Dødsstraff, islamofobi og terror

Har ikke blogget på en stund, men nå er det på tide å pisse litt i brønnen igjen. Skal vel litt til å bli landets minst populære menneske for tiden, men jeg kan jo satse på andreplassen.

Alle vet hva dette gjelder: En gal ekstremist detonerte en bombe i regjeringskvartalet og skøyt folk på kaldeste vis på AUF-samlingen på Utøya. Jeg er direkte imponert hvis noen ikke har fått med seg dette i skrekkelig detalj. Det har vært overalt, 24 timer i døgnet, siden det skjedde. Anders Behring Breivik (heretter ABB) tar sin plass i historiebøkene ved siden av Vidkun Quisling, Arne Treholt (enn så lenge) og Tommy Steine. En grusom massakre – intet mindre enn en nasjonal tragedie. Det tipper jeg de fleste av oss er enige om.

(MERK: Etter noen kommentarer, vil jeg påpeke at det å inkludere Tommy Steine i samme bås som ABB, Quisling og Treholt er en såkalt flåsete kommentar. Det er noen av dem på denne bloggen, om ikke i akkurat dette innlegget. At JEG liker Steine like lite som de andre nevnte, betyr ikke at han bør rangeres som en landsforræder. Enda.)

I ettertid har Norge stått frem fra sin beste side. Det er i hvert fall det Norge gjør sitt aller beste for å si fra om. Vi står sammen! Sjekk VI er fulle av kjærlighet, a! Ingen skal slå vårt BADASS blomsterhav!

På generelt grunnlag, lenge før denne tragedien, var jeg ganske kvalm av den norske selvgodheten. Jeg skal ikke gi Gro skylda for hele greia, men hun satt egentlig ganske greit ord på ting – “Det er typisk norsk å være god”. Jepp, vi er nemlig bedre enn de andre. Husker dere 9/11? George W. Bush – “We’re gonna hunt you down”. Norge, 22/7? Jens Stoltenberg – “Svaret er enda mer demokrati, mer åpenhet”. Jess. Vi er bedre mennesker. Vi er et lite land, men hvis bare alle de store landene hadde sett på oss, så hadde det vært fred i verden!

Glemt er politikere som tar bilde av folk i dusjen, monstermaster og oljefondet. Vi er de nye blomsterbarna. Norge er verdens hippie, bare nydusjet og i moderne klær. Vi vet best. Hei, stormakter, kom hit og lær. Peace and love.

På twitter og andre sosiale medier går folk nesten over lik for å fremstå som de største menneskene. Vi vender det andre kinnet til og blir helt varme inne i oss når vi får høre på nyhetene at utlendingene synes vi bare er SÅÅÅ supre. Yes! Og så alle de som mistenkte muslimer til å begynne med! Ha! In your face, rasister! Og regjeringen, hvordan de har håndtert dette! Utrolig bra! Og vi vil ikke ha dødsstraff for svinet, for vi er de mest siviliserte EVER! Norge er Jesus i nasjonsform.

De fleste synes dette er kjempebra, skal man tro Facebook-gruppene og sidene som dominerer alt som er. Akkurat som når pelsdyr led, Maria Amelie ble utvist og talløse andre eksempler. Jeg har ofte lurt på hvor dypt det egentlig stikker for det store flertall. Mye er nok tilbake til normalt i løpet av et par uker. Frem til da må jeg finne meg i å være veldig annerledes.

Dødsstraff

Som en på twitter sa – “De som ønsker å endre loven så ABB kan få dødsstraff, har faktisk ikke skjønt NOEN ting”. Ok, hva med meg som alltid har vært for det?

“Oi”, sier den sjokkerte leser, “er han det? Og jeg som trodde han var for en sivilisert rettsstat! Så forfederlig!” – det neste man hører er et “klikk” i det vinduet blir lukket og bloggen mister enda en av sine få lesere.

