Neida, vår koselige, utvannede form for kristendom er da bare moro. Ingen der som ville finne på å gjøre noe galt, eller å misbruke tillitten til de fromme lam som gjerne vil fortjene en plass i himmelen? Vår lille smeltedigel av diverse former for overtro er da bare en styrke for samfunnet?
Samme dag som det kommer frem at datteren til en SV-politiker tok sitt eget liv etter å ha fått ganske standard svar på personlighetstesten til de livsfarlige gærningene i scientologi-kirken, kommer det frem at Bibelselskapet oppfordrer givere til å testamentere formuen sin til dem. De tar seg til og med bryet med å sende ut et ferdig oppsett, slik at man bare kan fylle ut prosentandelen av formuen man ønsker å gi! Alle vet at dette foregår, og alle vet at diverse menigheter og sleipe prester rundt omkring skor seg godt på naive folks håp om å komme inn i himmelen. På tide å skille kirke og stat for godt!
4 kommentarer:
Problemet med å skille kirke og stat er faren for en ytterligere polarisering når kirkens mørekemenn velger egne representanter og standpunkter i betente politiske saker.
(Man kan i teorien si farvel til kvinner representert i presteskap osv, og muligens gå tilbake til et middelaldersk burka-samfunn internt...)
Er enig rent prinsipielt, men synes kanskje tidspunktet er feil. Mener at dette burde gjøres når kirkens makt og antall representanter (sauer) er på et absolutt minimum.
Skjønner hva du mener, men er uenig; Religion er en personlig sak, og organisert religion har absolutt ingenting med staten å gjøre. De skal ikke ha noen innflytelse på politikk i det hele tatt, med et tvilsomt unntak for at de skal få lov til å uttale seg rundt religionsfrihet.
På samme måte som at jeg synes staten skal blande seg minimalt inn i folks privatliv og bedrifter, synes jeg også staten skal holde seg unna religion. I vår tid er kirka noe "koselig" som folk dukker opp i for bryllup, dåp og begravelse (++) - antallet mennesker som går dit for å få moralsk veiledning er heldigvis mindre og mindre. Vil ikke kirken ha kvinnelige prester? Fint for dem. Vil de ikke ha homofile prester? Neivel. De må fortsatt følge loven, og så lenge loven forbyr dem å diskriminere - sucks to be them. Absolutt alt et menneske gjør i dette landet skal være underlagt norske lover, uavhengig om de kaller det patriotisme, sivil ulydighet eller religion. Setter de gud eller noe annet over loven, vil de også måtte være forberedt på å ta konsekvensene.
Så, igjen, kirka ut av staten, staten ut av kirka - tro er en privatsak, og hvis folk trenger et sted å gjøre det, får de bygge kirkene sine selv.
Fint resonnement det, og fortsatt enig i selve prinsippet.
Men sammenlikner vi oss med land vi gjerne ofte gjør (først Sverige og deretter Amerika), tyder alt på at et totalt frislipp av religion fører til sterkere polarisering, segregering, og at religiøse verdier til syvende og sist påvirker politikk enten man vil eller ikke.
Krf er nok så lite i Norge i dag fordi ingen "bryr seg". Dersom det legges til grunn for et rent skille, vil dette fungere som incentiv til å forsterke kristne politikeres makt. Med andre ord, Krf vil oppnå større tilsluttning, større innflytelse, og antageligvis flytte seg til venstre for sentrum, og dermed forsterke det røde, sosialdemokratiske Norge.
Med andre ord; jeg tror tanken er bra, men at man vil oppnå det stikk motsatte av ønsket hensikt. Det finnes dessuten ingen gode og spesifikke empiriske eksempler på at et skille mellom kirke og stat IKKE skaper skjerpet og uheldig politiske omveltninger.
Totalt frislipp av religion vil påvirke politikk? På hvilken måte er ikke religion fri i Norge i dag? Vi har religionsfrihet, folk tror akkurat hva de vil, og det må de gjerne fortsette å gjøre. Men for meg er religionsfrihet helt uforenelig med at en spesifik religion (protestantisk kristendom) skal presenteres som den "offisielle", stats-sponsede utgaven her på berget. Frihet til å velge religion - eller enda bedre, frihet FRA religion - burde være en grunnleggende menneskerett, og stat og kirke er og burde være to helt separate domener.
