helga hadde jeg nettopp sovnet, og lå og drømte behagelig om code coverage. Jeg så for meg en del grafer som gikk litt opp og ned, men i all hovedsak gikk det i riktig retning, dvs. at nivået med code coverage ble bedre og bedre. Jepp, en av de merkeligere tingene jeg har drømt om på en god stund.

Med ett våknet jeg av at Siv snakket til meg. Hun ammet Heidi, og hadde en anelse av noe i stemmen. Ikke akkurat frykt, kanske ubehag.

Det viste seg at det sto en edderkopp på gulvet. En ganske stor en, med en skikkelig feit kropp. Jeg vil påstå at Siv er tøff når det gjelder denslags, men med en baby hengende på puppen var hun ikke klar for å sloss med noe sånt. Jeg spratt mer eller mindre opp og så den stå der, midt på gulvet. Et øyeblikk tenkte jeg at den sikkert var mer redd for meg enn jeg var for den, men så kom jeg på at jeg var naken og at den sikkert kom til å hoppe opp og skyte syre på ballene mine. Jaja, man må jo beskytte sine kvinner.

Jeg løp ut på dass for å hente litt papir, men når jeg kom tilbake, var den borte. Det likte jeg dårlig, den var jo tross alt på størrelse med en krabbe, og kunne ikke få overleve her inne. Bare tanken på at den skulle krype ned i kjeften på en av oss – særlig Heidi – var kjip nok til at kampmodus ble aktivert. Jeg ba Siv holde et øye med området den sist ble observert i, og gikk ut i gangen for å ta på meg shortsen. Syre og baller, you know what I’m talking about. I et lyst øyeblikk på vei tilbake skrudde jeg på lyset i gangen – og så svinet løpe langs veggen mot et tryggere gjemmested. Den var på størrelse med en liten hund og jeg tok tak i en sko og prøvde å fike den, men den løp bak en ovn og under et liggeunderlag.

På en måte hadde jeg overtaket – jeg visste hvor den var, og den kunne ikke komme seg ut derfra uten at jeg så den. På den annen side – den kunne gjøre om dette til et spill om venting og konsentrasjon, og jeg var trøtt – klokka var tross alt rundt 02:30. Jeg kunne ikke risikere å miste fokus ett øyeblikk – du kødder ikke med en edderkopp på størrelse med en kalv.

På dette tidspunktet var Siv ferdig med matingen, og hun kom ut for å bidra. Jeg holdt fokus på området hvor svinet gjemte seg, og ba Siv hente plast-dingsen vi bruker for å tenne i peisen med. Den gir litt rekkevidde, og små kryp takler varme dårlig. I tillegg skaffet hun meg en sånn Jif mopp-aktig greie, hvor jeg ba henne ta av de myke bitene som samler støv. Jeg trengte store, harde overflater – man må ta de fordelene man kan få når man sloss med et monster på størrelse med Shelob fra Return of the King.

Det ble bestemt at vi skulle sjekke liggeunderlaget og ta bort det, for å fjerne en mulighet for å gjemme seg. Straks vi gjorde det, krabbet edderkoppen litt opp på veggen. Da kunne jeg bruke våpenet mitt – jeg strakk ut tenn-dingsen og fyrte opp, med en viss spenning i kroppen – selv om det ikke ble syre på ballene, snakker vi tross alt om monsteret fra Cloverfield her, og kampen ble hard. Den hoppet ned, den løp avgårde, og jeg kjempet heroisk med mopp og flammekaster. Jævelen var rask, men til slutt måtte den gi tapt for temperatur og skvising ved hardplast.

Sin siste tur fikk den ned gjennom dassen pakket inn i papir. Litt gira gikk vi tilbake for å legge oss.. vel vitende om at der det er én, kan det være flere..