Ja, jeg er for dødsstraff i veldig spesielle tilfeller. Kan det bevises bortenfor enhver tvil at et menneske har krysset en viss grense (jeg vil nødig alene definere den grensa, men ett sted går den), så fortjener det mennesket ikke å leve på mine skattepenger i et komfortabelt fengsel i noen år for så å gå fri pga. god oppførsel. Voldtekt og drap på barn er et område som er på vei inn i dette territoriet. Massedrap også. Forræderi. Jeg synes det var riktig at Quisling ble skutt i sin tid. Så ja, på ett eller annet punkt mener jeg at de straffene vi har i Norge ikke er strenge nok. En del er bekymret for at vi ville slutte å være en rettsstat dersom vi innførte dødsstraff. Dette er jeg åpenbart ikke enig i – rettsvesenet ville fungert som nå, men med et ekstra straffalternativ i ekstreme saker. Jeg snakker ikke om en usivilisert øye-for-øye-praksis. Jeg vet anti-dødsstraff-forkjemperne mener at alle som er uenige med dem er primitive barbarer. Det er nemlig greit å sette folk i bås når man er på den siden.

For de av dere som har overlevd frem til nå, vil jeg dog påpeke følgende punkter:

- Nye lover kan ikke innføres med tilbakevirkende kraft. Om vi så hadde innført dødsstraff, kunne ikke det ramme ABB. Dette er jeg klar over og støtter fullt ut.

- Dødsstraff er en meget endelig greie. Jeg ville derfor ha krevd ekstrem sikkerhet for at den dømte var skyldig bortenfor enhver tvil.

- Jeg har ingen tro på at det er realistisk at Norge kommer til å innføre dødsstraff i min levetid, eller noensinne. Jeg er klar over at jeg er i et forsvinnende mindretall.

Fortjener ABB å dø for det han har gjort? Jeg mener ja, men det kan ikke skje fra statlig hold. Kommer jeg til å gjøre noe med det? Selvfølgelig ikke. Blir jeg overrasket om noen tar initiativ og knerter ham i fengselet? Næh.

Islamofobi

Dette er ikke noe begrep som har blitt født i forbindelse med terroren fra ABB, selvfølgelig, men det er i vinden som aldri før. En del medier, både i Norge og utlandet, var raskt frempå med å spørre om det kunne være muslimer som sto bak – også etter at Utøya-angrepet ble linket til eksplosjonen. Så kom det frem at en norsk, blond nordmann sto bak, og da løp rasistene og gjemte seg, mens deres motstandere hoppet frem og proklamerte en evig seier for antirasismen og at muslimer aldri er farlig og at “The Religion of Peace” er uskyldig for alltid.

Islamofobi betyr rett og slekt “Irrasjonell frykt for Islam”. Det finnes helt sikkert en del mennesker som har det. Men jeg vil påstå at det også er mengder av grunner for helt rasjonell skepsis til Islam. Dette handler ikke om rasisme, som er en ganske primitiv overbevisning om en forgrening av geners fortreffelig over en annen. Det handler heller ikke om individuelle muslimer, som er mennesker helt på linje med oss fantastiske nordmenn. Dette handler om radikal islam, om fanatikere som setter religion foran nasjonale lover, som praktiserer jihad, og som er en reell fare for verden – om enn i relativt små doser.

Som ateist er jeg nemlig sterk motstander av religiøse mennesker som lager lover og regler for andre basert på irrasjonelle dogmer og primitive ørkenmyter. Islam er en av de største synderne her, sammen med den katolske kirke. De har et kvinnesyn fra middelalderen, hvor det er helt greit for en far eller bror å kaste syre i ansiktet på eller drepe sin datter/søster fordi de ikke liker hvem hun henger sammen med. Homofile er fritt vilt. Menneskeliv er lite verdt målt opp mot profeten.

Nei, det som skjedde i Oslo og på Utøya hadde ikke noe med Islam eller muslimer å gjøre – bortsett fra at det kom fra motsatt side av spekteret, da ABB forsøkte å ramme de som han mente har drevet med masseimport av muslimer. Det er ingenting som peker på at Al-Qaida hadde betalt ham eller noe sånt. Kun 9 mennesker ble drept og 30 skadd av islamister fredag 23/7 – i Nigeria og Pakistan. Dette har vi naturligvis ikke hørt noe om her hjemme, da nyhetene har handlet om vår egen tragedie 24/7. Og det er greit. Men det går knapt en dag ute i verden uten at islamister dreper noen i terrorhandlinger. Sjekk denne listen for en viss oversikt. Jepp, den siden er også drevet av folk som er ganske langt ute på anti-islam-vingen, men det skal ikke mer enn et Google-søk til for å bekrefte at hvert punkt på lista er reelt. Radikal Islam ER et problem. Ikke i særlig grad her hjemme, men det kan bli det hvis vi fortsetter vår skinnhellige vandring mot Kardemommeland og er helt blinde for hva ekstrem fanatisme kan føre til.