Staten handler om å opprettholde lov og orden, om å sørge for å ta vare på de som ikke kan ta vare på seg selv, og å legge forholdene til rette for at folk skal kunne leve etter sine egne drømmer og idealer.
Kirken spesielt, og religion generelt, handler om frykten for at døden er slutten på vår eksistens, og behovet for å tro på noe "mer" enn oss enkle primater av en rekke psykologiske årsaker. Den spirituelle agendaen til kirken er sikkert for mange fylt med gode intensjoner, mens mange av oss andre er skeptiske til at våre moralske kompass skal styres av ignorante ørkenbønder som ikke hadde peiling på verden rundt dem selv for 2000 år siden, og mye mindre i dag.
Dette er to helt separate domener, som ikke har noe med hverandre å gjøre. Staten har ingen business med å fortelle meg hva jeg skal tro eller mene, hverken om politikk, programmering eller religion. Religion har ingen business med lover og regler, med forskning, med medisinsk utvikling, eller noe annet som handler om andre ting enn deres blinde tro på Sky-Daddy som hører alt de tenker og mener at akkurat DE er unike i hele universet.
Det er altså ingen prinsipiell grunn til at det skal være noen kobling mellom stat og kirke, noe jeg tror vi er enige om.
KrF har klart å marginalisere seg selv av mange grunner; Det er alltid slitasje å være i regjeringsposisjon, og de ble ikke hjulpet av at trekløveret Bondevik, Svarstad Haugland og Høybråten klarte å gjøre seg historisk upopulære til tross for at landet faktisk gikk veldig bra med deres regjering. De vil helt sikkert øke i oppslutning igjen, uavhengig av om statskirke-debatten fortsetter.
Det er dessverre et faktum at trusselen fra ytre religiøse fundamentalister (i vår tid sterkest representert ved ekstremistiske, fanatiske muslimer) gir folk inntrykk av at det eneste svaret kan være at vi selv blir mer fundamentalistiske i VÅR religionsutøvelse. De roper på Muhammed? Da får vi bare rope enda mer på Jesus! Det er på tide at det kommer frem i denne debatten at det finnes et annet alternativ, og det er å slutte med denne barnslige "Min frelser er bedre enn din frelser"-greia, og annerkjenne at vitenskap, logikk og sivilisasjon er bedre for oss alle sammen som helhet. Dessverre er det fortsatt mange som tror at ateisme er forkledd satanisme; Jeg tror en del mennekser ville ha snudd hvis de så at ateisme faktisk handler om vitenskap, og det å forholde seg til det man VET, det man kan BEVISE, og det man kan forstå. Når man ber noen om å tro blindt, ber man dem samtidig om å skru av all kritisk sans, og å gi opp å prøve å forstå. Av denne grunnen er jeg helt enig med Dawkins m.fl. som påpeker at religiøs oppdragelse i praksis er barnemishandling.
Uansett - mitt argument over kan oppsummeres som at det ikke finnes noen prinsipiell grunn for at stat og kirke skal ha noen formelle bånd. Er det da riktig å la være å gjøre det som er riktig fordi det muligens kan ha noen få negative konsekvenser på kort sikt? Folk vil fortsatt ha retten til å tro hva de vil. De må bare forstå at det ikke er synonymt med at de også har rett til å prakke det på hvem som helst.
At det ikke finnes bevis for at noe (et skille mellom kirke og stat) ikke får negative konsekvenser, er ikke det samme som at det finnes beviser for at det ville få det. De kristne liker å fremheve at all moral kommer fra bibelen; Allikevel har jeg voldtatt færre (dvs. 0, for å være spesifik) smågutter enn den gjennomsnittlige katolske prest. Som ateist burde jeg ikke ha noen moral i det hele tatt, enda går mine verste ugjerninger så langt ut på å kjøre for fort - noe bibelen ikke sier så mye om. Man kan ikke rent logisk sett bevise et negativt utsagn. Jeg tror at vårt samfunn vil være modent for et skille av kirke og stat, men at det ikke vil skje uten samfunnsdebatt, og at vi i vår alderdom kan få gleden av å oppleve et samfunn der religion virkelig ER valgfritt, og ikke noe staten har noe som helst med å gjøre.
Legg inn en kommentar