Jens

Det er sikkert ingen hemmelighet at jeg ikke er noen fan av Jens Stoltenberg og hans partifeller i AP. Jeg kan også si at jeg helt ærlig tror at det som (vanligvis) foregår på Utøya under AUF-samlingene ikke er så mange hakk fra hjernevasking. Det betyr selvfølgelig ikke at jeg synes at noen av dem fortjente det som har skjedd, langt ifra. Politiske motstandere har livets rett og skal få kjempe for sin sak. Selv om jeg ikke synes at en opptelling av rasshøl alltid er riktig måte å bestemme retning for landet, er jeg faktisk for demokrati og menneskerettigheter. Så er det sagt.

Men jeg synes det blir litt mye av det gode når folk stresser om kapp for å lovprise Jensemann, regjeringen, konge- og kronprinspar osv. Jada, Jens har taklet det bra. Han dukket etterhvert opp fra bunkeren sin og har holdt noen gode taler, og har virket samlende. Men har han egentlig gjort noe som ikke alle andre i hans posisjon også ville ha gjort? Hvis det hadde vært Erna eller Siv eller Liv-Signe som var statsminister, tror du ikke de ville gjort akkurat de samme tingene? Hvis ikke, tenk gjennom dine egne fordommer. De har gjort det som er nødvendig, de har hatt bøttevis av rådgivere og taleskrivere som har sørget for at de riktige tingene har blitt sagt og gjort. Jeg tviler ikke et sekund på at Jens var oppriktig der han gråtkvalt fortalte om forholdet til flere av de døde under minnestunden, men jeg tviler heller ikke et sekund på at det i bakhuet på dem svømmer et lite ord. “Valgkamp”. Og de vil gjøre sitt beste for å bruke dette, og samtidig få det til å fremstå som at de ikke tenker på det i det hele tatt. Martin Kolberg er en kald fyr som garantert har ting på gang. Jepp, jeg er kynisk som bare faen, men jeg kan love deg at det er han og hans folk også.

Nå som Jens seiler opp til å bli den neste paven glemmer vi vel lett monstermaster og en liten episode der han ba Hans Majestet Kong Harald holde seg unna når medaljer skulle deles ut til soldater som hadde kjempet for sitt land for noen måneder tilbake. Det er kanskje en klisje, men soldatene går i krigen for “konge og fedreland”, ikke for “Jens og Arbeiderpartiet”. De som nå plutselig fremhever ham som den sterke lederen som gjør alt rett og står som et symbol på vårt perfekte folk, har imponerende dårlig hukommelse.

Norge

Vi har fått høre både at “Dette kommer til å forandre Norge for alltid!” og at “Vi skal ikke la dette forandre Norge!” en del i det siste. Nå skal vi nemlig få mer demokrati, hva det nå enn betyr i praksis. Kanskje vi skal stemme oftere?

Fakta er vel dessverre det at nå og i en tid fremover, vil media, Facebook og lignende domineres av “Feel the love”-folkene som vil stå sammen og synge Kumbaya. De som rett etter eksplosjonen i Oslo hetset utlendinger ligger lavt og er ikke en del av Perfekte Norge. I Perfekte Norge står vi med rosene – Arbeiderpartiets symbol – hevet og smiler selvgode, vel vitende om at andre land skulle ønske DE fikk sine egne psyko-terror-angrep sånn at de også kunne bli Perfekte som oss.

Jeg skal gi meg nå. Jeg vet jeg får en del pepper for dette, og en del av det er sikkert fortjent. Skal dere være skremt fordi en av deres landsmenn ikke tar avstand fra absolutt alt ABB sto for? Kanskje. Hitler var en forferdelig type, som sto bak grusomheter som hadde vært vanskelig å fatte om de ikke var en del av vår historie. Likevel gjorde han og nazistene noen gode ting midt oppe i all ondskapen. Eller skal vi kanskje alle sammen begynne å hate motorveier fordi nazistene var gode på infrastruktur?